1. Januar og 40 år i Ukraina

Overskriften er litt misvisende. Jeg har ikke vært her i 40 år. Jeg blir 40 år i dag. Gratulerer med dagen til meg!

Første januar 1974 ble jeg født. Den gang var det bare folk som visste mye, som visste at det var noe som het Ukraina. Det var en sovjetrepublikk, en av 15 i superstormakten Sovjetunionen, vår fiende i den kalde krigen. Som nyfødt visste jeg naturlig nok ingenting om det. Men som barn på 80-tallet interesserte jeg meg ikke så verst om dette som var verdens største land, og som var så enorme i sport. Utover 90-tallet interesserte jeg meg mye mer enn normalt for alt som er russisk, da særlig russisk kultur og historie, med en helt egen kjørlighet for russisk litteratur. Det tok av fra 2000-tallet, og utover, da jeg også lærte språket og begynte å reise hit. På en av reisene mine traff jeg Olia fra Kiev. Hun er jeg gift med nå, og derfor sitter jeg her i dag, og har tilbrakt min 40-års dag i landet som ikke eksisterte som seg selv da jeg ble født.

Det har vært en helt rolig dag. Olia og jeg våknet lenge. Det var en markant feiring av nyttåret natten i forveien, så det var ingen vits i å forhaste seg med noe i dag. Til frokost var rester fra gårsdagens mat, like overdådig som vi forlot den.

I dag fikk jeg også tatt en løpetur ut til treningsanlegget, og hørt ferdig foredragsserien om ekteparet Schumann. Det er ekteparet sitt. Det er mye interessant i det ekteskapet der. Og med Schumann er det slik at kan man litt om livet hans, så blir musikken vakrere. Det er i hvert fall sånn for meg.

Til treningsanlegget kom jeg så sent at det var blitt mørkt før jeg forlot det igjen. For første gang fikk jeg se lyktene som er satt ut, bli slått på. Mange av dem virket ikke. Men de som virket, lyste godt opp, og gjorde det helt lett å trene, selv om det var mørkt.

Så løp jeg hjem, og fikk kraftig suppe til lunsj. Eller middag. Selv til standarden her i huset var denne kraftig. Fylt til randen i en stor bolle, som alltid, og med oksekjøtt i haug på toppen. I tillegg fikk jeg en god del av Olias kjøtt, så da gikk det ikke. Jeg greide ikke å spise opp. Heller ikke greide jeg å spise mer resten av dagen, som nå er slutt.

Og med det går også juleferien min mot slutten. Det er fem dager før julen begynner her nede. 6 januar er den ortodokse julaften. De ligger 13 dager etter oss. Men om jeg ikke har opplevd jul, har jeg opplevd mye annet. Olia og jeg har vært litt reserveforeldre for lille Tais. En slags tørrtrening, til vi selv en gang forhåpentligvis får barn. Med det har jeg ikke fått så mye tid til mine egne ting, som jeg liker, men sånn er det jo å bli eldre. Nå er jeg blitt 40 år. I morgen kveld reiser jeg hjem til Norge. En uke senere kommer Olia. Det er mye som tyder på at det vil bli et veldig bra år for oss. Alle andre år har hatt større bekymringer og vanskeligheter da det begynte. Og alle årene hittil med Olia har vært gode.

Godt nytt år til henne, og til alle andre! For meg som har det litt spesielt med tall, er også 2014 et mye finere år enn 2013 noen gang kunne bli. Det er liksom noe feil med 2013. Med 2014 har årstallet kommet i orden igjen. Måtte det bli et godt år for alle!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s