Når man er gift er det gjort, da er det håpløst alene

Olia reiste til Kiev for halvannen uke siden, og på søndag reiser jeg etter. I dag tenkte jeg å pakke lite grann, det vil si, pakke alt i hop for reisen, og i tillegg forberede huset for min søster Tonje og hennes Espen og deres barn skal bo der litt i sommer. Det er ikke så lenge siden Olia reiste, og før jeg giftet meg med henne, så var det jo jeg som måtte gjøre alt husarbeid, skulle det bli gjort. Og det ble av og til gjort.

Men nå flyter det. Nå er det klær overalt. Det er ikke bare alle klærne jeg har brukt underveis, siden Olia reiste, og de jeg hadde på gjenforeningsturen med militæret, det er i tillegg alle klærne jeg har hatt liggende på jobb. Siden jeg løper til jobb, har jeg hatt en del skift liggende der. Nå kommer det alt sammen hjem på en gang. For ikke å glemme sengetøyet.

Jeg stod og så på vaskemaskinen. Det nytter bare ikke. Jeg tenkte å kjøre det alt sammen inn på 40 grader. Men jeg fant ut set var bedre å bare gi opp med en gang.

Nei, så måtte jeg plutselig ut på en avslutning. Den var planlagt og kjent i ukevis, men den føltes likevel plutselig. Flyttet frem en time ble den også. Helt håpløst.

Så måtte jeg gjøre det alt sammen en time raskere. Og jeg som ville hatt store problemer om det var satt av all tid i verden. Å vaske noe var bare å glemme, det ville aldri gå, ikke en gang oppvaskmaskinen var noe alternativ, det gjaldt å få pakket. Herfra til søndag kan jeg bo hos mor, det er jo så å si St hans mellom der.

Men pakking har jeg aldri hatt dreisen på, aldri. Riktignok hadde Olia pakket bagen for meg, pakket og tapet igjen. Det kan kanskje ses som en overdreven velgjerning fra en kone til hennes mann, men det må med i regnskapet at i bagen er det stort sett gaver til Olias familie, hun legger beslag på all min innsjekkede bagasje. Jeg vet ikke hva mitt som er der, om det er noe.

Akkurat det gjør det litt vanskeligere. Jeg vet ikke hva ekstra jeg skal ha med meg, om hun har pakket noe til meg i det hele tatt. Dessuten har jeg noen klær og sånt i Kiev, husker ikke hva. Alt ekstra må jeg ha i håndbagasjen. Det gikk ikke i det hele tatt.

Jeg skulle flytte over til mor, disse  siste dagene før jeg reiser, så jeg måtte ha litt ting der også. Kjøleskapet må tømmes for varer som ikke står seg over sommeren. Jeg må ha med klær, jeg skal sikkert jogge, søppel må  bæres ut. Og så var det denne jobbavslutningen jeg skulle på.

Det gikk jo ikke i det hele tatt. Jeg kom ut for sent, og med for lite, og i for mye kaos. Som vanlig er det eneste jeg får med meg skikkelig de tekniske tingene, mobiltelefon, nettbrett, fotoapparat og ladere, øretelefoner, der er alt på stell. Russisk-norsk ordbok er også med, lesestoff tuller jeg ikke med. Men klærne var i forskjellige poser, blanding rent og halvrent, blanding hva som skulle med hvor, huset er fullt av granbar og klesvask, det ser ikke ut som det er forsøkt å gjort rent, noe det heller ikke er.

Jeg husket å rydde kjøleskapet og kjølerommet for mat som blir dårlig, jeg husket å trekke ut alle stikkontakter, men jeg glemte å gå ut med søpla (der det ligger mat som allerede er dårlig). Og jeg glemte passet.

Det nytter ikke det der. Jeg var aldri noe flink til å pakke for reising, selv før jeg ble gift. Men etterpå nytter ingenting, man blir bortskjemt med en gang, når Olia er borte står huset til forfall, og det samme gjør jeg. Det er som om jeg står akkurat på grensen til at man kan kalle det forsvarlig at jeg blir overlatt til å klare meg selv.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s