I dag har det snødd godt. Heldigvis overnattet jeg hos min mor (etter at vi hadde vært på nøtteknekkeren i går), og snilt lot hun meg låne bilen. Det var ingen dag for å sykle.
Det var ingen dag for å kjøre bil heller. Under snøen var flere steder klink is, og brøytemannskapene rakk ikke å brøyte vekk før ny snø var på plass, strø og salt ble også raskt nedsnødd.
Tilfeldigvis skulle jeg kjøre litt bil på jobb også i dag. Mors lille polo gikk fint, den kjenner jeg, og den tripper liksom over isen og snøen. En stor, gammel niseters Mercedes derimot… Jeg spant meg til og med fast på parkeringsplassen. Det er ikke noe jeg sier for å overdrive, jeg sier det fordi det skjedde.
På vei hjem kjøpte jeg ved og grønnsaker. Bare i løpet av de to korte parkeringene, ble bilen helt nedsnødd. På Jærveien stod en bil i veikanten med blinkende varsellys, hadde stått der hele dagen, sa de på gårdsbutikken. Jeg var glad for å komme meg trygt hjem.
Der tente jeg nokså snart opp i peisen. Sånne nedsnødde dager er det tingen å gjøre. Vi i Rogaland er egentlig ikke vant med snø og vinter. Vi pleier å ha den på trygg avstand i fjellene. Vi kan reise til den når det passer oss.
Kanskje tar vinteren kontrollen her etter læren fra Muhammed. Når Rogalendingen ikke kommer til Vinteren, får Vinteren komme til Rogalendingen. I dag har det vært kaos på veiene, og glede i heimene.
En helt grei blogg 
Hei Eivind. Jeg googla kafffekvern, kom inn på denne bloggen, syns den var festlig skrevet og trykket litt videre, og så ser jeg et kjent fjes! Så utrolig festlig blogg! Du er nå deg selv veldig lik.. hvem ellers skulle du være lik.
Solveig (IAESTE)
Det er helt sant. Jeg har ikke forandret meg noen ting disse 15-20 årene, det er verden som har forandret seg. Den har til gjengjeld forandret seg helt kolossalt. Ganske annerledes enn det jeg er vant med. Men noe er forandret til det bedre, for eksempel er det blitt mye lettere å drikke skikkelig mye skikkelig god kaffe. Det var et smart søk du fant bloggen på. SKjønt, hvem kunne gjette det var interessen for kaffekvern som skulle bringe oss i kontakt igjen?
Jeg skylder deg forresten en million, men jeg tror jeg må si det var overilet av meg å love deg den. Det er helt urealistisk at jeg skal få en million å gi bort. Jeg husker ikke heller hvorfor jeg plent skulle gi deg en million, men jeg husker det var skikkelig gøy den tiden der, og at det var skikkelig gøy med deg, så det kunne jo være grunn nok, når man blir litt overilet.
Du må hilse Espen! Han så jeg av og til mens jeg ennå bodde i Bergen, han på vei til havforskningsinstituttet, jeg på vei til jobb. Han hadde ikke forandret seg han heller. Det er bare verden. Den forandrer seg til det ugjenkjennelige, mens vi andre er akkurat som før. Det var veldig kjekt å høre fra deg!