I dag ringte min kone Olia to ganger på Skype. Det går jo an å glede seg over. Hun ligger i sengen på rommet sitt, og snakker helst om andre ting enn politikk. Snart reiser jeg ned til henne igjen. Hun har blitt igjen i Kiev, etter påskeferien.
Ellers er nyhetene fra Ukraina jevnt over forferdelige. Det blir ikke snakket så mye om vannet som er skrudd av på Krim, det ser ut til å være mer fremme i norske medier, enn i internasjonale. Verken russiske eller ukrainske medier gjør noe nummer av det, ingen høyerestående politikere har kommet med uttalelser, verken i Russland eller Ukraina. Det tyder på at det ligger mer bak, at vannet kanskje er skrudd av nå, i en periode det ikke er så viktig å ha det på, eller at situasjonen på annen måte når det kommer til dette, er under kontroll.
Jeg tenkte i dag, at om Ukraina ikke lar vann og strøm gå som normalt til Krim, så kommer Russland til å invadere fastlandsukraina for å sørge for dette selv. Jeg tror det blir orden på vannforsyningen, før det kommer så langt.
Det kommer også forunderlige meldinger om at de kidnappede OSSE-observatørene i Slaviansk har hatt pressekonferanse. Pressekonferansen er lagt ut på nettet, en selsom forestilling. Nå viser det seg, melder BBC, at dette ikke var den offisielle OSSE-delegasjonen, men enkeltpersoner fra OSSE-land, invitert av det ukrainske regimet. Så det var ikke helt ute av det blå at opprørerne i Slaviansk arresterte akkurat dem. Det er også andre merkverdigheter i dette, som at delegasjonen kjørte sivil bil i sivile klær på en sivil vei, der det ikke er noen spesielt godt bevoktede vaktposter, men opprørerne klarte allikevel å arrestere akkurat dem. Det kan tyde på at de har informanter høyere oppe i systemet, som visste at denne bilen skulle komme.
Det er vanskelig å vite hva som skjer, hvem som står bak hva, og hva som er motivet bak mange av handlingene. Russland forsøker å ligge lavt, de vil unngå sanksjoner, men nå er det varslet nye sanksjoner morgen, likevel. Jeg tror ikke disse sanksjonene vil gjøre det bedre for noen. Man løser ikke krisen ved å straffe Russland. Kanskje vil man bare eskalere den.
Fredag skrev jeg et innlegg om hvor fort det går i Ukraina, det handlet om hvor mye verre alt er blitt, bare en uke etter man i Geneve var enige om å roe ned situasjonen. For dette innlegget fikk jeg en del kritikk i kommentarfeltet, det ble for Russlandvennlig, og kommentarene og mine svar på dem bidra forhåpentligvis til å bringe det mer i balanse. I dag stod det også en artikkel, eller en slags kronikk, i TheGuardian, der en som heter Ruth Diamond gir uttrykk for hva hun mener er Russlands motiver. Jeg er enig i denne analysen. Russland ønsker ikke å gjenopprette Sovjetunionen, som Ukrainas statsminister Jatseniuk så kategorisk sier, og som han har interesse av å si, siden Russland må være mest mulig truende for at Ukraina skal få mest mulig hjelp. Det er heller ikke noe uttrykk for nyimperalisme, det Russland nå gjør, i følge Diamond. Det er et forsøk på å bevare sin rolle som stormakt. I dette er Ukraina helt nødvendig, derfor gir ikke Russland det fra seg, nesten samme hva vesten måtte finne på. Mange snur seg provoserte vekk fra slike meninger, det ser man også av kommentarfeltet etterpå, men man kan ikke snu seg vekk fra at det er nødvendig å forstå situasjonen, for å finne en løsning på den. Her har Diamond et godt poeng. Det vil ikke hjelpe med sanksjoner, siden her står mer på spill for Russland, enn noen måneder og år med økonomisk tilbakegang. Det er deres status og identitet, som Diamond skriver.
I et slikt syn ligger også at Russland ikke har noen interesse av at situasjonen eskalerer. De ønsker ikke krig, de sender ikke militærfly over grensen «for at vi skal skyte dem ned, og gi dem et påskudd til invasjon», som Jatsienuk sier. Det kan godt være Putin er genuint bekymret når Kiev sender militærstyrker mot opprørerne i øst. De store russiske militærstyrkene gjør jobben når de står truende oppstilt langs grensen. Det gjør at opprørerne i øst kan operere i fred, destabilisere situasjonen, og tvinge frem løsninger som sørger for at russiske interesser blir bevart.
Jeg mener altså at konfrontasjonslinjen med Russland bare gjør alt verre, og at det er Ukraina og dets folk som lider mest. Av andre ting som skjedde i dag, er at TV-bygningen i Donetsk ble erobret, slik at regionen nå viser russiske TV-kanaler. Det er veldig mye som tyder på at Donetsk og Lugansk er utenfor Kievs kontroll, og regimet i Kiev står foran skikkelige vanskeligheter for å vinne dem tilbake. Neste uke er det 1. mai, det er dagen Russland har annonsert at de vi begynne å innkreve gasspenger på forhånd fra Ukraina, eller skru av gassen. Det er altså litt av hvert å uroe seg over.
Og lite å glede seg over, i Ukraina.
En helt grei blogg 