En romantisk rusletur i Kiev på Valentinsdagen

Valentinsdagen er merkelige greier. Jeg har skrevet om den på poesibloggen, i forbindelse med et Valentinsdikt jeg skrev. Vi feirer en katolsk helgen som sannsynligvis aldri hadde noe kjærlighetsforhold til noen kvinne, og som vi for øvrig vet svært lite om. Det er handelsstanden og internettet som drar nytte av den, ved å stimulere folk til å kjøpe gaver og kort, og ved å skaffe seg oppmerksomhet med alt som har med Valentinsdagen å gjøre. Jeg tenkte på det i dag, i enkelte engelskspråklige land går det ikke an å si «merry Christmas» til hverandre, man må si «happy holidays». Valentinsdagen er så fjernt fra sin opprinnelse at den umulig kan virke støtende på noen.

Uansett, jeg forsøkt så godt jeg kunne å bruke valentinsdagen som påskudd for å få kysse litt ekstra på min kone. Men hun gikk ikke på den, kjente ikke til dagen og brydde seg ikke om den. Vår dag har vært like uavhengig Valentinsdagen, som alle andre dager uavhengig andre helgensdager.

Vi gjorde likevel noe romantisk. Det var Olia som ville ut «og rusle litt på gaten», og kanskje spise en businesslunsj på restaurant. Businesslunsjer er mye billigere enn andre måltider, så det må ikke forveksles med businessclass på fly.

Rusleturen fulgte fotsporene til viktige turer vi før har hatt her. Det gjelder særlig de for fire år siden, da vi traff hverandre. Tilfeldighetene ville at jeg skulle på i Lecu Ukrainka 7, mens hun bor i nummer 11 i samme gate. Vi var bare noen hundre meter fra hverandre. Så da vi møttes første gang, gikk jeg utenfor blokken der jeg bodde, mens hun gikk nedover den brede hovedgaten mot sentrum av byen. Nå fikk jeg spørre hva hun tenkte og følte, som vi har snakket om så mange ganger før. Det var aldeles fjernt at det skulle bli oss. Hun sa at mens hun gikk, så tenkte hun på at hun hadde tatt på seg altfor lite klær, og at det var kaldt. Jeg tenkte at jeg måtte se litt distrahert ut, slik jeg har lært det av Rowan Atkinson i hans glimrende sceneshow fra rundt 90-tallet.

Da vi kom til enden av Lesu Ukrainka, gikk vi opp Sjovkovitsjnaja, der vi også har våre minner og historier. Her hadde vi vår første store krise, et par dager etter vi hadde møttes, og her bestemte vi oss for at det måtte bli kjærlighet eller ingenting. Det var ordentlig melodramatisk, Olia hadde et ærend i banken, og satt der og gråt. Jeg hadde en annen avtale, og skulle på teater. Jeg husker jeg måtte løpe fra Olia i maksfart for å rekke teateret. Dette var fredagen. Søndagen var vi ordentlig sammen.

Det er fire år siden nå. Olia gikk og viste meg bygninger, forklarte når de ble bygget og hvor mye de koster. Det er ingen tvil om at hun liker de gamle bygningene best, og det er ikke vanskelig å være enig.

Under Kiev sentrum er det som kalles «Metrograd». Det er et kjempestort handlesenter under jorden, man tror man skal i undergang for å gå over gaten, men så er man fanget, særlig hvis man går der med en kvinne, og dette er Olia. Vi var der lenge.

Så gikk vi fra det som før ville være fra asken til ilden, fra kjøpesenter til garnbutikk, men denne gangen var det helt greit, siden jeg hadde iPaden med. Jeg kunne sette meg ned på en stol, og lese avisen.

Vi var derfor veldig godt fornøyd begge to da vi gikk på persisk restaurant like ved. Der kostet 3-retters middag den nette sum av 45 griven, så vidt 40 kroner, og man fikk et glass kompott på kjøpet. Etter glasset med kompott, kjøpte vi øl til under 20 kroner. Vi var veldig lykkelige.

Finalen var når Olia etterpå ville ta bussen. Vi har ikke kjørt buss i Kiev på lenge. Det føltes unektelig litt rart å løpe etter en buss, når vi ikke skulle noe bestemt sted, men det var akkurat det vi gjorde, for det kom akkurat en buss. Den kjørte vi bortover mot stasjonen, der vi gikk opp og rundt langs den botaniske hagen ved universitetet. Den gikk vi oppover et stykke, før vi satte oss på en Marsjrutka og kjørte hjem. Med 2 kroner billetten kan man unne seg slike luksusturer. I Norge ville det være dumt å gjøre noe sånt.

Men i Kiev var det en helt naturlig del av en hyggelig rundtur på det som bare var en vanlig dag for oss.

20130215-222509.jpg

20130215-222518.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s