Sensommerlørdag. Og -søndag.

Det er søndag. Det er kveld. Men det er sikkert 20 grader, og i hvert fall varmt nok til at jeg behagelig kan sitte i kortbukse på terrassen. Vi har hatt en kartong vin og en hel ørret å fortære. Vi har et plommetre som aldri blir tomt for plommer. Vi har nysyltet solbærsyltetøy. Akkurat nå har jeg bjørnebær med sukker og fløte, nytraktet kaffe fra en nyåpnet pose, det har bugnet av alt.

 

Store deler av tiden har vi bare sittet på terrassen. Olia og jeg. Hun klarer jo ikke koble av, hun må alltid gjøre noe nyttig. Så hun har lest polsk, det nærmeste hun kommer en fritidsaktivtet. Hun leste i avisen at det var få nordmenn som gikk den yrkesvei hun har valgt. Så antok hun at de ledige jobbene da vil bli tatt av polakker, og tenkte det ville være en fordel om hun da kunne polsk. Jeg har også prøvd å lære litt polsk en gang, og har derfor en encyklopedisk grammatikkbok liggende. Det er den hun har lest i. Og lært seg nok at når vi nå snart får polakker hit for å pusse på huset igjen, så kommer hun til å snakke med dem på polsk.

Jeg har ikke gjort det skapte grann. Effektivitet har for meg vært å få dagen til å gå så langsomt som mulig. Jeg har fått klippet plenen og stelt litt i hagen, plukket solbær og laget syltetøy. Slike ting, Ingenting som kan forveksles med slit og strev.

Det har gjort godt med to dryge fridager nå på sensommeren. Jeg har ingenting å frykte fra høsten, den kommer til å fare fint med meg. Men for Olia blir det slitsomt. Hun har som hun pleier meldt seg på altfor mange fag på universitetet i Stavanger, og kan fort finne på å stresse seg opp for om hun vil klare alle sammen og finne seg jobb etterpå. Nå som vi har hus og huslån under kontroll, er det ikke lenger noe farlig. Hun kan bruke den tiden hun behøver, og vel så det. Vi kommer til å ha mye mer enn nok for å leve det livet vi ønsker å leve.

Og det er et rolig og bedagelig liv, der det er om å gjøre og spise godt og ha det godt. Sånn som vi hadde det i dag, og i går, og hele helgen.

Med i regnskapet må også at vi fikk Tonje og Espen med lille David på besøk. Det var skjønt, og besøk som passer for oss, helt plutselig, og helt uforpliktende. På et blunk hadde Olia på seg en flott, hvit sommerkjole. Det var kjekt Olia fikk se David på seks måneder, før han reiser tilbake til Slovakia. Hun fikk også matet ham med litt banan. Det er jo også en kjekk gutt å vise fram, siden han stort sett gjør som han skal, og gaper og spiser samme hvem som fører skjeen i munnen på ham. Ferske plommer fikk han også spist, selvsagt en favoritt. Og Olia lot ikke gjestene reise hjem før de hadde med flere bokser med honning, en til seg, og en til hver av foreldrene.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s