Dette var en post jeg prøvde å skrive også tidligere. Da ble det til posten Debatt på Dagsnytt 18 om Norges reaksjon på situasjonen i Egypt og Ukraina. Siden den gang har opptøyene eskalert i det østlige Ukraina, og i skrivende stund venter vi på utfallet av innenriksministeriets ultimatum om at demonstrantene må oppgi sine posisjoner innen 48 timer, eller møte konsekvensene. Situasjonen vil bli løst i løpet av morgendagen, enten ved forhandlinger eller med vold, blir det sagt.
*
Jeg rakk ikke å skrive posten ferdig første forsøk, og fortsetter nå, om enn det er blitt morgen 16 april, og mye har skjedd siden posten ble innledet og den første posten om emnet påtenkt. Det første ultimatet regimet sendte ut utløp uten at noe særlig skjedde, det andre førte til det de kaller «anti-terror»- operasjoner. Disse er så smått i gang, og det er uklart hva det blir til. Det videre i posten er skrevet om informasjonen tilgjengelig 9 april, og skal handle om utfallet av «etterforskningen» – i hermetegn – regimet har gjort i forbindelse med dødsfallet til ultranasjonalisten, Aleksander Muzytsjko – også kjent som Sasjka Bely, og dødsfallene på uavhengighetsplassen i Kiev i forbindelse med demonstrasjonene og kampene som førte til at dette regimet kom til makten. Det vil også være plass til litt arrestasjoner og utpekning av guvernører ekstra.
Aleksander Muzytsjko var en bølle. På Youtube finnes video av hvordan han stiller med automatiske våpen på det som ser ut til å være et kommunestyremøte, eller noe slikt, et sted i det vestlige Ukraina. Han ber dem som vil ta våpnene fra ham og banden hans, de kan bare prøve seg. I en annen video besøker han en statsadvokat, og herser med stedfortrederen hans, da statsadvokaten han vil ha tak i, er sykemeldt. Det er stygt å se på. Bøllen Muzytsjko griper den dresskledde stedfortrederen i slipset, rykker ham til seg, og forlanger å få snakke med statsadvokaten. Da stedfortrederen sier det ikke går, statsadvokaten er sykemeldt, griper Muzytsjko tak i slipset helt oppe med knuten, mildt sagt truende, og forlanger å få snakket med ham likevel. Det er meget sannsynlig opptrinnet ble filmet av Muzytsjkos egne menn, som en skrytevideo.
Muzytsjko var en av lederne for Pravij Sektor – Høyre fløy – en sammenslåing av de nynazistiske kreftene i Ukraina. Det er de som mener fascistene i Svoboda ikke går langt nok. Beli har levd et liv i krig. Han deltok også i krigen i Tsjetsjenia, mot russerne. Det var her han ble kjent under kallenavnet Sasjka Bely. Når han uttaler seg virker han rett ut sagt hjernedød, og sånn ser han ut også. For Pravij Sektor er ikke en fredelig løsning noe mål. De ønsker et Ukraina for ukrainere, uten russere og jøder og sigøynere.
Forleden ble Muzytsjko skutt. Det skal ha vært ukrainske spesialstyrker som gjorde det. Det var i alle fall de som var etter ham. Jeg tenkte dette var en god nyhet. Endelig viser regimet vilje til å ta tak i problemet med nynazister som har for stor innflytelse i Ukraina etter Majdan. De kvittet seg med en mann som virkelig var et problem, enda det er sterke krefter i parlamentet og langt inn i regjeringen som støtter både Muzytsjko og Pravij Sektor. Disse reagerte også med demonstrasjoner og nye opptøyer, men hadde heldigvis vett til ikke å la det utarte. Regimet er skjørt nok som det er, om det ikke også skal splittes innad.
Som et slags kompromiss, kanskje, ble det iverksatt etterforskning av drapet. Den konkluderte med at Muzytsjko ikke hadde blitt drept av politiet. Han hadde begått selvmord. Så kan de rekke opp hånden, de som tror på det. At bøllen og villmannen Sasjka Bely, herdet i Tsjetsjenia-krigene på 90-tallet, og nå nærmere sin fjerne drøm om et rent Ukraina for ukrainere enn man så sent som i fjor kunne forestille seg, som leder av et Pravij Sektor som rett og slett er blitt en maktfaktor i ukrainsk politikk, og så skal han ta livet av seg fordi han er jaget av noen skarve politimenn? Det nye regimet oppfører seg akkurat som det gamle. Utfallet av etterforskninger og rettstvister er som man ønsker det på forhånd. Den som kontrollerer maktapparatet, kontrollerer også rettsvesenet. Ukraina har ikke tredeling av makten. De hadde det ikke før, har det ikke nå.
Det samme ser vi av utfallet av «etterforskningen» – i hermetegn – av hva som skjedde på Majdan. Der har regimet nå konkludert med at det var opprørsstyrkene Berkut som skjøt og drepte demonstranter, og at Janukovitsj har skylden. Så kan de melde seg de som tror dette var etter uhildet granskning. Det var politifolk som ble skutt med skarpt, flere titalls, og det er rart dette ikke er nevnt med et ord i konklusjonene. Ekstra rart blir det, når man før regimeskiftet reagerte sånn på at politistyrkene ville gå fri, at de ikke ville bli etterforsket for overgrep utført i tjenesten. Nå er det det samme, men motsatt. Spørsmålet om hvem som har retten, er et spørsmål om hvem som har makten i Ukraina. Det tar seg ikke ut at vi i vest oppfører oss som om alt er helt greit med dette nye regimet i Kiev. Saken er at det nye i veldig mye er akkurat som det gamle. Forskjellen er at det lener seg til oss, og da ser vi mellom fingrene på alle dets maktovergrep.
Lignende finnes langt flere saker, som har vært mindre oppe i media. Det midlertidige regimet i Kiev utnenvner sine venner til viktige stillinger rundt om i landet, og straffeforfølger sine fiender. I Donetsk ble en guvernør utnevnt etter gateprotester, temmelig likt slik regimet i Kiev selv kom til makten etter gateprotester der. Guvernøren i Donetsk ble arrestert for «separatisme», siden han ønsket økt selvstyre og tettere tilknytning til Russland. En ny guvernør ble utnevnt fra Kiev, en oligark.
En helt grei blogg 