Ingen Cognac for Donetsk

Da folkeavstemningen på Krim var 16. mars i år, tok jeg meg en Cognac for å feire med befolkningen der. Det var ikke en Cognac i glede, for det var lett å se at dette ikke vil gå bra, og det er merkelig i dag å lese det jeg skrev den gang. Jeg husker tanken om at vi måtte glede oss i Ukraina mens sjansen er der, for dette kom ikke til å gå bra. Siden er Krim glidd ut av oppmerksomheten, og det er blitt det østlige Ukraina det står om. I dag var det folkeavstemning der. Etter min mening kan den ikke på noen måte sammenlignes med den på Krim. Den er ikke verd Cognac. Den er bare verd tårer.

 

London, Wembley – Sholing – West Auckland town: 1 – 0

I går var en full dag i London. Jeg sitter på flytoget til Heatrow, og skriver dette. Hele posten skriver jeg senere. Jeg tilbakeposter til lørdag klokken 2000, da jeg og en til, kommer inn til restaurant Peassent nær Kings cross, og går inn for å spise en bedre middag sammen med de andre. Da har vi allerede tilbrakt en dag og en kveld i London, der høydepunktet var finalen i FA confederates cup, der the Boatsmen fra Sholing banket West Auckland town 1 – 0, med oss på tribunen på Wembley.