«Vi er her for å opprettholde orden. Vi vil møte flyene med et vennlig smil.»

Det går rasende raskt for seg i Ukraina for tiden. Det er ennå ikke en uke siden Janukovitsj forlot Kiev. Forrige fredag satt han sammen med representanter for opposisjonen og for uavhengighetsplassen, og med utenriksministere fra EU, og kom frem til en avtale som hadde som viktigste ingrediens nyvalg i desember. Representantene for opposisjonen var Klitsjko, Jatseniuk og Tsjehnybok, tre karer som har fått forandret livssituasjonen sin i det siste. Jatseniuk er blitt statsminister, Klitsjko forsøker å bygge seg opp til å bli en troverdig presidentkandidat, og Tshehnybok er for øyeblikket ute av bildet.

Det samme er Janukovitsj, for øvrig. Han har nå dukket opp et sted i Russland, antagelig i Barvikha, stedet for avdankede statsledere og tvilsomme rikfolk. Derfra hevder han fortsatt å være Ukrainas president, noe som konstitusjonelt kanskje er holdbart å mene, måten det nåværende, midlertidige regimet grep makten på, har ikke noen dekning i noen lov, men de har sluppet unna med det, er nokså anerkjent av Ukraina og verden, og dermed er det slik. At Janukovitsj fremdeles forsøker seg på å være president, gjør at man kan lure på om han har helt god kontakt med virkeligheten. Han vil være i godt selskap med mange nålevende og historiske statsledere om han mister kontakten med den.

Majdan har gjort en god jobb med å ta kontroll over historien, nyhetsformidlingen og selveste sannheten om Ukrainas utrolige omkalfatring. Janukovitsj’ parti, Regionspartiet, er satt helt ut av spill, og tidligere støttepersoner kappes om å distansere seg fra ham. Det skal godt gjøres om hans maktbase skal klare å bygge opp en ny kandidat til valget allerede i mai. De ligger nede for telling. Fedrelandspartiet, der Julia Timosjenko er leder, Oleksander Turtsjynov nestleder og Aresenyj Jatseniuk parlamentarisk leder har kuppet makten. De tre nevnte er i omvendt rekkefølge fungerende statsminister, fungerende president og sannsynlig presidentkandidat. Det var dette partiet som hadde makten mellom 2004 og 2010, og som forsynte seg grovt av landets budsjetter i den perioden, og pådro landet en voldsom utenlandsgjeld som førte landet ut i et uføre det fremdeles er i etter finanskrisen, og som av ganske forståelige grunner tapte valget i 2010. Nå distanserer de seg helt fra sin tidligere historie, og går glatt inn i rollen som «folkets representanter» og de som skal lede landet den vanskelige og nødvendige veien mot en ny tid. Siden det er vanskelig å få øye på alternativer, kan det godt hende de vil klare det. De har en mektig partiorganisasjon og mektige venner, og de disponerer viktige maktposisjoner frem til valget. Klarer de å velte skylden for landets problemer på Janukovitsj og hans korrupte venner, noe det er skapt god grobunn for å gjøre, så kan de kanskje slippe unna med noen av de upopulære beslutningene de vil bli tvunget til å ta allerede før makten er sikret gjennom valget.

Samtidig er det oppstått et maktvakuum, og en slags følelse av at lovløse tilstander nå er lov. Demonstrantene på uavhengighetsplassen forsøker å gjøre et positivt poeng av at politiet ikke lenger er synlig, elitepolitiet Berkut er oppløst, og at det nå er vanlige sivile som patruljerer gatene og sørger for lov og orden. Jeg husker selv da jeg var i St. Petersburg første gang, og den forferdelige følelsen av at politiet der var noe å være redd for, at de ikke ville deg noe godt, og at de var noe man skulle unngå, selv om man havnet i problemer. Politiet i Kiev og generelt i Ukraina kan på ingen måte sammenlignes med dette. Men de representerte statsmakten, også under en leder som Janukovitsj, og de var korrupte, som veldig, veldig mange er på alle trinn av den ukrainske rangstigen. Likevel er et slikt halvveis politi klart å foretrekke fremfor de selvutnevnte lovens voktere som nå patruljerer gatene. Det er kort vei herfra, til at det er den sterkestes rett som gjelder.

Summen av dette er at det er blitt farlig fritt frem for dem som klarer å samle en gjeng sterkere enn andre gjenger. Dette blir utnyttet på Krim, der det også har gått farlig fort for seg de siste dagene. I begynnelsen av uken var det antydninger til at det kunne bli problematisk på Krim, onsdag kveld skrev jeg en post om det (Krim i spill, postet 27. februar, det bikket midnatt før den var ferdig), og siden det er allerede parlamentsbygningen i Simferpol i likhet med mange andre offentlige bygninger okkupert, og det russiske flagget er heist der. I dag ble også flyplassen okkupert, først i Simferopol, så i Sevastopol. Også der er det russiske flagget heist. Okkupantene kan berolige med at «vi gjør det for å opprettholde lov og orden», og forsikre om at flytrafikken vil gå som normalt. Flyene vil bli møtt med et vennlig smil, som de sier.

Vi vil møte alle flyene med et vennlig smil. (Okkupantene av flyplassen i Simferopol, i en melding)

Det er all grunn til uro. Alle skjønner utmerket godt at det ikke er noe særlig å fly til en flyplass der inntrengere har tatt over kontrollen, om enn de er aldri så vennlige i smilene sine. Den smått sarkastiske uttalelsen er kanskje en hilsen til Kievs okkupanter, som også hele tiden har forsikret om at de gjør det i gode hensikter, og også hele tiden sier de skal holde lov og orden. Men bare det at sivile tar over det som skal være statsmaktens oppgave, viser at i Ukraina er lov og orden for tiden satt til side.

På Krim er dette veldig tydelig. Det er uklart hvor involvert Russland er, de spiller sine kort godt, og tabber seg ikke ut ved å bli avslørt i telefonavlytting og ved offentlige besøk, som det hender USA og EU gjør. Russland holder kortene til brystet, og spiller ikke ut trumfen før de er sikre på å vinne noe med den. Jeg tror Russland for tiden har mer kontroll over Krim enn Ukraina har, Moskva har mer innflytelse enn Kiev, for det nye regimet i Kiev opptrer i et vakuum, og har ikke full legitimitet. Det er mange i Ukraina som mener de ikke er de rette til å sitte der, og på Krim har de knapt støtte overhodet i den russiske majoriteten av befolkningen. Det hjelper ikke å kommandere og beordre, når ordren ikke blir fulgt, som også Janukovitsj smertelig har fått erfare.

Videre har det nye regimet med tung overvekt fra Fedrelandspartiet overtatt et land der Janukovitsj i fire år har kunnet plassere sine folk i viktige posisjoner. Selv om det for tiden foregår et kappløp om å komme seg lengst mulig vekk fra forbindelsen med den falne presidenten, for å posisjonere seg til nye lukrative stillinger i nye tider, så er det ikke slik at disse på et øyeblikk blir vennlige til erkefiendene i Fedrelandspartiet. Det er et meget svart regime som sitter i Kiev nå, Ukraina har en svak statsmakt, og de vil neppe ha styrken til å møte en truende situasjon på Krim med fasthet.

De smått symbolske, men likevel betydningsfulle okkupasjonene av viktige bygninger og infrastruktur som parlamentsbygningen og flyplasser, understreker. Det sender en melding til Kiev: «Vi kan gjøre hva vi vil, og dere kan ikke gjøre noen ting for å stoppe det». Adressaten er tydelig, men avsender er ukjent. Er det virkelig frivillige militsgrupper, som de utgir seg for å være, eller står det en større kjempe bak der?

Russland er bundet av en avtale fra 1994, der de respekterer Ukrainas integritet og nåværende grenser i bytte mot hele Ukrainas atomvåpenarsenal. Den avtalen vil ikke Russland bryte, uten å være helt sikker på å lykkes med det. Men om Krim kommer seilende til dem, vil ikke Russland la sånne gamle avtaler underskrevet av en forfyllet president hindre dem i ta i mot. Garantier og avtaler har det med å slutte å gjelde når mektige aktører har fordel av det. Ukraina har jo glatt satt til siden sin egen konstitusjon siste uken, og blitt applaudert av det internasjonale samfunn. Så eventuelle protester vil klinge litt hult, i hvert fall i russiske ører.

Advertisements

2 comments on “«Vi er her for å opprettholde orden. Vi vil møte flyene med et vennlig smil.»

  1. Erland sier:

    Intuisjonen min sier dette; demonstrasjonene på krim var i utgangspunktet spontane og genuine, men Putin tok fort grep ved å påskynde det. Dette kunne han gjøre fordi alt sto klart der nede. Man må være temmelig naiv for å tro at Putin har stått med lua i hånda i en hel uke. Han har kanskje ikke sagt et ord – riktignok- men jeg tipper han har vært mer aktiv enn som så. Først etter seks dager lar han høre fra seg, da han uttaler at han ønsker et fortsatt nært samarbeid, økonomisk og politisk, med ukraina. Veldig dullete. Dette samtidig som russiske soldater og » folkets milits» aksjonerer i sevastopol og simferopol, og Janukovich blir «vist fram» på tv fra Rostov, som er nær donetsk- oblastet, der mojoriteten også er russisk- vennlige, og pro-Janukovich.

    Kanskje er jeg et offer for konspirasjonsterori-bakterien her, men jeg føler meg feberfri – enn så lenge. Janukovich er ihvertfall ferdig. Han er også, sett fra moskva, en bløt mann – død. Nøkkelen ligger i Kiev. Hvis de greier å holde hodet kaldt uten å provosere, så vinner de tid, og det er veldig viktig. Hvis de derimot skulle finne på noe tull, vil » folkets milits» stramme grepet på krim. Putin har alt å vinne i en slik situasjon; fn, nato og verden vil selvfølgelig ikke ha en krig, og en folkeavstemning vil føre til at krim blir russisk.

    Det er ikke det dummeste som kan skje.

    Jeg mener; hvorfor kan ikke folk bestemme. Punktum finale!

    Jeg mener å huske at det var polls eller folkeavstemninger i ukraina i forbindelse med oppløsningen av sssr, og at disse viste at » russere» i de østlige provinsene i ukraina ønsket å tilhøre ukraina, og ikke russland. Altså, at de definerte seg som russere, men ville være i ukraina. Dette fordi de trodde at fremtidsutsiktene var bedre under ukrainsk paraply.

    Jeg har med interesse lest det du har skrevet om ukraina. Det er interessant, ikke minst fordi du ser hele greia fra en annen side. Jeg har vært mange ganger i ukraina, første gang i 2005. Da bodde jeg i Lviv i to måneder. Det var veldig mange oransje skjerf! Senere har jeg vært i Odessa, Poltava, på Krim, Kharkiv, Dnipropetrovsk, Zaporoszjia. De jeg kjenner snakker om sitt ukraina fra et helt annet ståsted.

    Det som er helt sikkert er at Ukraina er et delt land. Hvem som har rett?

    • esalen sier:

      Du skriver: sssr, Soios Sovjetskikh Sotsialistitsjeskikh Respublik, den russiske betegnelsen. Det får meg til å lure på om du kanskje er russiskspråklig? Eller fra et annet slavisk land? Det samme at du har vært så lenge og i så mange ukrainske byer. Jeg vil da ha sagt at jeg snakker med min ukrainske kone fra Kiev på russisk, og er veldig glad i både landet og språket. Jeg er også glad i Ukraina, og reiste dit ofte også før jeg traff min kone. Jeg kjenner også en del ukrainere som var rasende på Russland allerede for mange år siden, før det som nå har skjedd, og det er ikke vanskelig å gjette hva de nå tenker om situasjonen. Jeg vet også mange ukrainere leser bloggen, og håper jeg ikke støter dem fra meg med hva jeg skriver. Jeg ønsker virkelig det beste for landet, men er sterkt i tvil om veien de har slått inn på nå, vil lede til godt. Det går ikke an å ignorere Russland i en løsning for Ukraina. Og det går ikke an å ignorere de økonomiske problemene. Så enda hvor flott det er når vanlige folk reiser seg mot en urettferdig overmakt, som svært mange ukrainere gjorde på uavhengighetsplassen, og enda flere støttet dem, så kan det veldig godt hende det leder til en verre situasjon enn det de ellers ville hatt. Og det rammer jo også oss personlig, siden min kones mor og søster bor i Kiev, og det kan bli vanskelig for dem fremover, som det også kan bli det for andre ukrainere og ukrainske statsborgere.

      Jeg er helt enig i det du skriver innledningsvis, for øvrig. Putin og Russland spiller i det hele tatt mer i kulissene, enn går ut og uttaler ting, slik vi gjør. Når det gjelder Janukovitsj, er det som alltid vanskelig å si, men jeg er i hvert fall overbevist om at han ikke hadde fått lov til å si ett ord om det ikke var klarert med Moskva på forhånd. Han er en brikke i spillet, og at han relanserer seg selv som Ukrainas rettmessige president, er med på å undergrave dagens midlertidige regime. Derimot er jeg ikke så sikker på om Russland ønsker å fremprovosere krigshandlinger på Krim. Her er situasjonen helt annerledes enn Abkhazia, mener jeg, der russerne tjente på at Georgierne gikk til angrep først. Væpnet kamp på Krim vil være mye mer synlig, og mye mer ødeleggende. Da er det fra et russisk synspunkt bedre å la det gå til en folkeavstemning, og overta med fredelige midler, mens resten av Ukraina har nok av andre problemer, og resten av verden ikke har så mye de skulle sagt. Eller, de har mye de skulle sagt, men ikke så mange sanksjonsmidler å følge opp med. Det kan også være forholdene blir mer stabile om Krim var russisk, som det jo også historisk har vært. Situasjonen med den russiske Svartehavsflåten stasjonert i Sevastopol er jo mildt sagt problematisk, og sånn det er nå viser det seg at det kanskje ikke er holdbart. Det ville føre til et mer enhetlig Ukraina.

      Bortsett fra at en god del ukrainere vil bli helt rasende over at de må gi fra seg landområder de rettmessig har fått. Det er jo ikke slik at man krever å få tilbake gaver man har gitt. Det kan veldig godt være ganske mange ikke vil finne seg i det, og det kan bli opptøyer og det som verre er. Det er problemet når situasjonen eskalerer sånn som den gjør nå. For mange føler de har noe å hevne, noe å ta igjen for, og noe å rette opp. Når legitime presidenter blir styrtet, avtaler kansellert, og makten skifter uten at alle er helt enige i måten det blir gjort på, så vil de som først følte de tapte, også mene de har rett til å si opp avtaler, handle illegitimt, og utøve vold eller fremprovosere vold for å nå sine mål. Russland var ikke den som startet dette spillet, om man da ikke mener de startet det med å overtale Janukovitsj til å undertegne en annen avtale enn den som var fremforhandlet med EU. Men det var vel Russland i sin fulle rett til? Og så var ukrainerne i sin fulle rett til å demonstrere mot avtalen. Disse demonstrasjonene eskalerte, de ble voldelige, og demonstrantene nektet å gå med på noen kompromiss, selv når deres egne ledere – om man kan kalle dem det, Klitsjko, Jatseniuk og Tjahnybok – underskrev avtale med Janukovitsj og representanter fra EU. De tvang Janukovitsj til å flykte, og fikk innsatt et nytt styre, eller et nytt styre innsatte seg selv, snarere sagt, og dette styret opphevet øyeblikkelig avtalen med Russland, og ville på ny ha avtalen med EU til å gjelde. Det er nok for mye for langt at Russland skal synes dette er helt greit.

      Og dermed har vi situasjonen vi har i dag. Motsetningene blir større, splittelsen av Ukraina blir verre, russisk side kaller konsekvent majdan-demonstrantene fascister, ukrainsk side får forsterket sitt hat mot Russland og alt russisk, og den økonomiske krisen blir verre enn noensinne, som om det skulle være mulig. For alle oss som er glade i Ukraina – og i Russland – er det en tragedie, det som skjer. Det har gått over noen farlige grenser, der det er ingen vei tilbake. Trøsten får være at Ukraina – og Russland – har vært i hardt vær før, de er vant til det. Det er mange eksempler å sammenligne med, utenkelige katastrofer har rammet så mange ganger, men så har de alltid kommet gjennom det på et vis, og fortsatt som før. Det er fascinerende land, veldig lette å elske, begge to. Forhåpentligvis hangler det seg til på et vis, denne gangen også. Men på veien er det mange som vil lide, deriblant min kone og hennes familie, og dermed også jeg. Så det jeg før fulgte med på med interesse utenfra, er nå blitt personlig, og med det bare enda mer engasjerende. Jeg skulle virkelig ønske at Ukraina fant stabilitet, ro og økonomisk vekst. Nå ser jeg dessverre ikke den muligheten, jeg ser et land i forandring som jeg er redd for, og det plager meg. Det er skremmende krefter i sving.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s