Et konstruktivt forslag til løsning

Det er flott vi har en rik verden, med mange hoder som kan tenke. I går hadde BBC en lang utlegning av Professor Marc Weller, tilknyttet internasjonal lov ved universitetet i Cambridige. Han er fredsmegler, har vært med på litt av hvert, og skjærer bort støy og går rett i kjernen av sakene. Han tar opp hver av tingene som er diskutert siden maktovertagelsen i Kiev, og Russlands reaksjon etterpå, og viser hvordan det er på kanten av, på riktig side av og i henhold til loven. Det er skikkelig gjort, og ikke bare for å vise hvem som har rett og galt, og heller ikke for å plassere skyld og skam. Han argumenterer hvorfor Janukovitsj ikke kan regnes som legitim president, selv om han ikke er legitimt avsatt, og med det at russerne ikke har noen rett til å gå dit med styrker. Han tar også opp skikkelig hvorfor folkeavstemningen på Krim er tvilsom, og viser hvordan en del andre eksempler på løsrivelser dette blir sammenlignet med, ikke er helt det samme. Dere kan lese det selv på lenken ovenfor.

Marc Weller er fredsmegler. Og etter å ha lest ham, og tenkt litt over det, så er jeg fylt med litt mer optimisme enn jeg har vært på lenge, lenge. Optimismen er dog skjør, for straks jeg setter meg ned for å skrive, ser jeg at Jatsienuk annonserer at Ukraina har tenkt å skrive under intensjonsavtalen med EU, midt i trynet på Russland. Det er sånne ting som gjør at det blir krig i verden. Det er folk som Marc Weller som gjør at det blir fred. Tross alle motsetningene og vanskelighetene i Ukraina, er det veldig mange ting som her gjør det veldig mye lettere å finne en løsning, enn nesten ethvert land i Afrika, ethvert land i Midt-Østen, overalt hvor det er konflikter. I forhold til kaoset i det tidligere Jugoslavia er dette ingenting.

For eksempel er russerne og ukrainerne gode venner. Det er storebror og lillebror. Det er svirebrødre, de drikker vodka sammen, og gråter når de blir uvenner. – Hvordan kunne være så dumme, gråter de lykkelig, og kysser og omfavner hverandre, som Dostojevskij ville skrevet. Når de møtes i sport, tar de i litt ekstra, men det er sånn som det er når Norge møter Sverige. De aller fleste russere og ukrainere i Ukraina, er en slags blanding av begge deler. De tar seg i å tenke: jeg kan da ikke krige med min bestemor? babusjka? Det er for dumt. Og så fort man begynner å tenke det, i stedet for nå er de andre veldig farlige, så vil faren for krig være over med en gang. Det er naivt sagt, men av og til er det naive sant.

Det er naivt sagt, men av og til er det naive sant.

Vel finnes det nasjonalister og ultranasjonalister, i begge leire, men akkurat nå mest synlige i Ukraina. Disse er rasistiske, de hater hverandre, men de er i klart mindretall. Fascistpartiene i Ukraina har vel mellom 10-15 prosent oppslutning, sikkert litt økende nå. Det er mye. Men det er under kontroll. Og dette er helt klart ikke den smarteste gjengen i landet. Det er ingen fare for at disse vil vinne over de med litt omløp i hodet. De med utdannelse, som russere og ukrainere pleier å formulere det.

Ukrainere og russere har heller ingen dyp og uovervinnelig grunn til å hate hverandre, langt derifra, og snarere tvert i mot. Her skiller de seg fra mange, mange konflikter der det har vært skittkasting, overgrep og stygg propaganda i årtier, århundrer, opp gjennom hele historien. Ukraina og Russland er naboer, som ville kjøpt leiligheter ved siden av hverandre om de kjøpte eiendom i Spania også. Vi hører sammen, ville de si. Vi krangler litt, men det gjør jo alle gode naboer, ville de si.

Kranglene mellom Ukraina og Russland har aldri utartet. Ukraina og Russland har aldri vært i noen skikkelig krig. Det er alltid partisankriger når ukrainere og russere sloss med hverandre, og som oftest under dekke av andre og mye større kriger, som de to verdenskrigene, og Russlands fryktelige borgerkriger. Klart det har vært undertrykking og vanskeligheter, men russerne har jo undertrykket og laget vanskeligheter også for seg selv, de er noen dumme idioter, og det er derfor vi elsker dem. Det er aldri laget sår som aldri vil gro.

Det er heller ingen religiøs konflikt, eller rasekonflikt, siden de begge er slavere, og begge ortodokse kristne. For en fredsmegler må det være bare muligheter, her, i forhold til de mange virkelig dype og uløselige konflikter vi har her i verden.

I morgen skal jeg skrive litt om hva et konkret forslag til løsning kan være.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s