20 års jubileum for MP Tropp 3, kull 93, Vatneleiren

Vi var blitt 20 år eldre alle sammen. Det var litt større mager, og litt mindre hår, men ellers var det temmelig det samme. Vi fant alle våre gamle roller, fra det villeste halvåret i våre liv, den gang vi var et par og tjue og avtjente verneplikten i militærpolitiet i Vatneleiren.

Det var litt av en gjeng. Tropp 3 den gang må ha vært noe av det merkeligste de har hatt der inne. Hvordan de ville ha oss til å være MP kan man saktens undre seg over, men vi var også fremragende når det gjaldt, og prikker inn seire i de fleste konkurranser med de andre troppene. Samholdet var også mye sterkere enn hva som må være vanlig i en vanlig tropp som bare avtjener førstegangstjenesten. Jeg tror ikke det er mange andre tropper rundt i landet som feirer 20 års jubileum, og samler en gjeng sånn som oss.

Initiativet lå hos Egenes og Solberg, vil jeg si, med Ressel som en god medspiller når det begynte å rulle på seg. De hadde laget et virkelig bra opplegg, en hel helg. Høydepunktene bare strømmet med oss. Eller hvordan kan det ellers formuleres, når vi kjører inn i leiren, og så er vi der bare, alle 12, som det endte opp med å bli. Det var uvirkelig morsomt. Det var de samme brakkene, så mye likt, og så mye ulikt. Akkurat som oss.

Vi hadde oppstilling ute på plassen. Kledd i det mest militære vi hadde. Solberg og Egenes spilte rollen som befal, stasligere antrukket enn alle, og dessuten med medaljer. Sjelden har et morsommere AVMELDING hvint ut av kjeften fra en kommandant. Vi sto og holdt på å flire oss i hjel, men fikk kraftig melding om å tørke det av oss, for nå skulle vi se skikkelige ut. En umulig kommando.

Da jeg helt merkelig tullet det til med høyre og venstre når det gjaldt venstre om, og som den eneste vendte meg feil vei, så var vi jo enda mer tilbake. Sånn var det jo den gangen også. Vi vant konkurransen i sluttet orden, den gang i 1993, og jeg bidro veldig sterkt til den, siden jeg ble kommandert til ikke å få bli med.

Etterpå var det pizza og øl i TV-stua. Pizzaen var som før. Ølet var selvsagt noe helt nytt og den gang ulovlig. Det var veldig flott gjort av Heimevernet å låne leiren til oss, helt uten vederlag. Det var kjempegreier.

Høydepunkt var det også å sove i kasernen. Jeg klarte aldri å få til sengestrekken den gang, nå skjønner jeg ikke engang hvordan jeg kom i nærheten. Men jeg sov som en stein, jeg sov veldig godt, og det var ganske spesielt å tusle rundt for meg selv i leiren, før de andre våknet.

Vi reiste så opp til Prekestolen. På veien var vi innom Sviland, den forhatte plassen for mange av de verste øvelsene. Der krabber vi rundt i Stridsløype, der gravde vi skyttergraver, også med gassmaske, og det var i det hele tatt et sted å hate maks. Det var veldig forandret der nå, og jeg tror nok de andre var sikrere enn det var dekning for, når de pekte ut stedene vi hadde vært. Men vi fant skyttergroper og vi fant rødfis, så noe rett må vi ha gjort.

Det var en passende utmarsj å gå for oss, fra vandrehjemmet til Prekestolen. Det er bare 3,8 km, og en stigning på cirka 400 meter, det er ikke all verden. Men det er sannelig tungt nok. Nå hadde vi lettere oppakning enn i militærdagene, men mange av oss kompenserte med å ha tyngre kropper. Det sprutet ikke akkurat i frasparkene da vi gikk oppover, men det var heller ikke sånn at noen fikk problemer med pusten. En god soldat taper ikke formen. Og gode soldater var vi, bare vi var det på vår egen måte.

Jeg kan jo her snakke litt for min egen del. Jeg blir veldig ivrig når vi skal slike steder med et tydelig mål, vi skal til Prekestolen, det gjelder å komme dit. Da vil jeg komme dit raskt, alltid nysgjerrig på hva som er bak neste høyde, hva som skjer videre; kort sagt, jeg langet ut. Men i tropp 3 hadde vi marsjmerkekongen, Korporal Askland. En kraftkar av typen det ikke så ut til å spille noen rolle om han hadde sekk eller ikke, og hva som var i den. Ingen går fra ham. Men han og jeg gikk fra de andre. Det kan man trygt si.

Og han gikk fra meg, da vi gikk feil vei, og havnet på høyden over Prekestolen på feil side. Askland lar seg selvsagt ikke hindre av noe sånt. Han ville gått gjennom fjellet, om det skulle være nødvendig. Nå så jeg han forsvinne nedover, og bli stående å tenke ved et veivalg. «Om Askland må tenke, skal ikke jeg gå der,» tenkte jeg. Og gikk rundt.

På kvelden var det fest. Det var skikkelig fest. Vi skulle spise på fjellstuen, men dette var en så herlig gjeng, at vi bare ble enige om å ta det på fellesen, og dermed var det akkurat som om det ikke kostet noen ting. Endelig en gjeng der man slapp å vurdere om man skulle ha et glass vin til eller ikke. Er du i tvil, skal du alltid ha mer vin. Og ikke i glass, men i flaske.

Vi knuste til med 3 røde og 3 hvite, for det skulle være noe fisk til forretten. Siden brøt vi aldri symmetrien. Kjøpte vi en ny rød, kjøpte vi en ny hvit også. Og alltid alt sammen samtidig. De unge vertinnene var jo delvis uvant med et sånt selskap. De ville til og med bytte glass for Tingelstad, fordi det kom en ny type rødvin, og han da liksom måtte ha et rent glass. Tingelstad.

Det eneste problemet var for Egenes og Solberg. De drakk øl. Og det var bestillinger de unge vertinnene aldri kunne huske. Stakkars Egenes og Solberg ble sittende uten øl i flere minutter på det verste. Egenes kompenserte med å drikke vin, hvitvin, men Solberg tøyset ikke med prinsippene. Han satt staut til ølet kom.

Og så var det kaffe og Cognac. Siden alt ble satt på fellesen, bestilte vi bare kaffe og Cognac til alle i hop, uten å regne så nøye på hvem som ville ha. Mye morsom festing går tapt i sånn unødig organisering. Vi skar gjennom. Og rødvin og hvitvin og to øl bestilte vi også. Alt ble drukket opp. Vi skålte for alle. Også for nabobordet. Det var nok folk å ta av, det ble drukket.

Regningen kom på det samme som resten av turen til sammen. Veldig bra prioritering. Det var fest, og da gjør vi set skikkelig. Vi er tropp 3. Det romstrerte en del kreative forslag, som å sette regningen på Smirnes, som var innom i Vatneleiren, men måtte gå igjen og være familiemann, eller på Bergslien, som ikke var med i det hele tatt. Vi tenkte også på å dele regningen på alle 42 i troppen, sånn at ingen skulle slippe unna å betale bare fordi de ikke kom.

I det vi gikk, gikk Tingelstad og kjøpte to vin og 13 jegermeister i baren. Meget smart. Særlig siden vi var 11. Svinnet skal alltid være til riktig side. Tingelstad er gammel fallskjermjeger, så å si. Det var selvsagt ingen sak for ham å smugle med seg vinen og shotsene dit vi skulle være. Lov og ikke lov, det finnes tider da slike spørsmål bare må settes til side.

Det var Quiz. Med all vin, cognac, øl og annet som nå var konsumert, ble det veldig god gang på quizen. Jeg merket at mange av mine svar forbedret seg kraftig når Aakre leste dem opp, og Kummen hjalp Ressel med kreative svar der Ressel bare hadde satt en lang strek. Quizen var smart satt opp, den dreide seg om oss og tiden i leiren. «Hvem fikk skylda for å tulle med senga til hvem det nå var», og «Hvem var det egentlig som tullet med den?» Egenes og Solberg ledet quizen, og var veldig raus og streng med poengene, veldig om hverandre. Sjelden har «poengene satt løst» vært et mer dekkende uttrykk.

Aakre vant. Og mistenkelig nok ble Askland og jeg nummer to og tre. Vi satt alle rundt hverandre. Mistenkelig ofte hadde vi like svar, riktige og gale. Som da jeg først satset på Moen som en som kunne ha tatoveringen til ekskjæresten på seg. Men da jeg så at Aakre hadde skrevet seg selv, tenkte jeg nok at det fort kunne være henne.

Etterpå gjorde jeg et ærlig forsøk på å drikke opp all vinen som var igjen. Askland, Aakre og Ressel bidro seriøst. Det var vanskelig, for vi hadde også øl og cider å drikke opp. Og plutselig ville de andre legge seg. Klokken var fire. De andre hadde gradvis trukket seg tilbake fra totiden av. Det var en kjempekveld.

Det var en sånn kjempekveld og helg at litt over åtte spratt jeg opp igjen. Hva var det nå å sove etter? Det var prekestolhytten, det er kjempeterreng der oppe, sol og varmt og godt. Man blir øyeblikkelig frisk og rask i den luften. Etter en stund kom også Aakre og Strøm (som riktignok ikke heter Strøm lenger, men hun het det da, og det er det som gjelder for oss), og så kunne vi rekapitulere litt. Det hadde jo vært en kjempekveld, som jeg også skrev.

Frokosten var kjempegreier, nytt høydepunkt. Skiver med pålegg, godt selskap, frisk luft, kjempegreier.

Men nå begynte øvelsen å nærme seg slutten. Det var tid for oppstilling. For anledningen Løytnant Solberg leverte den fornøyde troppen til for anledningen kaptein Egenes, og de takket alle av på en veldig skikkelig. Vi er tropp 3. Vi gjør alt skikkelig. Men vi gjør det på vår måte.

Jeg tenker det var mange turister som fikk seg litt ekstra underholdning der vi stod.

Kummen reiste av gårde med buss. Solberg, Tingelstad og Ressel kjørte innover mot Østlandet. Aakre kjørte Strøm og meg ned til fergen, så vi kunne ta den inn til Stavanger og derfra reise videre til stedene langs Jærbanen vi er fra. Sloreby, Lie og Askland var med Egenes i samme ferge. De tre skulle med fly hjem. Egenes skulle sørge for at de fikk en fin tur ut til flyplassen.

Så sånn skilte vi lag. Vi ble enige om at det blir fem år til neste gang. Det var en del av quizen, så det ble fasiten. Det er fem år til, og det blir på Østlandet et sted. 25 års jubileum. Merkeligste troppen i rød berret. Vi glemmer det aldri. Og denne helgen har vi fått nye minner å aldri glemme.

20130609-231037.jpg

Advertisements

One comment on “20 års jubileum for MP Tropp 3, kull 93, Vatneleiren

  1. Karimor sier:

    Fantastisk!! Jeg tror jamen noen av disse staute karene var på besøk hos oss en kveld også – for tyve år siden? Heldige meg som fikk hilse på det som vel må ha vært kremen av norsk ungdom!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s