Sjokoladetur uten sjokolade

I dag reiste vi til Ølberg. Mor og jeg. Olia var hjemme. Det har blitt en liten juletradisjon, som det er en tradisjon enhver liten ferie, jeg må alltid ut og bevege meg litt. I julen passer det å reise til stranden. Da passer det å reise med mor, som har bil og mat, og er godt selskap.

«Skal det være en sjokoladetur?», spør hun i tekstmeldingen hun svarer med. Det skal det, det skal ikke være langtur, men kakao er godt, så det skriver jeg i svarmeldingen. Og siden det for meg har vært en stund siden frokost, smører jeg meg også niste. Sulten blir man alltid.

Så kommer mor og henter meg. Vi kjører ut til Ølberg. Hun har med rikelig med kakao, men ikke noe sjokolade. Derimot har hun med fylte horn, og boller. Hun forsøker seg med en svært søkt forklaring, om at sjokolade hører til kaffe, boller til kakao. Det er riktig at boller hører til kakao, men sjokolade hører også til kakao. Særlig ute på tur, der sjokolade hører til uansett.

Som det så ofte skjer med meg slår sulten til før turen kommer i gang. Var det opp til meg, begynte vi på nisten i bilen, på vei ut. Da vi var kommet frem, var det allerede lite å vente etter. Det var bare å komme seg litt ned på knausene på Ølberg, og komme i gang.

Særlig kledd var vi ikke, særlig ikke jeg. Som så mange, mange ganger før var jeg lurt av temperaturen hjemme på Ganddal, der det var godt og varmt og fem grader. Ute på Ølberg var det vind og kaldt. Vi fant oss litt le, men jeg kunne ikke sitte stille. Som jeg uansett ikke liker å gjøre.

Det er alltid avslappende og godt å være ute i naturen. Steinene var glatte etter regn, så vi fikk også prøvd oss litt i gåingen, selv om vi selvsagt ikke gikk langt. Da det ble for vått og kaldt den ene plassen vi rastet, pakket vi sammen og gikk til en annen plass. Rastet der også.

Her etter hvert syntes nok mor at det ble vel mye rasting, og at det kanskje var på tide å reise hjem. I pøsregnet var jeg etter hvert enig.

Nytt på denne turen var iPhone med instagram, og hvert vårt fotoapparat på hver vår av den, i tillegg til at jeg også hadde med speilreflekskamera. De blir godt dokumentert, disse turene. Jeg skriver dem til og med ut på blogg.

Kvelden avsluttet vi hos Tone, som inviterte til spising av restemat. Hun hadde også rikelig med rester å drikke, så det er riktig å si at vi ble der en stund.

.

20121226-232545.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s