Til Bergen dagen før presidentvalget

Jeg sitter på Kyatbussen et sted mellom Sveio og Leirvik. På øret er gamle program av Newshour, BBC. Til min overraskelse har de ikke WiFi på bussen, og dermed får jeg ikke sjekket ferske nyheter eller postet det jeg skriver. Jeg er på vei til Bergen, skal besøke en venn der, og tilbringe dagen med presidentvalg i Ukraina, med å være på toppen av Ulriken og feire et vellykket semester, slik vi har hatt for vane siden 2001, med avbrudd siden jeg flyttet til Ganddal. Det er en fin tradisjon som med det blir tatt opp igjen, fordi vi nå har ting å feire, og Olia og jeg har råd til at jeg reiser på slike turer.

Det er dumt jeg måtte ta helgen med presidentvalget, det er jo ganske spennende å følge med, men dette var eneste helgen som passet for begge. Og det ligger ganske godt i kortene hvordan det vil gå i Ukraina. Oppslutningen om valget vil bli stor og god i vest i landet, det vil være blandet i sentrale, østlige og sørlige deler med en betydelig russisk minoritet, og valget vil ikke bli ordentlig gjennomført i utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk. Den partipolitisk uavhengige sjokoladekongen, Petro Porosjenko, vil vinne valget, og det vil bare være spennende om han vil få over halvparten av stemmene, slik at landet unngår en andre valgomgang. Det er også knyttet litt spenning til hvor stor oppslutning de andre presidentkandidatene får, slik som nå trolig fallerte Julia Timosjenko, alle kandidatene fra det gamle partiet til Janukovitsj, og de ulike kandidatene fra forskjellige høyreekstreme partier. Det er viktig at den ukrainske nasjonen – eller det som er igjen av den – klarer å opptre samlet og resolutt, og benytter denne sjansen valget er for dem. De er nødt til å vise at det er dette de vil.

Men det er grunn til å være pessimistisk. Jeg spurte min kone Olia hva søsteren og moren kom til å stemme, det visste hun ikke. Det er mitt absolutte inntrykk av at de har en følelse av at hva de foretar seg, ikke har noe å si for hva som skjer i landet. Det er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati, borgerne er nødt til å føle at de har innflytelse og sjanse til å påvirke, at deres ønsker og valg og meninger teller. Slik er det nok ennå langt i fra i Ukraina. Vanlige folks stemmer teller ikke. Det er andre ting som avgjør hvem som har makten. Det er ingen vits i å engasjere seg, man har ingenting man skulle sagt uansett.

Mange vil nok kanskje innvende at det er nettopp det som skal være endret med Maidan, der det nettopp var vanlige folk som engasjerte seg, og med det fikk skiftet ut de gamle og udugelige makthaverne. Til det er å si at det er forskjell på å påvirke gjennom stemmeseddelen eller ved å gi uttrykk for sin mening i forskjellige sammenhenger, og å påvirke ved å gå ut i gatene og risikere livet. Det er den siste typen demokrati som tegner seg i Ukraina nå, veien til makt går gjennom folkemengder i gatene. Over hele Ukraina er det en veldig farlig stemning av at du kan gjøre om et resultat du er misfornøyd med, ved å gå ut i gatene og protestere til du får din vilje gjennom. Det er en tendens til at selvutnevnte vaktgrupper kan overstyre valgresultatet. Vanlige folk, som min søsters mor og kone, har ingenting de skulle sagt i en stemning som dette.

Advertisements

One comment on “Til Bergen dagen før presidentvalget

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s