Potjagivatsja vinterstid

Så lenge jeg skriver på iPaden er det tungvint å legge inn lenker til tidligere poster. Poenget er at det på en av øyene i Dnjepr ligger et treningsanlegg. Jeg fant frem til dette i sommer, og koste meg der da. I dag tenkte jeg å finne frem til det også vinterstid.

Om sommeren passer det veldig godt å kombinere med de lange spaserturene mine. På en eller annen måte kommer jeg meg over en av broene, og så har jeg badebuksen med meg og trener i den. Det er fritt og godt her i Stor-Russland. Mellom øktene passer det å ta seg en dukkert og en øl, det er veldig fine greier.

Vinterstid er det naturligvis mindre aktuelt med badebukse. Jeg har ikke all verdens lyst til å spasere rundt med en ryggsekk med treningstøy heller, skjønt, det er en mulighet, skjønner jeg nå. I alle fall hadde jeg tenkt til å løpe att og frem i dag. Så har jeg jo treningstøyet direkte på meg.

Litt ubalanse ble det i dette regnskapet da jeg måtte spise først. Vi var gått tom for mat, Olia og moren måtte ut og kjøpe, og jeg bestemte meg for ikke å vente. Dermed tok jeg metroen ned, for heller å løpe hjem. Tross inflasjonen koster metroen bare to griven, som vi sier det, hryvnaer, som det skal skrives, så det er ikke utgiftene det kommer an på. Det er bare mer behagelig å bevege seg over jorden, og se hva som skjer.

Ganske riktig var treningsanlegget vitalt og levende også om vinteren. Det var markant færre som benyttet turnanlegget, og få som gjorde de populære her nede kroppshevningene (det er det potjagivatsja betyr, å heve kroppen etter armene over en bom), men de andre styrkeapparatene ble godt brukt. En god fyllik så også sitt snitt til å ramle grundig i en ordentlig isdam, og repeterte stygg russisk banning for meg. Som det alltid er her nede, tok det litt tid før han kom seg opp. Men når han først gjorde det, gikk han rolig videre.

Jeg har ikke trent armene i månedsvis, ikke siden sommerferien egentlig, så det var slappe greier. Jeg var omtrentlig sagt tilbake til utgangspunktet fra i fjor. Det flotte treningsanlegget, og jeg kan egentlig ikke utnytte det noe særlig, for jeg får gangsperr med en gang, og klarer ikke ordentlig mange av de øvelsene anlegget inviterer til. Jeg tror ikke jeg får rette dette opp i løpet av bare en uke. Men det er til sommeren det gjelder, da målet som alltid er å komme seg uanstrengt opp fra sjøen til moloene og bryggene på Krim.

Etter å ha trent ferdig så jeg storøyd på dem som badet i Dnjepr. Jeg er selv ingen pyse i badingen, men vinterstid, mens isen ligger på vannene, pleier jeg å vente. Jeg drøyer det til påsken. Her var det kontinuerlig folk som kledde av seg, og slengte seg uti. Alle dukket under og svømte og gjorde det skikkelig, ingen så ut til å anstrenge seg med det. Det ligger i kortene at jeg også må ta en dukkert. Det er bare den haken at jeg har en halvtimes joggetur hjem etterpå. Jeg har ingen bil å sette meg inn i og bli varm i.

Hjemme ventet rikelig med mat. Og her er det ingen overdrivelse å kalle det rikelig. Det var som ville de ta igjen for den litt mangelfulle frokosten. Jeg fotograferte maten, mens bare forretten var servert. Det var kål, gulrot, agurk og tomat, i store mengder, og klargjort for vodka. Jeg vet ikke hva de gjør med den, men de legger det i en slags lake, som passer helt utmerket til vodka. Olia har nemlig funnet ut at jeg har for mye fett rundt omkring på kroppen, og at dette skyldes øl. Det er ingen grunn til å krangle på øldrikkingen, når man kan drikke vodka i stedet. Vinterstid er vodkatid, det er kaldt og surt og snø og slaps. Uten vodka nytter det bare ikke.

Suppe, pølser og stekte egg kom etter hvert, i tillegg til stadig nye rundstykker. Det var så vidt jeg orket å hvile til neste måltid etterpå. Her tuller jeg litt. Jeg ble riktig forundret da de vekket meg for at vi skulle spise enda en gang. Denne gangen var det karbonader og potetstappe, i tillegg til vodkatilbehøret. Etter at vodkaen var drukket opp, fikk mama Irina lurt til meg litt øl også, for hun synes jeg er altfor tynn og at Olia piner meg. Jeg argumenterer ikke mot sånt.

Etterpå ble vi alle tre sittende og legge planer, Olia, moren og jeg.

20130210-220600.jpg

20130210-220611.jpg

20130210-220626.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s