I kveld ble jeg sittende og snakke med moren til Olia. Hun har levd livet gjennom Sovjettiden med forskjellige partiledere, og Ukraina i svært forskjellige tider på bare de par og tjue årene de har eksistert selvstendig.
Hun sa at i Sovjettiden levde de godt. Prisene var i kopek, eller et par rubler, og lønningene var på flere hundre rubler i måneden. Jurij, hennes mann, Olias far, tjente 3-400 rubler, selv tjente hun 1-200. Så kunne de kjøpe poteter til 6 kopek eller 10 kopek kiloen. Kjøtt kostet en rubel eller to.
Nå kjøper de praktisk talt bare kyllinglår, lapki, som de kaller det. Også det er dyrt. Tidene har forandret seg veldig.
Den gang reiste de på ferie til St. Petersburg og Moskva. Flybillettene kostet 17 rubler. De kunne kjøpe sko og kjoler og alle slags klær. Hun sa at vi levde som dere lever i Norge nå.
I dag koster en kjole for barn 1700 griven. Det er det dobbelte av det hennes mann offisielt tjente som lege. Støvletter koster 800 griven, eller hryvna, som det strengt tatt skrives på norsk. Dette er klær for barn. Kjoler og støvletter for voksne snakker hun ikke om en gang.
Hun sa at hadde det ikke vært for Olia som kan hjelpe, er det ikke lett å skjønne hvordan det skulle gått.
På 90-tallet var det veldig vanskelig, sa hun. Det eneste som stod i hodet på henne var hvordan de skulle få skaffet nok mat til seg og ungene. Hun sa de måtte selge bilen, i Sovjettiden hadde de hatt bil, men nå måtte de ha mat.
Denne tiden var den vanskeligste av alle, sa hun.
Hun sa mange forskjellige ting. Også ting jeg ikke har skrevet ned her.
En helt grei blogg 