Mandag fra Ukraina

I dag bedret været seg her i Kiev. Det ble litt varmere, opp i tosifret antall grader, og midt på dagen prøvde også solen seg. Det var da jeg prøvde meg i treningsanlegget i Hydropark. Jeg har med det tynneste av treningsdrakt, så tynn at jeg ikke fikk lov å ha den på meg i helgen, da det var kaldt. Nå var det slik at jeg savnet kortbukse.

I treningsanlegget var stemningen den samme som alltid. Der var menn i alle aldre, som strevde med vektene og apparatene, og slo av en prat om trening og hverdagen. Der er alltid munter stemning. Presten, som jeg kaller ham, siden han har sånn messende stemme når han går rundt og samler inn penger til vedlikehold av anlegget, lenge trodde jeg han samlet inn penger til kollekt, han puslet og sveiset og tuslet rundt som alltid. Han var kledd i tykk frakk og topplue. Ikke snakk om å fryse for ham.

På TV-nyhetene har det hele dagen gått i hvor fryktelige russerne er og har vært gjennom hele historien. Propagandaapparatet er i gang, Russland er fienden, og det nye regimet forsøker desperat å samle støtte og oppslutning. Men de har lite bevegelsesrom. Alle her skjønner jo russisk, og kan enkelt følge russiske nyheter på nettet. Sverting av russerne taler også dårlig til de delene av landet det er viktigst å samle, de russiskspråklige i øst.

Det begynner å tegne seg en smått fatalistisk stemning her nede. Krim er tapt, det er lite å gjøre med. Og regimet i Kiev ser ikke ut til å vite hvordan de skal holde på de østlige delene av landet, heller. I dag morges gikk enda et ultimatum ut, om at demonstrantene måtte fjerne seg eller bli fjernet med makt. Første gang kan slike ultimatum kanskje være skumle. Når de gjentar seg, mister de sin kraft. I stedet for å fjerne seg, har demonstrantene tatt kontrolllen over flere byer.

Verdt å merke seg er at dette er i Dontesk-regionen. Det er stedet hvor den avsatte presidenten Janukovitsj har sin maktbase. Han kjenner nok godt forholdene der, og kan informere Russland om de ulike folkene i maktposisjonene. Russland har utmerket etterretning. De har full kontroll. De fleste bygningene er erobret rimelig motstandsløst. Det ymtes frempå at politiet der ikke gjør jobben sin. Og det er nok en krypende følelse i Kiev at politiet i Donetsk er på demonstrantenes side.

Tidligere er det statsminister Jatsienuk som har vært oftest i mediene og uttalt seg. I denne situasjonen er det den midlertidige presidenten, Turtsjinov. Han snakker om anti-terror operasjoner, gjerne støttet av FN, men vet nok godt selv at FN er blokkert av Russland som nedlegger veto. FN pleier heller ikke delta i anti-terror operasjoner. Anti-terror operasjoner vil også se rart ut fra dette regimet, som har kommet til makten nettopp etter «anti-terror» operasjoner fra regimet før dem. De legitimerer sin makt på at de skal være annerledes. Det er kanskje derfor Turtsjinov inviterer FN, enda han vet de ikke vil komme, og at anti-terror operasjonene vil ha minimale sjanser til å lykkes.

Kiev har ikke voldelige maktmidler å bruke for å slå ned oppstanden i øst. Motstanderen er simpelthen sterkere. Dessuten vil det nesten garantert øke splittelsen mellom øst og vest i Ukraina. Russerne kjører propagandaen om at regimet i Kiev vil starte borgerkrig i ege land. Anti-terror operasjoner vil gi propagandaen forøket styrke.

Et annet, og mer lovende, forslag til løsning regimet i Kiev har kommet med, er å åpne for folkeavstemning. Jeg trodde først det var for regionene i øst, at Kiev ville tjene på selv å organisere den, så det ikke ender opp som på Krim, der russerne slo knock out på all motstand ved å sørge for en overveldende valgseier. En folkeavstemning i forbindelse med presidenvalget 25 mai, vil også listig øke legitimiteten for presidentvalget. Det vil være et avgjørende steg for å vise at de nye makthaverne i Kiev virkelig ønsker å komme de østlige delene av landet i møte.

Men det er nok ikke så vel. Folkeavstemningen skulle gå over hele landet, og gå på et «fritt og uavhengig og udelelig Ukraina», slik at man kan være sikker på at den ukrainskvennlige befolkningen i vest vil stemme ned den russislvennlige i øst. Dette er ikke å komme de østlige delene av landet i møte. Denne folkeavstemningen vil ikke bli noe av.

Og det mye omtalte møtet mellom EUs utenriksministere resulterte heller ikke i noe oppløftende. Det er snakk om «nye sanksjoner mot Russland». For det første virker ikke disse sanksjonene, Russland vil aldri bøye seg for dem, som knapt noe land noensinne har bøyd seg for sanksjoner. Det øker også irritasjonen mot vesten, blant alle de som støtter Russland. Og her må EU og USA huske at det er Russland som har støtten i områdene de forsøker å «redde». Følelse av urettferdig behandling styrker samholdet.

På toppen er John Bonner, sjef i CIA, tatt i å være på besøk i Kiev i helgen. Ingenting ser ut til å slippe unna russisk etterretning. Det er en velspilt pasning til russisk propagandaapparat, som forteller historien om at det er EU og USA som står bak det nye regimet i Kiev. Pinlig for USA, benektet de besøket først, men måtte så innrømme det.