40-års fest

Med et glass vin fra overskuddslageret fra i går har jeg satt meg med iPaden foran peisen nede. Fra høyttalerne spiller Trevor Pinnock på cembalo partitaer av Bach, det er Wimp og Sony Xperia, i et system jeg koblet opp for festen. Festen. Det var mine søstre og mor som mente jeg burde feire min 40-års dag, jeg feiret jo aldri bryllupet skikkelig. For folk flest hadde vi plutselig bare giftet oss, Olga og jeg. Og det var jo aldri meningen det skulle bli slik. Hemmelig bryllup var ikke min intensjon. Det var omstendighetene som gjorde at det ble slik. Og andre omstendigheter gjorde at vi heller aldri fikk en ny bryllupsfeiring i Norge, som vi – dvs jeg – opprinnelig hadde tenkt.

Så jeg bestemte meg for å gå for denne 40-års dagen. Jeg sendte ut invitasjoner i høst. Helst til venner jeg traff på 90-tallet, i Bergen, studentårene. Mange hadde naturlig nok problemer med å kunne ta seg til Rogaland og den helt usentrale plassen Malmheim. Mange av vennene mine fra den gang er jo også akkurat nå i en alder der de er småbarnsforeldre. Så om det ikke var slekt i området å besøke samtidig, eller mulighet for å bo hos meg, som jo var en mulighet inntil huset straks ble fylt opp, så gikk det ikke.

Vi endte til slutt opp med omtrent 24 stykker. En kjempegjeng. Opprinnelig hadde jeg tenkt å fylle på med nye venner og gamle, lokale venner, så vi ble mellom 40 og 60. Men så tenkte jeg nei, dette blir en kjempegjeng, det er disse jeg kjenner best, de har jeg holdt kontakten med gjennom mange år og reist langt for å besøke. Vi kjører på med samme mengde vin og drikke. Men med disse 24.

Dagen er skiftet, jeg sitter ikke lenger foran peisen. Men festen – og posten – fortsetter…

Oppladningen ble litt uheldig. Torsdagen, to dager før festen, ble jeg syk. Jeg hadde lånt bilen av mor, for å gjøre ærender, Olia og jeg ville gjerne gjøre noen storinnkjøp før vi fikk gjester til overnatting, så jeg kjørte for å levere den til henne etter jobb. Og smalt i søvn og hvile på sofaen. Vondt i halsen, frossen og forkjølet. Ikke bra.

Fredag forsvant stemmen, som jeg skriver litt i posten om våre første overnattingsgjester.

Resten er på vei…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s