Ivanchuk overlegen i hurtigsjakkturnering i Riga

Det er første april i dag. Sjakkverdenen gjør opp regnskap etter kandidatturneringen om Anand ganske overraskende vant. Det er lagt ut nye ratingtall, der vår Carlsen er suverent på topp med 2881 poeng, mens nestemann Aronian har tapt seg ned 19 poeng til 2812, etter en dårlig kandidatturnering. Anand er ny nummer 3 i verden, etter en fremgang på 15 poeng. Samtidig var det en sterk hurtigssjakkturnering i Riga, Det åpne latviske jernbanemesterskap, der ukraineren Vasilij Ivanchuk gjorde en helt fantastisk innsats.

Sjakkverdenen er også aktiv med aprilspøker. Jeg pleier alltid være forberedt, og gjennomskuer dem lett, enda så godt de trikser dem til. Denne gangen hadde de ikke prøvd en gang, og la det ut åpent og enkelt, for meg å gå fem på. Nettstedet Chessbase meldte at tittelkampen mellom Carlsen og Anand skulle gå ute på en oljerigg i nordsjøen. Artig, tenkte jeg, og hadde på en travel dag ikke tid til å lese saken. Hadde jeg gjort det, ville jeg nok sett at vår olje- og energiminister heter Erik Blodøks, og skjønt hva det gikk i. Nettstedet Chessvibes har en sykere spøk, der de melder at konflikten mellom USA og Russland skal avgjøres over et parti sjakk mellom Obama og Putin.

Dette skal imidlertid handle om ukraineren Vassilij Ivanchuk, min store favoritt i sjakkverdenen og ellers. Jeg må si også litt om navnet hans, nå som jeg skriver navnet på så mange ukrainere i forbindelse med krisen i landet. Jeg pleier da å velge den norske skrivemåten, som er tsj for det kyrilliske tegnet ч. Engelskmennene har ch for samme lyd. For Ivanchuk er denne skrivemåten så etablert overalt, at det blir helt rart å skrive Ivantsjuk. Så jeg får meg ikke til det, enda det var det jeg skulle gjort, om jeg var konsekvent.

Jeg har skrevet om Ivanchuk tidligere, der jeg gjør rede for hvorfor jeg liker ham så godt. Det har å gjøre med at han er en mesterspiller, et geni, men så har han en forbannelse som gjør at han aldri kan nå helt til topps, og det er hans dårlige nerver. De er helt upålitelige, noen ganger spiller han perfekt feilfritt i den verste tidsnød i det viktigste parti, noen ganger bryter han helt sammen og surrer det helt til for seg selv i de enkleste stillinger. I fjor feilet han katastrofalt i det årets kandidatturnering, det var den som Carlsen vant og fikk spille mot Anand. Ivanchuk gjorde et nummer av at han kom til turneringen uforberedt, at han prioriterte hurtigsjakkturneringen i Riga – den samme som han nå i år vant så overlegent, i fjor feilet han der også -, og han spilte åpninger som ikke lignet noen ting. Han feilberegnet også klokken totalt, og tapte flere parti på tid, helt uhørt i internasjonal toppsjakk. Man har to timer på 40 trekk, og man sørger for å komme seg til de 40 trekkene før tiden er brukt opp. Ikke Ivanchuk.

For dette ble han faktisk ganske upopulær. Det skyldtes at noen av deltakerne fikk lett spill og gratis poeng mot Ivanchuk, som følge av hans elendige åpninger og håpløse tidsbruk, mens andre – som vår egen Carlsen – møtte en Ivanchuk som spilte topp skjerpet, solide åpninger, og som vant. Vi har imidlertid ikke så mye å klage over, for i siste parti var det nettopp Ivanchuk som slo russeren Kramnik, og sørget for at Carlsen vant turneringen på samme poengsum, men med bedre kvalitet (det er et sjakkuttrykk, kvalitet på poengene, betyr det, sånn cirka, og for Carlsen og Kramnik, var det slik at Carlsen vant kvalitetsberegningen fordi han hadde oppnådd sin poengsum ved å vinne og tape mer, mens Kramnik hadde spilt mer remis, uavgjort). Jeg har ingen problem med at Ivanchuk spilte som han gjorde. For ham var det en smart strategi. Han er plaget av nerver, særlig i viktige turneringer, og han valgte derfor denne gangen ved å prøve å ikke ta det så alvorlig, og vise det for seg selv og andre ved å spille litt uhøytidelige åpninger. Men strategien virket ikke, for han klarte ikke å bedra seg selv, for Ivanchuk er sjakken livet. Han brenner for den, som ingen annen brenner for noe.

Etter kandidatturneringen hadde Ivanchuk et fortsatt dårlig år, og raste nedover på ratinglistene. Han mistet også en god del invitasjoner til toppturneringene. Det har han gjort også mange ganger før. Men Ivanchuk er ikke så nøye på det, han spiller da i åpne turneringer, det vil si åpne for alle, og vinner dem så overlegent at han fyker tilbake til toppen. Det er en krevende strategi, for når du møter en motstander, så må du møte ham forberedt, studere åpninger og spillestil, og bruke en del tid. Når du møter de samme motstanderne hele tiden, som de beste spillerne vanligvis gjør, de møter bare hverandre, så sparer du en del tid i dette arbeidet. Derfor lar  vanligvis de beste spillerne være å møte til åpne turneringer, der de vil møte mange nye motstandere. Ivanchuk er unntaket. Han møer alle.

Det var 67 spillere med i denne turneringen (den var åpen, hvem som helst kunne melde seg på, og så ble man delt inn i tre grupper, etter rating). Premiepengene var 11 150 euro til fordeling på alle, vinneren fikk 1400 euro. Det er fillepenger, sammenlignet med for eksempel kandidatturneringen, der Andreikin på siste plass fikk 25 000 euro.

Ivanchuk startet som han av og til gjør, han vant de ni første partiene, ganske utrolig, så spilte han to remis, og vant de tre siste. Det gav 13 av 14 poeng, og en ratingprestasjon på 3059. Det er hva man skulle forventet, om de beste sjakkcomputere i verden skulle stilt i turneringen. De kunne også fort ha vunnet tretten parti, og spilt to uavgjort, slik som Ivanchuk.

Tidsbegrensningen var 15 minutter for hver av spillerne, og så fikk man 6 sekund tillegg etter hvert trekk. Det er omtrent slik jeg spiller, når jeg spiller på internett i helgene. Da er det 15/5 på chess.com, iPad. Du har litt tid til å tenke, men må av og til gjøre trekk, uten å ha helt oversikten over konsekvensene av dem. Ivanchuk er gammel lynsjakkmester. Han har også spilt mange parti i notorisk tidsnød. Og han stresser seg ikke opp, om det ikke er andre ting som stresser ham opp utenfra. Sjakkinstinktet hans er så sterkt, at han ofte bare ser det beste trekket umiddelbart. Når han har for god tid, fører det bare til at han fordyper seg i absolutt alle muligheter, og bruker tid på varianter som aldri vil bli spilt. Derfor kommer en lynsjakk- og hurtigsjakkmester som ham i tidsnød, også når han har timevis på trekkene.

Det var kjekt for meg at Ivanchuk er tilbake. Han er fortsatt jokeren, den uberegnelige. Sjakkverdenen trenger sånne som ham, og det gjør kanskje resten av verden også. Forhåpentligvis vil prestasjonen i Riga føre til at Ivanchuk blir invitert til toppturneringene igjen, slik at han får vist at han kan hamle opp med de beste og er den beste, når det bare ikke blir for stort press og forventninger om at han skal være det.

Chessvibes har dekning av turneringen her, Chessbase her. Der er også mulighet for å se partiene Ivanchuk spilte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s