Liten langtur siste søndag før ferien

I dag gikk jeg tre mil. Olia reiste til Kiev forrige søndag (mens jeg var i militærgjenforening), jeg reiser neste, og innimellom har jeg to uker for meg selv. Det er rolige dager, jeg bytter jobb over sommeren, og har gjort det meste som er å gjøre i jobben jeg har nå. Oppussingen av huset er satt på vent. Det er bare forefallende arbeid i hagen å gjøre. Jeg kan gjøre det når jeg vil. Min tid går stort sett med til å vente.

I dagens moderne verden er det mange fine måter å fordrive tiden på, mens man venter. Det var det også i den gamle. I dag tenkte jeg å gå tur. En alle tiders måte å vente på.

For lokalkjente tok jeg ut til fots, ned langs Stokkalandsvannet, over Tronsholen og til Høylandskirken. Derfra gikk jeg videre langs gamle Ålgårdsveien til Bråsteinsvannet, og på sørsiden av det til jeg kom til Arboreet. Liksom fra siden.

På ørene hadde jeg podcast, In your time, fra BBC, et glimrende radioprogram der britenes beste forskere diskuterer tema innen realfag, historie, kultur, religion og filosofi, med litt flytende overganger. Siden jeg har ødelagt iPhone, ble det miniPad som fulgte meg. Litt stor å ha i lommen, men egentlig ikke noe problem.

I Arboreet stoppet jeg tidsmåleren og GPS, og hadde en vanlig rusletur på kryss og tvers i stiene. Det var en vanlig tur i Arboreet, som når vi kjører dit for å gå tur der. Det blomstret i alle farger der borte, og det var svært mange som hadde tatt turen for å se. De fleste var barnefamilier eller eldre pensjonistpar. Det var bare jeg som gikk alene, med program om britenes glorious revolution på ørene.

Så startet jeg klokke og GPS igjen, og la av gårde på Nordsiden av vannet, langs veien til Sviland. Jeg krysset Ålgårdsveien, og fulgte jernbaneskinnene til Ålgårdsbanen og Figgjoelven til Foss Eikeland. Ved en kulp cirka midtveis mellom gamle Bråstein stasjon og Foss Eikeland stoppet jeg for å spise og bade. Vannet er veldig kaldt til å være sen juni. Men jeg er veldig vant med kaldt vann.

Nisten vil imponere ingen mødre. Det var skiver med brunost og greddar, det imponerer, og det var teen jeg hadde til frokost. Tatt med i samme svarte tekanne som den ble servert i, til frokost. Og så var det «Marie»-kjeks fra Xtra, billigkjeks. Jeg har hatt den med i flere år, men jeg spiser aldri noe av den.

Jeg fulgte ikke jernbanelinjene helt inn, men gikk av ved Sandnes Ullvare, inn i skogen, og over fjellet. Dette er Stokkalandsskogen, Stokkalandsfjellet, den slags. Jeg gikk litt kryss og tvers, oppi der. Men jeg sørget for å holde meg så lite som mulig i bebyggelsen der oppe, jeg gikk i terrenget, klatret over gjerder for å komme meg vekk fra asfalt.

Jeg krysset rett over toppen, og kom ned cirka midt på, litt flott nedstigningsterreng der. Man får nesten klatrefornemmelse, turfornemmelse, selv boligfeltet er bare 20 meter unna. Nede var jeg cirka halvveis rundt Stokkalandsvannet, og fullførte runden mot høyre, samme vei som jeg hadde startet fra. Da jeg kom hjem stod det 28,2 km, 5 timer og 13 minutten. I tillegg kom de 3-4 kilometerne i Arboreet. Det var en rolig og fin rusletur, som passet til sommerstemningen.

Nå skal jeg lage laks, og deretter kanskje skrive litt mer på denne posten. Som jeg nå har gjort.

20130616-160959.jpg

Advertisements

2 comments on “Liten langtur siste søndag før ferien

  1. Evgenia pindas sier:

    Hei! Jeg er også fra ukraina, bor i Bergen i 13 år snart, vi reise til kiev nå på lørdag, og deretter til krim. Kjempe spennende lese din blogg, om du vil kan gjerne ha kontakt med oss:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s