God helg, fra Russlands synspunkt

På BBC World service i dag formiddag opplyste de om et interessant sammentreff mellom to uavhengige målinger i Russland. Den ene viste at 88 % av den russiske befolkningen støtter Russlands politikk på Krim. Den andre viste at 88 % av befolkningen får nyhetene sine hovedsaklig fra russisk TV. Når man har sett litt på russisk TV, som i all hovedsak er statskontrollert, så skjønner man at tallene blir som de blir. Russisk TV gjør som en russiske medier en god jobb i å forsvare Russlands politikk, og få frem russernes argumenter.

Vi kaller det propaganda. Vi sier det står i motsetning til vår presse, som er fri. Det er den riktignok, i det at redaktørene er uavhengige, og ingen journalist risikerer å miste jobben eller livet for noe han eller hun har skrevet eller ment offentlig. Våre medier kan skrive hva de vil. Men når vi leser våre aviser og studerer våre medier, så mener de temmelig det samme som politikerne våre mener. Det er ikke så enormt mye lettere å se forskjell på norske medier og politikere, som det er å se forskjellen på russiske medier og politikerne, når det kommer til det som nå skjer i Ukraina og på Krim. Jeg tror vi vil få nokså de samme tallene her, de som hovedsaklig får nyhetene fra norske medier vil støtte harde sanksjoner mot Russland, og forsvare regimet i Kiev, mens de som bruker litt tid på internasjonale medier vil se at bildet er ikke så enkelt.

I dag melder Russian Today den ganske brutale nyheten om at Russland kansellerer leieavtalen for flåtebasen i Sevastopol. Det er snakk om mer enn 600 millioner dollar i året, litt over $ 500 millioner som russerne betaler, og litt under $ 100 millioner i sletting av gjeld. Grepet er ikke uventet, det følger helt i den russiske logikk, Krim er vårt, da skal vi ikke betale noen for å ha skipene våre der. Ukraina protesterer med at hvis russerne ikke betaler, så er flåten der ulovlig, og da må de flytte den et annet sted. Denne protesten blir smått komisk, når Ukraina ikke har noen midler å følge den opp med.

Man skal generelt ikke ofre kommentarfeltene på nettet for mye oppmerksomhet, særlig ikke de anonyme, der pleier det være mye som best egner seg oversett. Men når man leser kommentarfeltene til dagens oppslag på RussianToday, virker det som om de russiske sjåvinistene er godt fornøyd. For eksempel er det en som kaller seg Herman Hofmann som skriver

I am sure that by now most Ukrainians have come to painful terms that they would be better of if stayed with Russia. I mean, (almost) free gas, open borders, prospects of employment in RF, notably Moscow … rent for a Russian fleet and other perks they have enjoyed for so many years.

As a consequence of extremely stupid move, Ukraine lost a piece of territory, 90% of it’s military capability including officers and soldiers who decided to join Russia, and almost a billion a year in various rent payments …

But, they’ve got a far-right radical government and an instantaneous debt of $20+ billion.

Whatta deal! 

Det kan man kalle «in your face» til ukrainerne. Det er også vanskelig å argumentere mot, enda hvor optimistisk og idealistisk man vil være. Det er ikke så lett for ukrainerne å peke på hva de har oppnådd med å få kastet Janukovitsj, og få ordnet med nyvalg i mai i år, i stedet for februar neste år. Det er en ekstremt høy pris for 9 måneders fremskyndelse av valget.

Det er heller ikke så lett å peke på hva Ukraina har fått på plussiden. Noe økt demokrati kan det vanskelig være snakk om, dette er maktkamp like skittent og kaotisk som det pleier å være i Ukraina. De har knapt hatt et normalt valg i sin 23 årige historie, verken presidentvalg eller parlamentsvalg, Det er alltid kamp om å endre valglover og betingelser, få motstandere fengslet eller avlivet, få endret konstitusjonen og danne og skifte allianser. Presidentvalget i år går inn som et høydepunkt, der halve landet er effektivt avskåret fra å delta på grunn av mangel på kandidat. Opposisjonslederne på Majdan trodde de bare kunne seile inn i maktposisjonene, etter at folkemassene hadde gjort jobben med å få fjernet Janukovitsj og hans regime.

Og vi i Vesten har støttet dem i det. Det er ganske utrolig.

Den som har utnyttet situasjonen til egen fordel, er Russland. De er de eneste som sitter bedre i det nå, enn for noen måneder siden. De spilte veldig, veldig høyt for å få Krim, men foreløpig ser det ut som stort spill også gir stor gevinst. Det går fort for seg. I dag var statsminister Medvedev på Krim, han lovet økte lønninger og økte pensjoner, og økte investeringer. Han hadde også et troverdig program om hvordan han skulle få dette til, med milde skatteregler for dem som ville investere. Dette er mer enn man kan si om Ukraina, og de 23 årene de har hatt herredømmet over Krim.

Litt uheldig blir Putins anneksjon av Krim sammenlignet med Hitlers tilsvarende av Østterike og Sudetenland. Jeg synes det er uheldig, Putin er ikke Hitler, situasjonen er ikke den samme, dette skaper et skremmebilde som ikke er reelt. Man har generelt for lett med å sammenligne med andre verdenskrig, og med Hitler og nazistene. Men skal man først gjøre det, så er det kanskje mest likt i taktikken med blitzkrieg, lynkrig. Der er det mange paralleller. Som Hitler, vil Putin at overtakelsen skal gå raskt, før fienden og omverdenen får summet seg, og så vender man tilbake til det normale. Det er lett å se at fra et strategisk synspunkt har Putin og Russland alle fordeler av at det går raskt for seg på Krim, det er bare å få det gjort alt sammen på en gang. Det gjelder å komme seg fortest mulig til et punkt der annekteringen er irreversibel, at den ikke kan gjøres om.

På noen måter er den kanskje allerede det. Jeg tror også den vestlige verden ser, tross protestene våre, at Russland verken kommer til å gi Krim fra seg, og at folket på Krim neppe vil finne seg i det. De har blitt lovet tilhørighet til Russland, og har allerede gledet seg over det, og det de ser for seg som løftene om en bedre fremtid. Det vil ikke være særlig fint å si til dem nå, at dette løftet var feil, dere skal tilbake til Ukraina. Hvem vil det tjene? Det nye regimet i Kiev? De som kom til makten i protester og kupp som var absolutt helt uten støtte blant befolkningen på Krim? Hva glede vil de egentlig ha av Krim?

Dagen da Putin holdt sin tale i Kreml, som gikk rett i hjertene på befolkningen på Krim, holdt også Ukrainas midlertidige statsminister, Jatseniuk, en tale. Der sa han at «vi skal finne og straffe alle som er skyld i separatismen på Krim, dere er aldri trygge, det kan gå ett år og to år, men før eller siden vil vi finne dere, det brenner under jorden på dere». Ikke akkurat det man kaller en håndsutrekning til flertallet på Krim, som nettopp har gitt klar beskjed om at de ønsker seg lengst mulig vekk nettopp fra sånne som Jatsienuk.

Både Ukraina, NATO og EU må kanskje ta en realitetssjekk. De står i litt av en suppe. Hva de har gjort til nå, har ikke tjent noen av dem. Og det ser ikke ut til å kunne gå så helt bra fremover heller. Som kommentatorene mer og mer får lov til å si, så er det ennå Russland som sitter med makten. De er nødt til å ta hensyn til dem, og det er hensyn som vil gjøre vondt. Vi ser allerede at USA, for eksempel, har løsnet litt på retorikken. Nå er det «Russland må ikke gå lenger inn i Ukraina», og soldatene på russisk side av grensen «må tilbake til basene sine». Det blir ikke lenger krevd at Russland må forlate Krim.

I går snakket USAs utenriksminister, John Kerry, i timevis med Russlands Sergej Lavrov. Det må vel gå an å si at Kerry ser sliten ut. Både han og Obama ser mest ut som om de skulle ønske at dette bare ikke var, at det ikke skjedde, mens Lavrov alltid er målbevisst og fokusert. Det samme er Putin. De har en klar plan med det de gjør, og det er i motsetning til den i Vest en plan som kan føre frem.

Jeg sitter ikke med fasiten hvordan dette kommer til å gå. Jeg tror bare ikke på at noen av de som nå stiller som presidentkandidat for valget i mai vil være i stand til å samle Ukraina. Jeg tror ikke EU og IMF og NATO-landene vil være i stand til eller villige til å gi Ukraina den pengehjelpen de trenger, og jeg tror heller ikke Ukraina vil være i stand til eller villige til å klare betingelsene som vil ligge bak. De er helt ute å kjøre, og krangler med Russland på toppen.

Verden er kanskje enklere for oss som ikke ser på russerne som noen umennesker og monstere. Putin er ingen demokrat, han er en jernmann med jernvilje, og han leder et land med skremmende mye makt. Men han har noe ingen av landene som står i mot ham kan sies å ha: en fornøyd befolkning i ryggen. Og det russiske folk er herlige mennesker. Jeg blir glad når de er glade, det koker også ned til så enkle ting som det.

Jeg ønsker også det beste for Ukraina. Foreløpig ser det ut som hjelpen vi i Vest har hatt å tilby har vært mest anti-hjelp. Det hadde vært veldig fint å få snudd dette. For å få til det, må vi ta hensyn til Russland, tror jeg. De hadde nettopp et godt forslag, nå i går, det som gjorde Kerry så utslitt. Ukraina må bli en føderal stat. De har for sterk sentralmakt i Kiev. Styresmaktene i Kiev protesterer selvfølgelig, en føderal stat vil gi mindre makt til dem, og sikkert også mindre penger å sjonglere med. Men de styrer et konkursbo, de lever på kreditorenes nåde, og det er vel stilt verre betingelser til dem enn at de skal bli en føderasjon, eller at sentralmakten skal svekkes. Jeg tror ikke det ukrainske folk vil bli så uhyre provosert, og i alle fall ikke så provosert som de blir når de ser hvor mye gassprisene vil gå opp. Det kan også være de er nødt til å finne på noe slikt, for å holde på de østlige områdene av landet.

Advertisements

2 comments on “God helg, fra Russlands synspunkt

  1. H sier:

    hei
    hva tenker du om at du kanskje ikke kan besøke Krim i år siden Russland krever visum ? eller har de forandret på det nå?

    • esalen sier:

      Det er veldig dumt. Vi skal ned til Kiev i påsken, den russiske ambassaden ligger like ved der vi bor, og da skal vi bort og høre med dem. Generelt er Russland notorisk vanskelige på å gi visum når du ikke søker ved ambassaden i ditt hjemland. Da jeg forsøkte å få visum til Russland i Minsk i 2007, var det ikke snakk, så da måtte jeg i stedet reise til Ukraina og Kiev, og slik gikk det til at mitt eventyr der begynte. Nå vil det kanskje gå lettere når jeg har en innfødt til å hjelpe meg, og ambassaden ligger like ved, så det vil ikke være noen plage å gå frem og tilbake noen ganger, det er liksom bare å stikke innom, så kanskje vil det være mulig. Det vil i hvert fall være mer praktisk for oss, enn å måtte reise til Oslo og få visum der. Å få det tilsendt koster noe sånt som 500 kroner ekstra, etter hva jeg vet fra sist gang jeg undersøkte for noen år siden.

      Generelt er det dumt for oss uansett hvordan det blir. Tidligere kunne vi jo bare kjøpe en billett til Krim når vi følte for det, det var bare å reise, nå må vi planlegge i god tid på forhånd, og ordne med invitasjon og styr. Det vil også koste ekstra penger. Det gjelder ikke bare for meg, som må betale for visum, men også for min kone Olia og andre ukrainere, som må betale 300 hryvna i forsikring. Det blir dyrere, dummere og mer upraktisk.

      Man kan ha et lite håp om at russerne ikke vil gjøre det så veldig vanskelig å komme seg fra det ukrainske fastlandet til halvøyen Krim. Russerne ønsker nok gjerne å ha en fornøyd befolkning på Krim, det vil hjelpe dem i kampen om å få beholde det, og da må de kanskje ta hensyn til alle de som er avhengig av feriegjester om sommeren. Dette er praktisk talt hele befolkningen, i hvert fall langs kysten (og hva er vel Krim forutenom kysten?), så da gjelder det å få det til slik at turiststrømmen ikke avtar. Det gjelder å få det til nokså sånn som det var før, at man ikke merker så stor forskjell, og at forskjellene som er, er til det bedre.

      Jeg har veldig lyst til å reise til Krim allerede i år, og håper at vi vil få det til. Det skal bli spennende å snakke med de vi kjenner der nede, og høre hva de synes om tingene. Det vil også være spennende å føle litt på stemningen, kanskje komme litt i snakk med folk, få hørt litt. Det er jo litt slik at storpolitikken er litt uvirkelig, at livet og verden for folk flest vel ikke kan bli så enormt forandret, de som bor på Krim er jo de samme som alltid har bodd der, og de som kommer på besøk vil også være de samme. Min gjetning er at det vil være nokså likt der nede.

      Men det blir spennende å se. Det er jo virkelig store ting som skjer i den uvirkelige verden storpolitikken er. Helst skulle man skrudd klokken tilbake, til desember i fjor, kuttet protestene, ventet til valget i februar neste år for å få fjenet Janukovitsj, brukt mer tid på å få vendt Ukraina vestover når det gjelder levestandard og rettigheter, gjort dette mer i samarbeid i Russland, og latt landet beholde Krim og alle sine territorier. Dessverre er ikke dette mulig, og vi har et land i økonomisk og politisk kaos, og uten Krim. Russland har også måttet tre frem som en aggressiv bølle for å forsvare sine interesser. Det er virkelig, virkelig dumt.

      I en slik sammenheng spiller det mindre rolle at vi får problemer med feriereisene våre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s