Tur til Bergsdalen

Denne helgen hadde min kamerat og jeg vår tradisjonsrike fjelltur. Den har vart noen år, hver høst siden 2000 eller noe slikt, så har vi reist opp i fjellene for en helg. De første årene var det alltid med utgangspunkt i en av stasjonene langs Bergensbanen, som oftest ut fra Finse, men de siste årene har vi gjerne leid oss bil, og med det fått oss større valgmuligheter. Etter at jeg flyttet til Ganddal, har det blitt litt vanskeligere, siden jeg først må komme meg til Bergen, før vi kan komme oss ut på tur. Men vi har likevel fått det til, og slett ikke verst. Jeg kommer meg til Bergen på en eller annen måte, og så reiser vi videre rett opp i fjellene.

Denne gangen reiste jeg med fly, og var på Flesland 1455, fredag ettermiddag. Min kamerat skulle hente meg i bil, men hadde et uhell, og havnet i rushtrafikken, og ble kraftig forsinket. Men en halvtime til eller fra gjør ikke de altfor store utslagene. Vi kom oss likevel i god tid før det ble mørkt opp til bestemmelsesstedet, Bergsdalen, nær Dale, i Dalekvam, også det for øvrig et av stoppestedene på Bergensbanen. Men Bergsdalen er ikke så lett å komme til derfra, så det var godt vi hadde bil.

Fra parkeringsplassen gikk det bratt oppover. Den var vel på noe sånt som 500 meter, første natt skulle vi sove like ved tregrensen, altså 800 meter, og så skulle vi videre opp til 1090, maksimalt. I starten var det konsekvent stigning. Men den var nokså slak,og det var ikke noe stress. Vi hadde også tre liter vin som lå og fristet i sekken. Så vi nølte ikke altfor lenge med å slå oss ned for natten, da vi fant et fint sted, like ved en liten elv som hoppet nedover.

Der var det fjellrutinene. Få av sekkene, få på tørre klær, få satt opp teltet, og få alt som skal inn, inn. Så er det å få oversikten over maten, om mulig få samlet inn litt ved, gjøre klar til hyggen som skal vare i timevis.

Vi har tre liter vin. Den gjør godt sin virkning. Vi snakker i vei. Maten er veldig god, og vi er fulle av komplimenter til den, særlig at det er slutt på jåleri med oliven og salat og den slags. Mest mulig kjøtt, minst mulig grønnsaker. Dessuten har vi for lengst lært at det eneste vi kan ønske oss ut over kvelden, er mer vin. Snacks er bortkastet tid.

Det regner, men det er godt og varmt, så regnet er ikke til altfor stor plage. Hovedproblemet er at alt regnet gjør det vanskelig å få fart på noe bål. Selv med grillkullet fra engangsgrillen til hjelp blir det ikke skikkelig fart. Det flammer bare opp når vi, eller vinden, puster på det. Skrale greier. På et tidspunkt finner min venn ut at han ikke har på seg brillene sine. Han har tatt dem av seg, lagt dem et sted. Sånt man gjør når vinen gir sin virkning. Selv ved hjelp av hans hodelykt var brillene ikke å finne. Min hodelykt er ødelagt, så jeg må klare meg med hans lys eller mitt eget nattesyn. Da jeg utpå kvelden, utpå natten, skulle pusse tennene i bekken, så jukset jeg og brukte lyset fra mobiltelefonen. Hvis ikke ville det blitt vanskelig, bekmørkt som det var.

Min kamerat hadde forresten glemt to av de verste tingene å glemme på en fjelltur. Tannkost og tannkrem, og matsettet. En hel helg uten å pusse tennene, da kjenner man det i munnen. Og når man verken har kniv eller gaffel, eller skje, eller noe å ha maten i, da er det fort gjort å ergre seg litt. Akkurat det siste løste seg greit nok. Han lånte konsekvent overdelen av talrikslådaen av meg, pluss en skje, og så kunne han spise som han ville. Snålt å spise koteletter med teskje, kanskje. Snålt for meg neste dag å spise rømmegrøt med gaffel. Men sånn er det når ting blir glemt. Det var veldig lite snakk om disse tingene. De løses ikke ved at man ergrer seg.

Lørdagen

Neste dag gikk vi opp til toppen, og var på en måte der innestengt. Det var ikke mulig å gå så mye lenger, uten å krysse enda et fjell. Vi måtte på ny bare slå leir. Til vår overraskelse så vi at klokken var bare 1830, til og med etter vi hadde spist. Dødtiden brukte vi til å lage demning. Det vil si, slett ingen dødtid.

De er veldig fine disse fjellturene. Men bare to netter blir litt lite, det hadde vært greit å ha hatt tre.

image

Advertisements
This entry was posted in Tur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s