1025 års jubileum i Kiev

Da jeg var i Hidropark i går, stod det politifolk på begge sider av veien med 50 meters mellomrom, hele veien over broen til metrostoppet Metro, og videre så langt jeg kunne se, i en retning jeg ikke skulle. Hva var nå alle disse unge politimennene oppstilt etter? eller var det soldater? Var det en spesiell anledning, eller hva?

Jeg spurte Olia om det var noe spesielt, datoen var 27 juni, og hun svarte kategorisk som hun ofte gjør, at det var 1025 års jubileum Ukraina. Det er festligheter hele tiden.

1025 år er ikke et så veldig rundt tall. Men hvem vil være vanskelig, når det er mulighet for å markere lite grann? Jeg har skrevet om Kievs historie i en av bloggens aller eldste poster, fra den gang jeg ikke visste hva dette skulle bli for slags blogg, og ikke hadde anelse om hva forhold jeg skulle få til Kiev, når jeg fant en jente i Kiev og giftet meg med henne. 1025 år tilbake fra 2013 er 988. Det det var det året Vladimir den store tar kristendommen som offisiell religion.

Historien er veldig kjent for alle som er det minste interessert i russisk historie. Den store kongen er på jakt etter en flott religion, og finner det han leter etter i bysants, i Konstantinopel, der kirkene er de vakreste. «Det var som selve himmelen var der inne», eller noe slikt, skal ha vært inntrykket, det er et bevart sitat. Og resten av historien er i hvert fall kjent. Kiev-staten, og det senere Russland, ble kristent, i den russisk-ortodokse kristendom, og religionen har hatt svært mye å si opp gjennom hele historien.

En litt mer anekdotisk variant, som det godt kan være noe i, men som sier mer om de ulike lands kulturer, enn om faktisk historie, er denne. Russerne og araberne hadde valget mellom kristendom og islam. I islam er det forbudt med alkohol. Det er forbudt i kristendom også, men det er det ikke så nøye. Russerne skulle få drikke sin vodka. Araberne kunne ikke drikke, men trengte det heller ikke, for de hadde noe å røyke. Russerne var ikke så nøye på røykingen, og trengte ingen religion som så mellom fingrene på det. Islam forbyr vel all rus, men akkurat denne røykerusen – uten at jeg her har sjekket opp hva som ble røykt – fikk passere.

At det var 1025 års jubileum for kristningen av Kiev-riket forklarer ikke hvorfor det var så mange politimenn i gatene, da jeg gikk der. Forklaringen på det har jeg sjekket opp på internett. Det var Putin som kom på besøk, 27. og 28. juli, i anledning nettopp dette jubileet. Det er jo strengt tatt hans Russland, som er forlengelsen av det riket Vladimir den store styrte over, så det er vel så mye et jubileum for Russland, som for Ukraina. Men det starttet altså i Kiev.

Helt uvitende om det storfine besøket, og ikke heller sikre på om det var noe spesielt jubileum akkurat denne dagen, eller om det bare var en vanlig jubileumsdag, gikk Olia og jeg en av favoritturene våre. TJa, alle turer er jo favoritturer, så det var en setning som ikke innehold så mye. Vi gikk i alle fall ned Lesu Ukrainka, opp Kretsjsjatik, og til den europeiske plassen, der vi like bak finner vennskapsbuen det er mulig å si så mye om. Den symboliserer vennskapet mellom Ukraina og Russland, og er satt opp i 1982, i Sovjettiden.

Det er satt opp noen skulpturer under. Den ene er om fredsavatlen i Pereiaslav, av 1654, en avtale mellom kosakker og russere. Denne skulpturen er i granitt. Den blir dominert av en sovjetstatue i bronse, av sovjetmennesker, som holder Sovjetunionens symbol på vennskap mellom nasjonene høyt til værs. Det viser vel mer enn noe Sovjetunionens og dens kommunismes ublyge makt over historien. Den tar seg bare til rette, i massiv bronse og betong, stort og dominant, ikke åpen for diskusjon.

Olia og jeg var ikke så interessert i dette monumentet, selvsagt. Men det er noen fine teltkafeer der, man får kjøpt øl for en tier, og det er flott utsikt over de nordlige og østlige deler av Kiev, veldig flott over østbredden av Dnjepr. Det satt vi og så på. Jubileum eller ikke.

image

Skulpturen som symboliserer vennskapet mellom Russland og Ukraina, reist i 1982. Selve vennskapsbuen ses ikke så tydelig på dette bildet, men skulpturene under ses godt, og det er de jeg ville fotografere. Her ser det veldig ut som kommunistene setter seg selv opp som historiens mål, de dominerer helt og enser ikke de gamle kosakkene, som står der ved siden av i rød granitt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s