En dag i hagen

I dag hadde det vært greit å skrive om hverdagen. Min kjære Olia er i Kiev, men jeg skal snart ned dit selv, og se henne igjen, så det går fint med noen dager alene. Det er også noen gode og varme solskinnsdager i Rogaland nå, vel fortjent, etter alle dagene med regn og kraftig motvind, som vi hadde, vi som syklet og sprang til jobben gjennom vinteren. I dag var det altså sol, og så varmt at det ikke bare var jeg som valgte kortbukse.

I butikken, der jeg hadde gått for å kjøpe ferskt brød, traff jeg en kompis fra barneårene. Jeg hadde ikke sett ham på mange år, og konen hans på enda flere år. På et blunk gikk en halvtime ekstra, der i butikken.

Frokosten ble selvfølgelig spist på terrassen. Det var heller for varmt, og for lyst, solen kunne bare ha dempet seg litt, for min del, jeg måtte duppe nedpå litt etter kraftanstrengelsen av å spise frokost og lese litt i avisen på nettbrett. 8 skiver spiste jeg, halve ferske brødet jeg hadde kjøpt. Alt var godt. Jeg hvilte også godt.

Jeg hadde ting å gjøre på datamaskinen, ting å lese, men i solen skal man være ute, og ute var det for lyst å lese, eller gjøre noe på datamaskinen. Så jeg valgte å jobbe og tusle litt, i hagen og i garasjen. I garasjen dreier det seg om søppel som skal kastes, det skal ryddes, i hagen er det ugress og å klippe plenen. Klippe plenen kunne jeg ikke gjøre, fordi min motorklipper ikke var ladet opp, den lot seg ikke starte.

Se så, sånn kan man også skrive blogg, langt unna kriser og katastrofer og tunge trusler om krig. Jeg satte støtet inn mot løvetann, når det gjaldt ugress. Jeg prioriterte foran huset, det som var mest synlig for andre. Hagen ligger jo litt diskret. Det er forbausende så mye det har vokst, de to ukene huset har stått for seg selv, uten oss. Selv om jeg jobbet noen små timer, ser det ikke ut som jeg har begynt en gang.

I pausen skrev jeg litt på bloggposten fra i går, der fikk jeg jo sagt litt om krisen i Ukraina, det som skulle være nødvendig å si i dag. I dag kan jeg skrive om hagen. Jeg svarte også på en kommentar fra bloggposten for to dager siden, der jeg nok ble litt for krass, og ble høflig moderert av en som selv er ukrainer. Hadde det bare vært så lett å moderere seg, også for partene i konflikten, når de blir for krasse, som de alle sammen blir hver gang de åpner munnen. Når var det noen sist sa noe forsonende, og mente det, i denne krisen her? EU, USA, Ukraina og Russland – det er stort sett en strøm av endeløse fordømmelser av motparten.

Tulipanene blomstrer vakkert, vakkert, vakkert. Vi har så mange av dem, det er min far, som døde så vondt for oss i 2008, han likte å kaste tulipanløker rundt omkring. Nå får vi premien. Det er tulipaner overalt. De vokser i kaos, ikke noe system i det hele tatt, slik jeg liker det, etter at jeg leste en beskrivelse av en lignende hage i Nikolaj Gogols «Døde sjeler». Russerne lar det vokse i kaos, tyskerne skal ha system hele tiden. Vi skulle sikkert hatt litt mer system i hagen vår, Olia og jeg, men det er jeg som har ansvaret, og jeg får det ikke til. Å ta opp ugress rekker for meg, det gjør jeg ganske samvittighetsfullt. Å flytte friske planter tar jeg ikke sjansen på. Det får vokse der det vokse vil.

Olia ringte meg på Skype. Hun var glad i dag. Lille Tais er aldri mer enn to meter unna. Hun vil leke, ha oppmerksomhet. Olia kunne fortelle at ukrainerne hadde skrudd av vannforsyningene til Krim. Det går ikke an å tro på, det er for stygt. Ikke engang i Afrika, i Israel og Palestina, alle vonde og forferdelige konflikter, vannet er hellig. Man tar ikke vannet fra folk. Det er toppen av galskap.

Utover dagen kom det litt sprikende meldinger om dette var gjort eller ikke. NRK levnet ingen tvil, dette var gjort, 85 % av Krims vannforsyning kommer fra Ukraina, nå var den skrudd av, og det var nøyde beskrevet alle de fryktelige konsekvensene det ville få, for avlingene, for økonomien og for vanlige folk, hvis det fortsatte. De refererte til BBC, men BBC har ikke dette som noen av sine overskrifter. Russiske ITAR-tass melder det er gjort, ukrainske Kyiv-post at det ikke har gjort det. Utenom NRK, har ingen jeg sjekker dette som noe hovedoppslag. Det burde det jo ha vært, om noe så alvorlig har blitt gjort.

Det er nok av andre alvorlige ting som har skjedd, og fortsatt skjer. En BBC-journalist – den samme som besøkte familien i øst, og viste filmsnutten de hadde funnet, om ukrainske barn som hopper opp og ned og vil henge russere, altså langt fra en journalist som kan kalles «anti-russisk», eller «pro ukrainsk», eller noe som helst, en samvittighetsfull journalist som gjør sitt beste for å finne ut av ting, og lage reportasjer – hun reiste nå tydelig rystet bort fra Slaviansk, etter å ha fått en pistol rettet mot hodet.

En gruppe utsendinger fra OSSE, var det vel, var fanget av pro russiske «selvforsvarsmilits», også i byen Slaviansk. Det er også sånt som ikke skjer i siviliserte land, man arresterer ikke fredsutsendingene, de har diplomatisk frihet, som det vel heter, de er hellige. Russland – altså regimet i Kreml – forsikrer at de skal gjøre sitt beste for å få utseendingene frigitt. Antagelig snakker de her sant, de må ha fått panikk når de ser hva opprørsgruppene driver med, midt mens russerne er under trusler om kraftigere sanksjoner. Jeg tror ikke Moskva likte denne arrestasjonen. Det er i alle fall ikke de som har bedt om den.

Men det er ikke godt å si. Innbyggerne i Slaviansk tror på en russisk invasjon, jeg gjør det ikke, men de er tettere på situasjonen enn jeg. Kanskje forsøker de å røre opp stemningen, slik at det skal bli grunnlag for invasjonen, men det ville være dumt av dem, og derfor tror jeg de lar det være. De er fornøyde så lenge de har Krim, med Svartehavsflåten under kontroll, og et Ukraina ellers, som ikke går inn i EU og NATO. Det målet trenger de ingen invasjon for å oppnå. Kostnaden ved en invasjon er enorm, selv om det skulle gå bra, og risikoen for katastrofale kostnader om det skulle gå galt, er altfor stor. Det er ikke verd det.

Akkurat i dag ser det ut som om situasjonen er ute av kontroll for noen og enhver.

En dag i hagen, skulle det handle om. Men det ble krisen i Ukraina enda en gang. Den overskygger det meste.

Plommetre, Fruktre, Blomsting

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s