Formulert på en annen måte

På ny har jeg svart på en Facebook-post, på ny ble svaret så langt at jeg også vil poste det her, for om mulig å nå ut til flere. Det er forslag til en vei ut, kompromisser i konflikten mellom Ukraina og Russland, de samme forslagene som jeg skrev i går, men formulert på en annen måte.

Svaret er til en bloggervenn, som har fulgt meg siden 2008, hvor jeg reiste med den Transsibirske jernbane, og om også har blitt venner med meg på Facebook. Det er et godt og varmt menneske, som er oppriktig bekymret for menneskene i Ukraina, og som lurer på hvordan vi skal kunne finne en vei ut av krisen.

*

Å, det er ikke noe mirakel, situasjonen er fastlåst og vanskelig, og blir ikke lettere av at Putin vel aldri noen gang har gitt fra seg noe i forhandlinger. Så det er ikke lett å se hvordan man skal foreslå noe for ham, så han skal gi fra seg Krim. Men det hjelper i alle fall ikke å bare fordømme og rope på boikott, det gjør det bare verre for alle. Jeg mener man er nødt til å gi Russland noen innrømmelser. Strategien med at EU og NATO forsøker å finne løsninger i Ukraina, som ikke involverer Russland, har vitterlig vist seg ikke å ha fungert. Så da kan det være lurt å endre strategien. Særlig bør USA bremse, og ikke bli med på en eskalerende krise i et land så langt unna dem selv. De fleste amerikanere bryr seg jo fint lite, mens det er for russerne er svært sterke følelser involvert. Det er nabolandet, og det er et naboland som er mer enn bare et naboland. De har felles kultur og historie, det er mye enklere for USA å droppe ha så mye innflytelse der, enn det er for Russland. Som vi har sett, er russerne villige til å risikere alt for ikke å tape avgjørende innflytelse i dette sitt soleklart viktigste naboland. Det må vi i vesten ta hensyn til, mener jeg. Særlig når den ukrainske befolkning selv er delt hvilken vei de skal gå.

Uansett, så mener jeg at vi må tenke konstruktivt. Hva kan vi foreslå som gjør situasjonen lettere for den russiske delen av befolkningen i Ukraina? Den britiske fredsmegleren professor Marc Weller hadde syv punkter, de gjengir jeg i posten. I tillegg har jeg tenkt ut tre, som i dette selskapet sikkert blir litt uerfarent og urealistisk, men som jeg mener kunne dempet spenningen, skapt forsoning, og kanskje gjort at man fikk lagt denne krisen bak seg, og begynt på veien fremover. Det ene punktet er om valget som skal komme i mai. Det er nødvendig med tidlig valg, for å få en mer legitim regjering enn den som sitter nå. Men valget i mai er dypt urettferdig, siden den pro ukrainske delen av befolkningen har slått knock out på den mer russiskvennlige, med å fjerne kandidaten de hadde. Janukovitsj var udugelig og en katastrofe, men han var i det minste den de østlige delene av Ukraina mente best kunne representere dem. Nå har de ingen. Derfor mener jeg det bør holdes enda et valg til neste år, slik at hele Ukraina kan få frem noen å stemme på. Ellers er presidentperioden fem år, er det vel, og vi vil få fem år der store deler av Ukraina føler de ikke egentlig fikk delta i valget, og at den sittende presidenten ikke er for dem.
Videre foreslo jeg at EU for øyeblikket skulle si fra seg fiskingen etter Ukraina. Tiden er åpenbart ikke moden, det er for betent. Ukraina kan godt bli med i tollunionen til Russland. De har uansett 60 % av handelen sin med disse landene. Dette forslaget er sikkert litt kontroversielt, men det vil gjøre at Russland og Putin når et viktig mål, og har mye mindre grunn til å opptre så aggressivt. Ukraina må få lov til å velge dette selv, men det går an å påvirke så de tar dette valget. EU kan også påvirke hvordan tollunionen skal fungere. På sikt kan Ukraina bli et slags mellomland, som forener de to unionene. Russland vil jo også ha interesse av tollfri handel med EU.
Så mente jeg at man kan gå inn for folkeavstemning på Krim, ikke nå, men om et par år. For eksempel i 2017. Da vil situasjonen forhåpentligvis ha roet seg. Man vil få god tid til å informere skikkelig på begge sider, og situasjonen vil ikke være så betent at ikke valgobservatører kan være med. Ukraina vil ganske sikkert motsette seg et slikt forslag, men de bør nok se på situasjonen de er i. De er praktisk talt konkurs, de er selv skyld i det gjennom mange og tjue år med håpløse politikere og vanstyre, og kommende søndag mister de kanskje Krim uansett. Her får de i alle fall en sjanse til å beholde det. Vi får også at det er folket på Krim som avgjør, i ro og fred, og ikke i en opphetet propagandakrig som nå. Det vil også ha den fordel for Russland og Putin, at de kan få Krim anerkjent av en hel verden, og ikke som nå, der de egentlig bare stjeler Krim, og må kjempe for å beholde det så lenge det går an å se fremover.
Posten ble ganske lang, så jeg fikk ikke argumentert så mye. Det skal jeg gjøre mer i morgen, eller tirsdag. Hovedsaken er at vi må være fornuftige og pragmatiske, vi må se hva vi kan gjøre for å komme ut av krisen, og ikke bare brøle ut hvem som har rett og galt. Ukraina har også større problemer nå, enn å bevare alle landområdene sine. De trenger politisk ro og stabilitet, slik at økonomien kan komme på fote igjen. De har pådratt seg flere problemer enn at de kan behandle alle på en gang. Så det kan også være de må gi fra seg landområder for at resten skal kunne konsentrere seg om å bringe landet videre dit de vil. Gir de fra seg russiske områder, blir det ingen problemer i resten å bygge på ukrainsk nasjonalisme og patriotisme, og ta landet mot Europa og EU. Det kan være dette er den beste måten å få den stabiliteten landet trenger på. Men det er ikke så gøy å gi fra seg landområder, så da må man gi fra seg noe annet. I hvert fall tror jeg ingenting på at det er en lur vei å gå, å satse på å tvinge russerne til å gi slipp på kravene sine. Det tror jeg ikke russerne vil gjøre. Så det vil bare føre til en langvarig konflikt, med krangler og støy, uro, og fortsatt politisk og økonomisk kaos. Det er det verste som kan skje.
Derfor vil jeg her ikke være prinsipiell, ikke blokkere for løsninger fordi russerne har brutt folkeretten, men være pragmatisk, se etter løsninger man kan bli enige om på alle sider, slik at man slutter å bruke makt for å vinne frem med sin sak. Noe som uroer meg så enormt i denne konflikten, er at dagens intense situasjon vil gå over. Da vil mediene og verdenpolitikerne forlate scenen, men livet vil gå videre for folket i Ukraina. Vanskelighetene vil imidlertid ikke gå over. Den store vanskeligheten er den økonomiske. Ukraina er i ferd med å gå konkurs. Lønninger kan utebli, pensjonen kan stoppe opp. Det er allerede så lavt at man ikke klarer seg uten ekstra inntekt, og den er korrupt eller svart. Ukraina har virkelig ikke råd til dette tullet. De må bli ferdige med de politiske kranglene, og ta fatt på de økonomiske problemene. NATO og EU må ikke være opptatt av å vinne eller tape makt i Ukraina, ikke bruke dette landet som et middel til å svekke Russland. NATO og EU er mektige nok som det er, Russland har ingen allierte av betydning, og ligger heller ikke an til å få det. Så man bør slutte å tulle det til så det blir fare for krig, i to så herlige land som Russland og Ukraina. Det var veldig, veldig unødvendig å havne opp i denne situasjonen. Nå bør man sørge for å komme seg ut av den, og ikke bare bråke på hver sin kant hvem det var sin skyld.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s