Det ukrainske folks rolle i krisen

Hvordan stemte egentlig Ukrainerne i parlamentsvalget i 2012?

Partiet til president Janukovkitsj, Regionspartiet, fikk 30 % av stemmene og 187 seter i parlamentet. Fedrelandspartiet til Timosjenko fikk 25,54 %, 102 seter. Partiet til bokseren Klitsjko, UDAR, fikk 13, 96 %, 40 seter. Fascistpartiet Svoboda, eller Frihet, fikk 10,44 % og 38 seter. Sammenlagt fikk altså de tre viktigste opposisjonspartiene like opp under 50 % av stemmene, og 180 av de til sammen 450 setene i nasjonalforsamlingen.

Det er også interessant å se på meningsmålingene til det kommende presidentvalget. Janukovitsj gikk opp etter at han nektet å undertegne avtalen med EU, og i stedet undertegnet med Russland. Før dette, lå han på 26,3 %, noe som likevel var klart mest av kandidatene. I romjulen lå han på 36 %, omtrent like mye som de som stod i mot ham på Majdan til sammen. Så sent som slutten januar hadde han 29,2 %. På den målingen hadde Klitsjko 22,8 %, fengslede Timosjenko 11,2 %. Det var den siste før Majdan-demonstrantene jaget Janukovitsj vekk.

Hva skjedde så?

De tre opposisjonspartiene, som altså hadde godt under halvparten av setene i nasjonalforsamlingen, grep makten. Det vil si, det var Fedrelandspartiet til Timosjenko som grep den. De hadde i uken før fått sin egen Turtsjenov som ordfører i parlamentet. Da Janukovitsj forsvant, vedtok de at Turtsjenov også fungere som president, med presidentens rettigheter. Som president utpekte han en regjering ledet av Jatseniuk, også fra dette partiet. Ellers var det eneste partiet representert i regjeringen fascistpartiet Svoboda. Bokserpartiet UDAR ble utmanøvrert, eller valgte selv å ikke være med.

Det hører med til historien at denne regjeringen fikk støtte i parlamentet. Men det var et parlament i kaos. Regionspartiet til Janukovitsj var utradert. Det var ikke velgerne som stemte på det. Det er dette som et det ukrainske folk. De som styrer nå, representerer ikke flertallet. Det regimet som satt ved makten representerte flertallet.

Demonstrantene på Majdan representerer flertallet i Ukraina i ønsket om å få en slutt på vanstyret og korrupsjonen. Den nye gjengen er ingen hjelp i dette. Det er de samme som folket valgte vekk i presidentvalget i 2010, og parlamentsvalget i 2012. Janukovitsj er ille, disse er verre.

Men for EU og USA er disse nye bra, fordi de danser etter deres pipe. De skriver under på alle avtaler de vil, tar i mot lån på de betingelser som blir diktert, og er ekle mot russerne. Her sier vi at de må «strekke ut en hånd», og «samle landet». Men dette er sjåvinister og ultranasjonalister. For et par dager siden stakk et parlamentsmedlem fra Svoboda innom TV-sjefen i Ukrainas nasjonale TV-kanal, banket ham opp, og tvang ham til å underskrive sin avskjedserklæring. Årsak: han hadde vist bilder på TV av Putins tale i Kreml, etter annekteringen av Krim. Landsforræderi, i følge dette parlamentsmedlemmet, som for sikkerhets skyld er leder av ytringsfrihetskomiteen.

Hvordan vet vi dette? Han hadde med kameramann, filmet opptrinnet, og la det ut på YouTube. Der ligger det ennå, for alle som vil se.

I dag skrev Jatseniuk, i egenskap av å være statsminister i den midlertidige regjeringen, under på omtrent den samme avtalen med EU, som Janukovitsj hadde forkastet. Hadde han folket med seg i dette? Bryr EU seg om det? Nå skjuler de ikke engang lenger sin hensikt. De vil straffe og plage Russland.

I dette har de sterk og unison støtte i hele den vestlige verden, siden Russland nå en gang var den som tok i bruk militærmakt, og folk flest ikke kjenner til de tingene jeg skriver her. Det er heller ikke mange som ymtet frempå om at Russlands bruk av militærmakt var velkommen der den ble brukt, og at annekteringen var hjertelig ønsket av dem som ble annektert. Det er i motsetning til den ukrainske hæren, som dro østover for å forsvare ukrainsk «land og folk». De ble jaget vekk, av folk med bare nevene.

Det ligger også ute på YouTube, for alle å se. Det har også vært reportasje på BBC, men neppe på NRK.

For meg er det slik at Russlands bøllete oppførsel gjør at ingen bryr seg om alle feilene det nye regimet gjør, og har gjort – støttet av EU og USA – fra dagen de ble innsatt, og lenge før det også. Russlands feil er store og synlige, så alle får dem med seg. Det kan kanskje være på sin plass at Russland blir straffet. Men russere og russiskvennlige i Ukraina blir også straffet. Det er da det begynner å bli ufint.

Det kan se ut som vi i Europa er grepet av den amerikanske syken. Det er den som går ut på at vi blir overbevist i troen på at vi er de snille, så vi er velkomne overalt hvor vi kommer. Man skal gjøre seg fortjent for å bli sett på som snill. Foreløpig har vi ikke gjort det i Ukraina.

Folkeviljen, som alle er så opptatt av, er det få som bryr seg om. Den kan brukes som argument når man selv har den, slik russerne passet på å gjøre på Krim, og politikerne for det vestlige Ukraina passer på å gjøre mens de østlige ligger nede. Både det sittende regimet og EU og USA bruker de døde fra Majdan som et slags moralsk argument, men det var mange som døde der, og det er temmelig uklart hvor sterkt de egentlig støttet Fedrelandspartiet til Timosjenko, eller EU, eller USA, eller de som nå bruker deres død til egen vinning.

Det ukrainske folket – russere og ukrainere – er offer for et storpolitikk spill. Og vi i Vesten er tjukt med på det.

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

2 comments on “Det ukrainske folks rolle i krisen

  1. Jevnt over veldig enig i den analysen du leverer her. Men – du avslutter med «Vi i Vesten er tjukt med på det.» Jeg har den siste tiden brukt uendelig mye tid på å lese kommentarfelt i tilknytning til nyhetsstoff om Ukraina i ledende tyskspråklige aviser og tidsskrifter som Spiegel, FAZ, Süddeutsche, østerrikske Der Standard og andre. Jeg har ennå til gode å lese noen som er for økonomiske hjelpepakker til Ukraina. Folk er der jevnt over samstemte i at det er skattepenger ut av vinduet til et gjennomkorrupt land. Avtalen som ble underskrevet i dag kostet ingen penger, men trinn to er økonomisk støtte fra EU, riktignok etter at man har gjennomført økonomiske reformer i Ukraina, les: fått bukt med korrupsjonen. Retorisk kan man jo spørre: Har EU blitt kvitt korrupsjonen i Romania og Bulgaria? Har alle de fortrinnsvis tyske skattepengene til Hellas blitt gitt med glede av det tyske folk? Svaret er nei. Sånn sett er det ingen sympati blant skriveføre tyskere for Ukrainas økonomiske behov.

    Hvor realitetsfjern Jazenjuk er så vi også i dag da han mente at EU burde forsyne Ukraina med gass. I Tyskland ble det utspillet møtt med høflig hoderysting.

    Det beste EU kan gjøre er å megle fred mellom Ukraina og Russland, for på den måten å trygge de gamle handelsforbindelsene mellom de to landene. Det vil nemlig spare EU for en masse penger – som de strengt tatt heller ikke har.

    • esalen sier:

      Takk skal du ha for nyttig og innsiktsfull kommentar! Når det gjelder slutten på mitt innlegg, så ble ikke den helt som den burde, av den prosaiske grunn at jeg skulle ha lønningspils med jobben, og måtte rekke toget. Det ble dermed litt lettvint, sånn jeg avsluttet, med at vi er «tjukt med på det». Jeg mener med det at vi ikke tar avstand til det nye regimet, ikke til måten maktovertakelsen skjedde på, og ikke til handlingene og beslutningene de gjør. Vi er liksom med dem, i kampen mot en felles fiende, Russland. Men bildet er nok mer nyansert enn at Ukraina er uskyldig offer og Russland er slem skurk, og vi i Vesten er de snille som kommer for å hjelpe offeret. Vi har kommet altfor tett på det nye regimet, det nye systemet, til at jeg kan like det. Uforbeholden støtte til Jatsienuks regjering, til Fedrelandspartiets kontroll over statsmakten, fascistpartiet Svobodas innflytelse, det er ikke pent. Og jeg tror ikke det vil komme noe godt ut av det. Hittil har det også kommet stort sett vondt.

      Det var veldig interessant å se hva de skriver i tyske medier. Det er en mangel hos meg, jeg har ikke fått med meg dem, men jeg har hatt en anelse om at det er som du skriver. Jeg lurer på om det er vår egen Arnt Stefansen som har snakket om det. Det ligger jo også i kortene. Det er alltid greit å være gavmild med andres penger. Tyskerne har jo sett hva som hendte i Hellas, der de vel gav ganske betydelig bistand, og ble hilset som Hitler på ny, siden det fulgte krav med pengene. Tyskerne er heller ikke naive, det er ikke noe tull med dem, å gi penger til Ukraina nå, er å gi penger til et bunnløst hull. De vet utmerket godt at det er kolossale problemer med korrupsjon i Øst-Europa, politikken er skitten, med stygge triks, og blanding av økonomisk og politisk elite, og med institusjoner som medier og rettsvesen nokså under denne elitens kontroll. Du nevner Romania og Bulgaria, Ungarn er et annet opplagt eksempel, det er ikke slik at om man samarbeider med EU eller til og med blir medlem i unionen, så løser problemene seg som ved et trylleslag. Det kan nok hende EU har vært for optimistisk i ekspansjonen sin, med litt for mange politisk og økonomisk tvilsomme land med på laget. Legg også merke til at det er Russlands gamle erkefiender som skriker høyest om harde straffetiltak. Det er bra vi har et ansvarlig Tyskland, som kan holde Europa litt på plass. Her er det bare å friske opp tysken, og følge med på tyske nettaviser.

      EU har satt seg i en vanskelig posisjon for å megle fred mellom Ukraina og Russland. Strengt tatt har de vel mer enn nok med å megle fred med seg selv. De har også fått mot seg et Russland som er dypt mistroisk. Kanskje er det påtatt, at Russland ikke ser seg tjent med å forhandle noe særlig, men heller gripe hva det kan få når sjansen byr seg, men det er nok også litt reelt, med at EU har ekspandert like inn i Russlands bakgård, og alle EU-land straks etter blir Nato-land. Meglingen er også forvansket av at Russland ikke anerkjenner regimet i Kiev, og har gitt signaler om at de heller ikke vil anerkjenne valget i mai (det er forresten antydninger om at dette valget vil bli utsatt, det er ikke så lett å holde valg som situasjonen er nå). Kiev anerkjenner ikke situasjonen på Krim, og har vel ikke helt funnet ut hvordan de skal forholde seg til den.

      Men det er helt klart at det finnes ingen vei utenom at Russland og Ukraina må samarbeide. Kanskje bør EU være tydeligere på at Ukraina aldri vil få hjelpen de trenger fra dem. Kanskje er de også tydeligere i interne samtaler, enn de er offentlig. Det er det som må være meglerrollen, etter hva jeg kan se. Til å være megler, er de ikke en nøytral part. Fra et ukrainsk synspunkt er nok ikke dette lystig lesning. Men de må også ta inn over seg at situasjonen deres ikke er lystig. De er i klypene på Russland. Og de er så økonomisk og politisk skakkjørt, at ingen land i verden vil ta på seg kostnadene med å få dem ut av disse klypene. Så de må manøvrere forsiktig, mellom øst og vest, slik de alltid har måttet gjøre. De er ikke i posisjon til å velge seg helt vekk fra Russland, slik store deler av befolkningen i de vestlige delene av landet har lyst til å gjøre. Det har vært til stor skade for landet, og kan se ut til å ha kostet dem Krim. Med det har det også blitt vanskeligere å finne den nødvendige balansen mellom øst og vest, som de så sårt trenger.

      Ukraina står overfor enorme utfordringer. Da er det ikke akkurat en mann som Jatseniuk man vil ha til å lede landet den rette vei. Det er ikke lett å se hvordan dette skal gå bra. Man har jo omtrent bare Merkel av toppolitikerne som oppfører seg noenlunde normalt, som i hvert fall ikke er med på å gjøre tingene verre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s