Ingen ferie på Tanya i år

I dag kjøpte jeg flybillett til Kiev. Jeg reiser søndag 23. Juni med tidligste morgenfly, og er i Kiev i åttetiden denne kvelden, etter en lang mellomlanding i Riga. Det passer meg veldig bra å reise akkurat denne dagen. Jeg får en fin St. Hans med min mor, hun lager rømmegrøt, det blir spekemat, og det blir helt skikkelig. Så kan vi slappe av lørdagen, og jeg altså reise søndagen. Olia reiser allerede nå på søndag.

Olia skal altså være i Ukraina med familien sin i to uker før jeg kommer. Hun tenkte derfor at hun kunne ta dem med til en ordentlig ferie på Krim, så også den lille familien på tre skulle kunne få fri fra hverdagen sin. Lille Tais har ikke sett havet i sitt liv, og verken søster Tanya eller mama Irina har hatt ferie siden Olia og jeg giftet oss i 2009. Det kunne saktens trenges.

Så etter å ha ruget på forslaget en halv dag snudde de seg rundt. Moren ringte til Olia på Skype, det blir ferie i 14 dager, de reiser alle fire til Eupatoria. Da får det heller våge seg at min ferie til Kiev blir utsatt noen dager, de skulle komme tilbake 26. Juni. Kanskje kunne jeg få nøkkelen eller ting kunne ordnes kreativt, men det var jo ganske opplagt at alt ville bli tungvint. Det enkleste ville bare være å la meg komme ned litt senere.

Det skulle jeg klare. Olia var overlykkelig. «Jeg blir jentunge igjen», strålte hun. Mor og jeg og Tanya og Tais i Eupatoria, det er favorittstedet vårt. Olia vil også gjerne ha meg ned dit, men jeg foretrekker Alusjta på sørsiden av fjellene. I Eupatoria er det steppeland, altfor flatt for meg. Det hadde vært alle tiders om de hadde fått til denne ferien. Tais har ikke engang kjørt ordentlig tog. Olia og jeg snakket om hvem som skulle ligge hvor, hvem som skulle finne leilighet i Eupatoria, hvordan de skulle spise mat, hvordan alt skulle gjøres.

Olia gledet seg veldig. Togbillettene var kjøpt, fire billetter fra Kiev til Eupatoria.

Det var bare det, at Tanya hadde ikke bedt om ferie ennå. Uten å ha hatt en ferie på fire år, og kanskje vel så det, skulle det kanskje være mulig å anta at dette skulle la seg løse. Det var snakk om 14 dager. Tanya er tanntekniker.

Så kom den triste beskjeden fra Olias mor. Tanya hadde ikke fått ferie, det var for kort varsel. Togbillettene var allerede vekslet inn. Det er ugjenkallelig.

Dermed er det også i år bare Olia av familien Iurzhenko som får reise til Krim. Hun gjør det med meg, som jo er hyggelig nok, særlig for meg, men også for henne. Det er likevel noe eget å gjøre det på sin egen måte, sin egen familie. Selv om Olia bestemmer mest hvordan tingene skal være der nede på Krim, har jo jeg også påvirkning, og de går ikke alltid i hennes retning. Dessuten er det hun som må gjøre alt. Hun kjenner tingene best, og vet best hvordan tingene skal løses.

Det hadde vært veldig kjekt for Olia å få vært der en gang til med familien. Og for familien, vel, vel, vel, det ble ingen ferie i år. Men kanskje til neste år. Som Godot kanskje kommer i morgen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s