Sanksjoner mot Russland

For fire år siden fikk Liu Xiaobo nobels fredspris. Siden har Kina på så mange måter de har kunnet gjort det vanskelig for oss nordmenn. De boikotter våre varer, fersk laks fra Norge er ulovlig å selge i Kina, og en rekke personer fra Norge får ikke innreisetillatelse til Kina. Det gjelder spesielt hvis det er offentlige personer i offentlige reiser. Mange samarbeidsprosjekter vi hadde med Kina før denne tiden er nå lagt på is, og svært, svært få nye er kommet til. Har det virket?

For oss er det ikke egentlig noen stor sak det står om. Det holder at den norske stat ber om unnskyldning, og sier at det var feil Liu Xiaobo fikk prisen, han skulle ikke fått den. Men noen slik unnskyldning vil aldri komme, uansett hvor mange millioner og milliarder vi måtte tape på denne boikotten, for det dreier seg om prinsipper. Vi har rett, og nekter å bøye oss.

Så kan man tenke gjennom om en boikott mot Russland mon må virke. For dem står det om en meget stor sak. Det er deres historie, storhet og stolthet. Det er Krim, vunnet i krigene med Katarina den store, på slutten av 1700-tallet, forsvart i Krim-krigen på midten av 1800-tallet, på ny i andre verdenskrig, så mye russisk blod har flytt på grunn av denne halvøyen. Så mye russisk kultur ligger der, gamle palass, tilknytningen til Pusjkin og Tsjekhov, Sevastopol-fortellingene. Det er også avgjørende av sikkerhetshensyn. Svartehavsflåten ligger der. Den kan ikke flyttes til Russlands øvrige Svartehavskyst, andre kystområder Russland har ved Svartehavet har for grunt vann. Siden 1991 har dette vært en pine for dem. De må hele tiden forhandle med Ukraina for å få beholde sin viktigste flåte i byen den hører hjemme. Det er et avgjørende sikkerhetsspørsmål for Russland. Det er langt viktigere for dem, enn at vi ikke vil si unnskyld for å støtte menneskerettighetene. Boikott kommer aldri til å virke.

Og boikotten EU og USA har kokt sammen rammer noen og tjue høyerestående tjenestemenn i Russland og på Krim. EU har flere uviktige på Krim, USA flere viktige i Russland. Men ingen har noen virkelig viktige. Som opposisjonspolitikeren og bloggeren Aleksej Navalnyj skrev på Twitter:

Listen med 7 personer under sanksjoner er selvfølgelig morsom. Obama gledet bare alle våre skurker og oppmuntret dem. (Min oversettelse)

Jeg kom til å tenke på novellen til Tsjekhov, om han som var så lykkelig, for nå ville han endelig bli kjent, endelig var det noen som skrev om ham i avisen. Og så var det at han i fylla hadde forårsaket en trafikkulykke, eller noe sånt. Veldig morsom. Sånn er det her også. Den enkelte russer er generelt plaget av lavt selvbilde, det er stoltheten for landet og folket som kan bli litt forvokst, så de er sikkert lykkelige nå over at at de er blitt så viktige at til og med USA setter dem opp på en liste.

For øvrig er det et problem at for mange russere tar rikdommene sine ut av landet. Kanskje er det bare greit at verdiene der blir frosset, slik at penger tjent i Russland kan bli investert på nytt i Russland. Forhåpentligvis kan det kanskje koke opp en generell diskusjon om hvordan vi rike europeere og amerikanere så gladelig tar i mot enorme investeringer med kriminelle penger fra fattigere land. Det finnes et par fotballklubber, for eksempel, hvor dette er veldig synlig. Vi har en dobbeltmoral. Det er ikke noe pent syn.

Så kan man spørre seg hvorfor EU og USA egentlig gjennomfører disse sanksjonene, når det er så åpenbart at de ikke vil virke. Problemet er at de står uten sanksjonsmuligheter som vil virke. Full økonomisk boikott er helt urealistisk, det vil kaste Europa, USA og resten av verden ut i en ny finanskrise, og Russland vil ikke gi fra seg Krim av den grunn. Full krig er enda mer urealistisk.

Jeg er glad for at EU og USA ikke har mulighet til å tvinge sin vilje gjennom overalt i verden. Særlig USA har det med å blande seg inn i konflikter de ikke trenger ha noe med, og hvor de ikke har noen hale av suksesshistorier å trekke med seg. I Ukraina har de gått inn uten å kjenne historien, og de lokale forholdene. De har så avgjort vært med å kaste landet inn i krisen de nå er i. Og de er fremdeles med å fyre opp stemningen, slik at man ikke er opptatt av spørsmålet hvordan Ukraina kan bli stabilt, men retter oppmerksomheten mot hvordan man kan straffe Russland.

Befolkningen på Krim vil ikke finne seg i å høre til Ukraina igjen. Hvem er vi i verdenssamfunnet, som skal tvinge dem til det? Jeg fatter det ikke. Selv når det formelt tilhørte Ukraina, som det i følge FN fortsatt gjør, så hadde Ukraina aldri noen egentlig kontroll. Det var en autonom republikk, stort indre selvstyre.

Talen fra Putin har fått mye oppmerksomhet i dag. Den midlertidige statsministeren i Ukraina, Jatseniuk, holdt også en tale. Der sa han at alle som var skyld i separatismen på Krim, alle sammen, de skulle finnes og straffes. De kunne aldri være trygge. Det kunne ta ett år, to år, kortere, lenger, men til slutt ville de bli tatt. De kan føle det brenner under dem.

Det er klart befolkningen på Krim ønsker seg tilbake til en slik fyr. Opp mot 80 % av befolkningen stemte for å tilhøre Russland, heller enn Ukraina. De er vel kanskje skyld i separatismen, og skal straffes av Jatsienuk. Og av det internasjonale samfunn, som sier vi er veldig opptatt av demokrati, men ikke vil respektere hva de vil der på Krim.

Advertisements

7 comments on “Sanksjoner mot Russland

  1. Pando sier:

    Ja, Vesten har en dobbeltmoral, og den kommer til å manifestere seg i at det ikke blir noen alvorlige sanksjoner. Det er et spill for galleriet: EU preker folkerett, respekt for for nasjoners suverenitet og fremhever EUs stolte verdier – og på den annen side fortsetter de mer eller mindre som før med business med Russland, uten konsekvenser av betydning. Hadde det ikke bare vært tomme ord burde EU fulgt opp med knallharde sanksjoner mot Russland. Å invadere et uanvhengig land og stjele til seg deler av dets territorium, tradisjoner til tross, er helt uakseptabelt. Jeg tror det er viktig å holde dette faktum fra det forhold at man ikke liker uttalelser fra vestlige medier, hvor Russland der fremstilles feil etc. Dette kan ikke rettferdiggjøre invasjon og annektering av andre land. Ukraina, inkludert Krim, er en egen stat. Det er absurd å ignorere dette, eller dog rettfediggjøre annektering med grunnlag i at Russland blir misforstått, har lange tradisjoner på Krim, Vesten har dobbeltmoral, Vesten har tiljublet evt feil personer i Kiev.

    Sammenligninger er ikke alltid treffende, men la oss tenke på Syd-Tyrol. Etter krigen tilfalt dette området plutselig Italia (tatt fra Østerrike), det er tyskspråklig, det var tysk kultur der, og det hadde ikke tilhørt Italia tidligere. Skulle Østerrike ha rett til å påskynde en folkeavstemming om tilslutning til Østerrike etter at de har invadert denne italienske delstaten militært, og simpelthen tat kontroll over området? Under påskudd at det «alltid» har vært et tyskspråklig område? At de har mye kulturhistorie der, mange romaner, germanske helteepos utspiller seg der, og dessuten er jo de fleste innbygerne først og fremst tyskspråklige. Du skriver mye interessant, men nå synes jeg virkelig det går litt over styr med resonnementene, og jeg mistenker at det skyldes din frustrasjon over hvordan Russland fremstilles i Vesten, og at de portretteres som skurker, etter ditt syn. Det kan så være, men kan aldri rettferdiggjøre en invasjon og annektering. Her har vi nok en ganske ulik oppfatning.

    Harde sanksjoner fra EU ville fått økonomien i Russland på knærne i løpet av få måneder. Om de av denne grunn hadde gitt Krim tilbake til Ukraina er vel mer tvilsomt. Men reagerer man ikke er det bare å slippe løs prinsippet om den sterkestes rett på alle områder – den som kan, han får bare ta for seg fremover. Med sansksjoner kunne EU vist at de mener alvor med sine edle slagord. Men – dessverre – det er pengene som råd, alltid. Og dermed løper det hele ut i sanden, mens Krim tilsluttes Russland.

    • esalen sier:

      Takk for det, jeg skal tenke over om den urettferdige fremstillingen av russisk side gjør at jeg kortslutter i resonnementene, jeg tenker ofte i spøk at jeg ikke måtte ende opp som Hamsun. Jeg er enig i at man ikke skal ta land med militærmakt, det er opplagt, sånt gjør man bare ikke, og det gjør det mye vanskeligere å akseptere at Russland nå har Krim. Hva jeg mener, er at vi i vesten tar for lett på at folket på Krim ikke ønsker å være med i Ukraina. De har aldri gjort det, og i alle fall ikke nå. Krim har en helt spesiell historie, det kan ikke sammenlignes med noe annet, hva er det vel for slags land med folk og hus som blir gitt i gave? Avtalene på 90-tallet som gjorde at Ukraina fikk beholde Krim er også tvilsomme. Det vil si, de er underskrevne og gyldige, men det var tvilsomt sånn de ble til. Krim hadde omtrent full selvstendighet i konstitusjonen i 1992, så ble denne omgjort med konstitusjonen i Ukraina, slik at Ukraina fikk mer kontroll, uten at Krim selv fikk et ord med i laget. De var den gang veldig ivrige etter å komme seg med i Russland. Hvorfor skal vi da insistere på at de må tilhøre Ukraina? Befolkningen ville ikke slå seg til ro, der. Det vil neppe bli stabilt. Og det er det siste jeg mener må være hovedpoenget. Målet må være et stabilt Ukraina, et Ukraina det går an å styre og leve med. Det er vi langt unna nå. Forsøket på å holde det samlet, gjør det kanskje bare vanskeligere, for her er det en stor gruppe russisk og russiskvennlig befolkning som er mildt sagt misfornøyde. Og når man ser på hvordan det nåværende regimet kom til makten, og hvordan de forvalter den, så er det ikke særlig underlig. Det er ikke sikkert Ukraina lar seg holde samlet. Et aggressivt Russland gjør at forandringene kommer raskere, sånn som på Krim, men det kan meget godt hende det er den veien det ville gått uansett. Det er det jeg prøver å si. Jeg vil absolutt ikke gjøre meg til talsmann for at det skal lønne seg med militærmakt. Så jeg takker for modereringen.

      • esalen sier:

        Hei igjen, Pando! Jeg leste kommentaren din igjen nøyere i dag, og så det var en del moment jeg ikke svarte på. Du peker på at verken EU eller USA står ved sine ord om folkerett og nasjoners suverenitet, og jeg mener dette er noe av problemet med særlig USAs involvering rundt om i verden. De gir inntrykk av forpliktelser de ikke kommer til å stå ved. De lover mer enn de kan holde, og vipper land etter land ut i kaos og uro, fordi de venter at USA vil komme til for å hjelpe dem ut av alle problemer som vil oppstå. Det skjer ikke. Georgia er et meget godt eksempel, der president Saakasvili – også innsatt med støtte av USA – gikk til angrep på russiske styrker i utbryterrepublikkene Abkasia og Sør-Ossetia, i den tro at USA og NATO ville tre støttende til. Resultatet var fullstendig nederlag. Også i Irak og Afghanistan har det vist seg at USA ikke kan stå ved forpliktelsene om å hjelpe landene til et fungerende demokrati. USA nøyer seg med å få satt inn en leder de kan være fornøyd med, eller snarere velte en leder de ikke liker, og etterpå er de nok mest opptatt av å komme seg vekk. I Irak og Afghanistan går det an å argumentere for at det var terrorregimer det ville være umulig å bli kvitt uten bruk av makt, til og med miliærmakt, men i Ukraina var det en demokratisk valgt president som befolkningen kunne felle selv i et demokratisk valg til neste år. Der innsatte USA og EU bare et korrupt og udugelig regime, som erstatning for et annet. De har gått altfor høyt ut på banen, med løfter om at nå skal de hjelpe Ukraina til velstand og demokrati. Det er rett og slett veldig lite troverdig. Og så er det jo et uomtvistelig faktum at «hjelpen» foreløpig har gjort alt verre.

        Det er dette som opprører meg så veldig. At særlig USA og delvis også EU skal bli oppfattet som de snille, når det er de som går inn i et område de ikke har noe med, uten å sette seg skikkelig inn i historien og lokale forhold, og med det er med på å kaste Ukraina ut i en katastrofe som er helt unødvendig. Russland har oppført seg som en uakseptabel bølle, det er ingen tvil om det, men denne oppførselen er ikke akkurat overraskende. De gjør det hver gang. Så man må trå forsiktig i Ukraina. Det er et land som har felles historie med Russland, og et land der Russland vil forsvare sine interesser med alle midler. Som regel har dette gått helt fint, Ukraina har hatt andre og større problemer enn dette, men med den siste innblandingen fra vestmaktene gikk de over grensen. Og vestmaktene kan ikke hjelpe Ukraina så mye som Ukraina trenger. Derfor er Ukraina nå i fare for å bli revet fra hverandre. De er også fare for å gå konkurs, og for at det sprer seg med vold og drap rundt om i landet. Så hjelpen fra Vesten kan vise seg å bli antihjelp. Så langt har den vist seg å være det.

        For øvrig var det ikke mitt syn jeg gav uttrykk for, da jeg forsøkte å forklarte Russlands tilknytning til Krim med folk og kultur, det er hvordan Russland ser det selv, og hvor utenkelig det er at Russland nå skal gi Krim fra seg. De ser på det som deres, det er veldig sterke følelser, og disse følelsene er der, selv om landet etter gjeldende avtaler har mistet retten på Krim. Så om Ukraina ønsker Krim tilbake, vil det være til en ualminnelig høy pris. Det kan være et spørsmål om det er verd det, tatt i betraktning alle andre problemer Ukraina har, og det faktum at befolkningen på Krim ikke ønsker seg tilbake til Ukraina.

        Et veldig godt argument for at man likevel skal kjempe for at Ukraina får Krim tilbake, er nettopp måten det skjedde på. Det er klart Russland må ikke få Krim gratis. Ingen områder i verden klarer å løsrive seg gratis. Men om viljen er der lenge nok, og man er villig til å utholde mye nok, så viser historien at disse områdene til slutt gjerne får det som de vil. Jeg er temmelig overbevist om at Russland og Krim er villig til å betale prisen. Men jeg sier ikke at det er rett.

        Jeg håper dette var oppklarende, og takker for kommentaren din, som bidro til å få presisert et par punkter. Det er også viktig at vi som ikke er entydige i fordømmelsen av Russlands handlinger, blir ristet skikkelig i ørene, og at argumentene våre møter skikkelig motstand, så det ikke ender opp med at det skal lønne seg med militærmakt. På den annen side må også USA og EU og de som støtter dem tåle skikkelig kritikk. De har et veldig ansvar for avgjørelsene de tar, og må ha gjennomtenkte og grundige begrunnelser for dem. Man skal ikke tøyse med andre menneskers liv på måten det har skjedd her. De skal ikke være overflatiske i overbevisningen i at veien de velger å følge er den rette. Det står altfor mye på spill.

  2. Erland sier:

    Apropos sanksjoner – det blir sagt at usa og eu ikke har noen sanksjoner å komme med, for det ville føre til en ny finanskrise. Jeg tror at hvis russland går lenger nå, er eu og usa nødt til å reagere sterkere. De har ikke noe valg. Hva er alternativet? Russland kan gå videre, til litauen, for eks. Russland vet at det blir sterke sanksjoner. Det kan til og med hende at Merkel har sagt det rett ut allerede? Russland er en imperialistisk røverstat med en lite glamorøs historie, og et folk med dårlig selvbilde. Det er kanskje synd på dem da? De okkuperte krim på 1700- tallet.

    • esalen sier:

      Nei, Russland vil aldri gå inn i Lithauen eller et annet NATO-land. Da er NATO forpliktet til å reagere militært, og det vil de gjøre. Det er selvmord, også for Russland. Det er også lite sannsynlig om Russland vil fortsette inn i selve Ukraina, så lenge situasjonen er som den er nå. Andre krefter enn sanksjoner vil virke. Investorer vil se på Russland som et land med for stor risiko, Moskva-børsen vil falle, rubelen vil falle, og Russland vil få store økonomiske problemer, selv uten politisk boikott. Putin er også avhengig av støtte, og det er forståelse også i den vestlige verden at Krim er en spesiell sak. Det har en spesiell historie, det er overvekt av russere der, de har alltid hatt selvstyre i Ukraina, og folket ønsker å tilhøre Russland. I Øst-Ukraina er de i den nåværende situasjonen uten skygge av legitime krav, annet enn at områdene var russiske inntil 1922, da Lenin la dem inn under Russland. Da er det nok ikke mulig å få verden med på at de skal tilbake til Russland igjen.

      Når det er sagt, er det en stor andel av befolkningen i dette området også som ikke har det grann lyst å tilhøre det Ukraina som eksisterer nå. Dette må regimet i Kiev ta hensyn til, og det har de så langt gjort temmelig dårlig. Det kan bli vanskelig å holde også det resterende Ukraina samlet, og om ikke styret i Kiev får Ukraina i øst til å akseptere situasjonen, så kan det hende at de heller ikke klarer å beholde dem. Men jeg tror det skal mye til før Russland tar føringen, her. De har mest å tjene på å ta seg av Krim, og forsøke å reparere den diplomatiske krisen annekteringen har vært for dem.

  3. Erland sier:

    Jeg er jo enig i det meste, men av og til synd jeg du går for langt. F.eks når du skriver om det som skjedde i kiev tidligere i år; …..»en demokratisk valgt president som befolkningen kunne felle selv i et demokratisk valg til neste år. Der innsatte USA og EU bare et korrupt og udugelig regime, som erstatning for et annet. »

    Var det virkelig eu og usa som innsatte det nye regimet? Ikke engang halveis indirekte, for å si det slik. Det er russiske konspirasjonsteorier. At eu og usa ikke hadde noe imot det, ja at de til og med jublet, er en annen sak. En helt annen sak.

    Vi må dessuten huske at det nye regimet er et overgangsregime, og ser på seg selv som det. Det ser du ut til å glemme i farten. De har sagt en del rart, det er sant, og det vitner om naivitet at de mener at alt skal bli så EKSTREMT mye bedre nå, særlig med hjelp fra eu og usa. Der har du rett. Jeg er også enig i at det er kort tid til 25. Mai, der har du et godt poeng. Så har de gitt disse nasjonalistene posisjoner, og oligarker har blitt oblast- ledere. Men det siste skjedde etter at russland gikk inn i krim, og situasjonen plutselig ble prekær.

    Jeg vil ikke dømme det nye kiev enda, men det kan godt hende jeg kommer til å gjøre det når den tid kommer.

    Det jeg mente med Litauen var hva som kan skje på lang sikt hvis ikke vesten kommer med hardere sanksjoner hvis russland går inn i selve ukraina. Hvis russland gjør det, og vesten ikke reagerer på en helt annen måte enn de gjør nå, ja da er situasjonen en helt annen. Det er poenget. Det vil selvfølgelig ikke skje med en gang, men klimaet vil bli annerledes. (Jeg ser forresten i dag at polen er nervøse og «ber nato om hjelp» eller hvordan det var. De har også en histore med et aggresivt russland. Men akkurat det syns jeg virker drøyt. Litauen er annerledes, der bor det mange russere)

    Jeg har ingen illusjoner om at Putins Russland er fornøyd etter å ha annektert krim. Han er en macho-leder i et udemokratisk land med en imperialistisk historie. Slik tenker jeg, iallefall.

    • esalen sier:

      Ja, det var slurvete skrevet, det er nesten så jeg må gå inn og rette det. Jeg beklager det i alle fall her, å skrive at USA og EU «innsatte» det nye regimet er å gå for langt. Jeg vil være mer etterrettelig enn det. Men det er riktig å skrive at USA og EU hadde en finger med i spillet, og at dette hadde innvirkning på resultatet. Det er en kompromitterende telefonsamtale lekket mellom USAs statssekretær (tror jeg hun er, i utenriksdepartementet), Victoria Nuland, og ambassadøren i Kiev. Der diskuterer de hvem de vil ha i det nye regimet, og Nuland sier de vil ha Jatseniuk. Dette er mens Janukovitsj ennå sitter. Nå er det altså Jatsienuk, som er statsminister, riktignok, men presidenten, Turtsjinov, er fra samme parti, og det er Jatseniuk som er mest synlig. Særlig i saker som angår USA. Den lekkede samtalen mellom EUs representant for utenriks og sikkerhetspolitikk, Cahterine Ashton, og Estlands utenriksminister, Urmat Paet, viser at også de engasjerte seg ganske tett i hvem som skulle sitte i den midlertidige regjeringen, og hva de skulle gjøre. Videre var både EU og USA (og Norge) aktive på Majdan, møtte demonstrantene og lederne for dem, og stilte seg bak deres krav om at «Janukovitsj måtte gå av, og skrive ut nyvalg umiddelbart». På toppen inngikk de en avtale med Janukovitsj og opposisjonslederne fredagen før Janukovitsj forsvant, og oppfordret alle om å «holde hodet kaldt». Da demonstrantene ikke gjorde det, og regelrett jaget Janukovitsj bort, så var både EU og USA øyeblikkelig på plass for å anerkjenne og omfavne det nye regimet. Så det er ikke bare konspirasjonsteorier. Det er litt mer enn halvveis indirekte. USA og EU var en liten motor, der bak. De visste også utmerket godt hvem som ville bli de nye makthaverne om Janukovitsj forsvant. Flesteparten av demonstrantene på Majdan hadde ikke noen særlig klare forestillinger om det. De ville bare ha vekk Janukovitsj, og få inn noe nytt. Noe helt nytt. Ikke den gamle gjengen de stemte bort i parlamentsvalget i 2012.

      Så er det også det, at jeg er dypt skeptisk til at dette nye regimet er noe særlig til overgangsregime. Det er Fedrelandspartiet til Timosjenko som har kuppet makten. Med «kuppet», mener jeg at det er de som tok makten i den parlamentariske situasjonen som oppsto. De har president, statsminister og flere av de andre viktigste ministerpostene. Av andre organiserte partier i regjeringen er det bare nyfascistiske Svoboda. Det er kontroversielt å sette for mange sånne folk rundt omkring, dermed får Fedrelandspartiet satt inn sine folk i flere viktige stillinger rundt om i landet. Akkurat som Janukovitsj, og hans regionsparti gjorde. Det er det jeg mener med at et udugelig og korrupt regime erstatter et annet. Fra posisjonen de nå har, er Fedrelandspartiet mildt sagt favoritt til å vinne valget. Enten de gjør det med Timosjenko, eller en annen. De kjenner spillet, de har organisasjonen. En nykommer som bokseren Vitalyj Klitsjko har ingen sjanse. Han har gjort altfor mange tabber. Og andre kandidater ser ikke ut til å kunne dukke opp. Det er jo bare et par måneder igjen.

      I parlamentsvalget i 2012 hadde de tre viktigste opposisjonspartiene akkurat like under 50 % oppslutning. De fikk litt dårligere uttelling når det gjelder antall plasser i parlamentet (på grunn av valgloven til Janukovitsj, de vet å lage reglene som det passer dem, der nede). Oppslutningen til disse partiene lå i de vestlige delene av Ukraina. Etter at Janukovitsj forsvant på måten han gjorde, mistet plutselig han og hans side all innflytelse. De 50 % oppførte seg som om de hadde 100 %, og vel så det. Nå kjører de på, for å få et raskt valg, mens halve landet ligger nede, slik at de får konsolidert makten de har rappet til seg nå. Jeg takker for at du anerkjenner dette poenget mitt!

      Jeg tror også det internasjonale samfunn har hardere sanksjonsmidler om Russland går lenger. Det er nettopp derfor de ikke kommer til å gjøre det.

      Det er skummelt det du skriver til slutt, der. Jeg er enig i den. Men jeg tror også at frykten for at Russland skal invadere flere land er overdrevet. Kostnadene er svært høye. Det er de som vil se Russland så stort og mektig som de var, eller som Sovjetunionen var, de har ingen sjanse til å få ønsket sitt oppfylt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s