Nøtteknekkeren i Sandnes kulturhus

Min mor,min søster og jeg var i dag og så balletten Nøtteknekkeren av Pjotr Tsjajkovskij i Sandnes kulturhus. Det er for meg litt uklart hvem som egentlig fremførte balletten. På sidene til kulturhuset står det at det er produksjonskompaniet «Classic show entertainment», og at disse igjen presenterer St. Petersburg Classical ballett theatre. Bildene som er på Sandnes kulturhus sine hjemmesider er heller ikke hentet fra forestillingen de selv presenterer. Og truppen som har forestillingen har omtale på engelsk på wikipedia, men ikke på russisk. De har flotte navn, men ved å undersøke litt nærmere, ser man at dette ikke er den ytterste eliten av russiske ballettkunstnere. Solistene er knapt å finne ved å søke etter dem på nettet. Dette er ikke kjente navn, dette er det nest beste og kanskje et godt stykke under der igjen også.

Men man skal ikke være smålig. Sandnesfolket går ikke på kulturhuset for å se flott ballett, de går for en kulturopplevelse og er ikke så nøye på kvaliteten. Jeg skriver det i beste mening. Ingen fikk så stor applaus, som hovedpersonen, etter å ha gjort en alvorlig feil og nesten snublet i en liten oppvisningsdans.

Jeg synes det er veldig flott at de setter opp russisk ballett slik at vi får sjansen til å se det også i Sandnes, og jeg er veldig glad mor inviterte meg med på det. Men denne forestillingen her vil nok ikke overbevise noen til å bli svorne fans. Det er også umulig når musikken blir spilt over høytalere, og ikke av levende musikere. Det er som å gå på rockekonsert, og så er det bare CD-platen som blir spilt av, mens musikerne står og hopper på scenen. Det skal væere live. Og for den klassiske musikken, blir det desto viktigere, siden denne musikken virkelig er levende når den blir spilt live. Her er ingen elektroniske forsterkere, eller tekniske hjelpemidler. Her er instrumentene og deres vellyd. Det er slik man blir revet med.

Og da kan man virkelig bli revet med. Tsjajkovskijs musikk er forførende vakker, og dansingen til den har virkelig virkning når den er ordentlig utført. Jeg er russofil, og inhabil med alt som har med russisk kultur å gjøre. På Sandnes kulturhus i dag var det mer norsk kultur, enn russisk kultur. Det var å være litt folkelig velvillig, og godta noe som bare var sånn måtelig greit nok. Det var neppe noen som ble berørt og beveget av musikken og dansen i dag. Jeg ble det i hvert fall ikke.

Derimot ble jeg godt berørt av vinen vi drakk før og etter. Det var en riktig trivelig kveld, og min mor og min søster og jeg fikk snakket om mye. Det er også viktig.

 

Posten blir skrevet ferdig senere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s