En konstruktiv vei fremover i Ukraina

Jeg skrev en kronikk om krisen i Ukraina, men rakk ikke å få postet den, før begivenhetene der nede løp fra den. Det er ikke lenger så lett å finne den konstruktive veien, siden de russiske overtrampene er for åpenbare, og de nok selv heller ikke er så interessert i en konstruktiv vei. De har ikke Krim som noe forhandlingskort, ikke engang å avholde en mer legitim folkeavstemning, og heller ikke å få beholde Krim i bytte mot egne innrømmelser. Verken EU eller USA kan heller godt gå med på å la Russland beholde Krim, ikke under noen omstendigheter, til det har de allerede gått for hardt ut i fordømmelsene.

Jeg vil også i denne posten, i forbifarten, ta med en lenke til en veldig interessant artikkel i New York Times. Der står det, som man kunne ane på forhånd, at EU visste at Janukovitsj ikke kom til å underskrive avtalen de hadde forhandlet frem. Det hadde vært veldig rart, om de etter å ha forhandlet i flere år, ikke hadde etterretning på hva som kom til å bli resultatet. Det hadde de altså. Vi får også svaret på hvorfor svenskenes Carl Bildt er så hissig på russerne. Han har vært med i ledelsen for EUs «partnerskap mot øst», forsøket på å utvide EU østover. Man kan trygt si dette prosjektet har mislyktes, med at både Georgia og Ukraina står langt unna EU, og med frastjålne landområder. Bildt mener man skulle sette hardt mot russerne tidligere, og tar tydeligvis igjen nå, men EU og i alle fall NATO må i det minste holde åpent for muligheten om at de bare gjør vondt verre med sine veldige engasjement utenfor sine kjerneområder.

Uansett – på en dag der det også er kommet kraftigere sanksjoner fra USA, og nesten litt komiske motsanksjoner fra Russland (det blir spøk om disse sanksjonene på sosiale medier, men det er ikke bare morsomt, for Russland sender også et signal om at de vil møte mer alvorlige sanksjoner med mer alvorlige motsanksjoner) – så begynner det å bli sent for en konstruktiv vei fremover for Ukraina. Kronikken er gått ut på dato.

* * *

En konstruktiv vei fremover i Ukraina

Det er på tide å endre tenkemåten i forhold til krisen i Ukraina. Fra første stund har vi stått hver på vårt, og helt ignorert andre ønsker og krav enn våre egne. Det gjelder også oss i vesten. EU forhandlet frem en avtale med Ukraina, som nå i ettertid vel mer og mer står frem som den dårlige avtalen den var. Man kan ikke gjøre avtaler med Ukraina uten å ta hensyn ti l Russland. Her laget man også en avtale heller ikke et Ukraina i akutt pengenød kunne leve med. Tidligere president, Victor Janukovitsj var beryktet for å handle helst i egne interesser, men det var også i Ukrainas interesse å heller undertegne en avtale med Russland, der de fikk sikret billig gass og et øyeblikkelig lån på 15 milliarder dollar. Det går ikke an å insistere på hvilken av de to avtalene som var best.

Uansett valgte de som var i mot den nye avtalen, og etter hvert heller mer mot Janukovitsj, å ta ut i gatene i Kiev. Dette ble på ny omfavnet av vesten, uten hensyn til Russland og ukrainske russere av alle slag, og uten hensyn til at Janukovitsj i akkurat dette ikke hadde gjort noe ulovlig. Det var ikke engang sikkert han hadde gjort noe dumt. Demonstrasjonene ble i god russisk tradisjon slått ned på med hard hånd, Ukraina er en del av denne tradisjonen. Det viktigste er å unngå kaos, enhver oppstand må slås kontant ned med en gang, før den får utviklet seg.  Men dette er ikke så lett lenger, når volden blir filmet og vist på TV og på nettet. Det har vist seg mange ganger at det å bli banket opp og mishandlet tjener saken til dem som holder det ut.

I Kiev endte det med den nesten utrolige avslutningen at Janukovitsj stakk av. Dette, og det nye regimet som straks tok makten, ble øyeblikkelig omfavnet av EU og USA. På ny skjedde det uten å ta hensyn til Russland, og russiske sympatisører i Ukraina. Vi i vesten feiret det regelrett som en seier, og lukket helt øyene for alle problemene som fulgte med denne maktovertagelsen. Et opplagt problem, var for eksempel det, at neste ordinære valg var i januar 2015, altså under ett år til. Hvorfor betale den meget, meget høye prisen med et regime på vaklende konstitusjonell grunn, bare for ti måneder mindre med Janukovitsj? Til overmål hadde EU gjort en avtale med Janukovitsj og opposisjonsledelsen, kvelden før Janukovitsj forsvant. Man oppfordret hverandre til «å holde hodet kaldt». Men folkene på uavhengighetsplassen holdt ikke hodet kaldt i det hele tatt. De gav Janukovitsj en frist til å trekke seg innen neste morgen klokken ti, eller så ville det bli nye angrep.

Så mye for fredelige demonstrasjoner. Det er ufattelig hvis vi her gjorde regning med at de østlige og sørlige delene av Ukraina skulle synes dette var helt greit. De var ikke representert blant demonstrantene på Majdan. Det ukrainske parlamentet var delt omtrent på midten etter valget i 2012. Men i den nye overgangsregjeringen er det ingen som representerer de russiskvennlige delene av Ukraina. Derimot er det en del høyreekstremister og ukrainske ultranasjonalister. Det var en lissepasning til det russiske propagandaapparatet. Hvor var rådgiverne til de vestlige politikere og forhandlingsledere, som kunne la dem gå med på et så åpenbart udemokratisk maktovergrep? Attpåtil i demokratiets navn?

Om noen virkelig trodde det her skulle gå bra, at nå skulle vi få et stille skifte fra et korrupt og udugelig pro russisk regime, til et korrupt og udugelig pro vestlig, så må man vel kunne si at her sa Russland temmelig tydelig i fra at det skulle man ikke. Det er vanskelig å vite hva de vestlige politikerne og deres rådgivere egentlig hadde sett for seg skulle være Russlands reaksjon. Hva det endte opp med tok i alle fall alle på sengen. Her er det også all mulig grunn til å kritisere vestlige politikere og deres rådgivere. For et stort og viktig land som Ukraina må man ha gjort seg opp en mening om konsekvensene, før man blander seg inn i hva som skal være landets fremtid. Og disse konsekvensene bør nok også treffe litt.

Så langt har altså konsekvensene vært at Russland praktisk talt har overtatt Krim. De sendte inn en tilstrekkelig stor og truende del av sin krigsmaskin til å overbevise alle om at her var det de som hadde kontrollen. Og de har ikke etterlatt noen tvil om at de har tenkt å beholde den. På gjenkjennelig russisk vis har det gått fort og kompromissløst og udemokratisk. De har trosset regler, ignorert protester, og avholdt en folkeavstemning som med overveldende flertall har vist at befolkningen på Krim ønsker å være en del av Russland. De ønsker ikke å være en del av Ukraina.

Der står vi. EU og USA fortsetter med mer av den samme medisin. Det er sanksjoner og fordømmelser, så kraftige som ord tillater, og det er et krav om at Russland øyeblikkelig trekker seg tilbake fra Krim og respekterer gjeldende avtaler. Så langt har denne medisinen vært en katastrofe for alle parter. EU har fått et eksplodert Ukraina i fanget, i politiske og økonomiske vanskeligheter større enn hva EU vil være i stand til å hjelpe dem med. USA ønsket å trekke Ukraina bort fra Russland, og har i stedet fått et Russland som har forsynt seg. Russland har kanskje fått Krim, men det er et Krim de neppe vil få glede. De har fått hele den demokratiske verden mot seg.

Og for Ukraina, for dem er tragedien fullkommen. Store deler av folket der ønsket demokrati og økonomisk fremgang. De har fått politisk kaos, et land som er i ferd med å gå konkurs og falle fra hverandre. I denne kritiske situasjonen har de en regjering som ikke er anerkjent av bortimot halve befolkningen. Det går mot et valg i mai der bare det vestlige Ukraina har kandidater å stemme på.

Det er en høy pris å betale for kampen om å få Ukraina inn i sin interessesfære. Løsningen er åpenbar, både Vesten og Russland har interesser, og begges interesser må bli respektert.  Det samme må interessene til alle deler av Ukrainas befolkning, ikke bare de vestlige delene av den. Det er det som er den konstruktive vei fremover. Dessverre ser det fremdeles ut som om alle er interesserte i å følge den destruktive.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s