USAs nye rolle i verden

Denne uken var president Barack Obama på besøk hos avgangsklassene ved militærakademiet West Point. Dette er et ærverdig akademi, opprettet av Thomas Jefferson i 1802, praktisk talt alle som har vært noe i USAs militære historie har sin utdannelse herfra. Og uansett hva man skulle mene om USA, så har landet hatt noen legendariske militære størrelser, slik som Robert E. Lee og Ulysses S. Grant og alle de andre fra borgerkrigen, Dwight S. Eisenower fra senere tid, de er alle West Pointers, som det heter. Det ringer historie fra stedet, We make history, mener jeg de har hatt som slagord på hjemmesiden sin, uten at jeg kunne finne det igjen nå. Og amerikanske militære har virkelig farget historien, først på eget kontinent, så over hele verden. Det er derfor en selvfølge at presidenten besøker stedet, når et nytt kull er ferdig og skal ut og tjene ham. For mange av dem vil det vente skarpe oppdrag. Siden 2001 har vært kull sendt folk til enten Afghanistan eller Irak. Årets kull er det første – kanskje noensinne – som kommer til et USA på retrett, som er på vei til å bli svakere enn det har vært, som er i ferd med å få mindre betydning enn det hadde før.

Dette er tegn i tiden. Det er ingen som sier det direkte, men det synes temmelig åpenbart. USA er ikke i stand til å opprettholde verdensherredømmet de har hatt siden Sovjetunionens fall i 1991. De får det ikke til rundt om i verden. Militæroperasjonene til George W. Bush i Irak og Afghanistan gav militære seire, men det satte også USA fast i en hengemyr de har vanskelig å komme seg ut fra. Det har kostet dem dyrt, i ressurser, dollar og anseelse, og de har ingen suksess å vise til for å forsvare prisen. Særlig Irak er vel mest en skandale, et angrep basert på en løgn om at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Det var en krig som heller ikke var støttet i FN. Den skulle gi Irak demokrati, noe landet ikke er i nærheten av å ha, og det er vel på tide å stille noen ordentlige spørsmål om ikke dette var noe USA burde vite. Demokrati lar seg sjelden innføre med en krig, fra en fremmed makt. Jeg kjenner ikke et eneste eksempel, men blir gjerne opplyst, om noen vet bedre.

Alt skulle bli så mye bedre med Barack Obama, som åpnet sin karriere som president med å få fredsprisen. Han skulle reparere feilene fra Bush, avslutte krigene, stenge Guantanamo. Alt skulle bli så meget bedre. Det var en fredspris basert på løfter og forhåpninger. Et stykke ut i Obamas andre presidentperiode er fasiten en ganske annen. Obama har ikke klart å skape fred noen steder der Bush startet krig, men har vært med på å skape krig og ufred et par steder ellers i verden, sånn som i Libya og kanskje Ukraina. Mange vil sikkert være uenig med meg i at USA har noen skyld i det som skjer i Ukraina. De har kanskje ikke så stor skyld for det som skjer i selve landet, der bidrar de bare indirekte, som en støttespiller. Men de kommer seg nok ikke unna ansvaret om at det som skjer i Ukraina får geopolitiske konsekvenser, at den fredelige verden vi kjente er blitt utrygg, at det plutselig er blitt stuerent igjen å si at vi må bruke penger på våpen. Vi må styrke NATO.

Det er en tragedie, dette. Så det var ganske spennende å høre hva Obama hadde å si, hva slags forventninger han hadde til det nye kullet høyere offiserer i den mektige hæren til USA, hva slags fremtid han hadde å tilby. Besøket til Obama fant sted omtrent samtidig som en annen amerikaner, Edward Snowden, gikk ut i en lengre intervju på amerikansk TV, for å forklare seg om hvorfor han hadde frigitt etterretningshemmeligheter til den britiske avisen the Guardian, og med det gjort dem kjent for hele verden. Det var så sent som i fjor, dette, og det ble en stor sak, som vi husker. Snowden flyktet til Hong Kong, og videre til Mosvka, Russland, der en samlet verdenspresse var på flyplassen for å lete etter ham. Da kokte det. Da var det ennå litt delte meninger om Snowden egentlig var en helt og en varsler, eller om han var en landsforræder som brøt taushetsplikten og stakk av. Siden har det vel blitt nokså klart at den amerikanske etterretningen drev med ting den absolutt ikke burde, at overvåkningen var nærmest total, at alt du gjorde på nettet ble registrert, at også vanlige borgere helt utenfor mistanke ble rammet, også borgere i andre land enn USA, og ikke bare borgere, også regjeringssjefer og statsledere, som Tysklands Angela Merkel. Det er en skandale. Det er klart USA vil kalle Snowden en forræder, han har gjort stor skade for amerikanske interesser, veldig stor skade. At han nå befinner seg i Russland, midt i fiendens hender, gir et pikant ekstra krydder i konflikten USA nå har med Russland over Ukraina. Tidlig i krisen var det en finansanalytiker som mente at dette var en viktigere årsak til at USA var så hissige mot Russland, der i starten, de ville ha hevn for at russerne hadde Snowden, ikke at de hadde Krim. Kanskje er det noe i det, Snowden er noe amerikanerne føler, Krim er bare et prinsipp.

Min kone kom hjem, jeg får skrive posten ferdig i morgen…

Advertisements

One comment on “USAs nye rolle i verden

  1. Erland sier:

    Godt skrevet, godt tenkt. Min gamle engelsk-lærer fra gymnaset, Ole O. Moen – som i dag er ved uio, sa det slik for et par år siden; dagens generasjon amerikanerere er den første som er dummere enn sine foreldre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s