Seiersdagen (djen pobeda) 9. Mai

London, 9 mai, en pub ved Oxford circus.

Hvem skulle trodd dette, da jeg kjøpte billett til London før jul, i anledning en reise med gode kolleger, at mitt kjære Ukraina skulle være på randen av krig, mens jeg skal drikke øl og se fotball?

Min kone kom hjem i går kveld. Nervene er i høyspenn, der i familien tror de krigen starter søndag, i anledning folkeavstemningen i utbryterregionene.

Også i vest og i øst er nervene spente, for hvor alvorlig situasjonen vil bli, i Ukraina, og for forholdet mellom stormaktene. Utspillet til Putin i forgårs skaper litt forvirring, det gir vesten litt å tenke på. De reagerer helst som om det ikke har skjedd, som om Russland kontrollerer begivenhetene. «Varm luft», kaller Jatseniuk utspillet, i sin sedvanlige, kvalme retorikk.

De som har reagert sterkest, og ser ut til å ta utspillet mest alvorlig, er de russiskvennlige selv. De ser ut til å lure på om Russland feiger ut, som om Putin gir etter for presset fra vest. At han ikke tar sjansen på omkostningene. «Fuck Putin», står det i tekst, under et russisk flagg, øst i Ukraina, melder BBC i dag morges.

Jeg tror ikke Putin feiger ut. Dette er selve storkampen i livet hans, her står alt på spill, han vil aldri gi etter for presset fra Vesten. Det er dette han lever for, dette er prosjektet hans. Markeringene på Seiersdagen i dag, årsdagen for seieren over de tyske nazistene, den tilbringer Putin på Krim. Militærmønstringen på den røde plass er større enn noen sinne, siden Sovjetunionens oppløsning. I militærøvelsene brukes raketter, en påminnelse om at Russland har atomvåpen.

Så man gjør best i å trå forsiktig. De såkalt pro russiske separatistene er kanskje ikke under ordre fra Moskva, det er i hvert fall enorme grupper som opererer på egen hånd, og det er ikke så lett å ha full kontroll over opprørsgrupper i et fremmed land.

Det er noe av problemet i Ukraina, at det er mange, mange som ikke er under kontroll av noen, og de som bør ha kontroll, har det ikke. En kollega av meg er optimistisk med tanke på valget 25 mai. Han bør være optimistisk mens han kan. Etterpå vil det nok være vanskelig.

Og i denne stemningen er det jeg fullfører min øl, på en pub uten internett, der mine kolleger ikke er, og mens jeg for kvelden lar Ukraina være Ukraina, går jeg videre og leter etter dem.

Selv om det vil bli kjekt her i London, vil det ikke være tvil om hva som opptar meg mest, og hvor jeg hører hjemme. Min kjære Olia var glad og hadde det bra, da jeg snakket med henne i formiddag før flyreisen.

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s