Litt om Russland og Ukrainas gasskonflikt

Det er deprimerende tider. På BBC World service hadde de i går en reportasje fra Slaviansk, byen i Ukraina der de hardeste kampene foregår. Ut i fra det som ble sagt i reportasjen, virker det ikke til å være langt unna ren krig. Sivilbefolkningen flykter fra byen, mange av dem til Russland, for de stoler ikke på Porosjenkos løfter om fritt leide til de vestlige delene av Ukraina. De ser også på jobbmulighetene som større i Russland, enn ellers i Ukraina. I byen frykter de ikke de såkalte separatistene, eller opprørerne, som jeg mener er et riktigere navn på dem, men de frykter den Ukrainske hæren, og deres harde angrep. Byen er uten vannforsyning, elektrisiteten er skrudd av, og industrien jobber ikke. Det er en by i krig. Det er kanskje vanskelig å late som noe annet.

Ut i fra en reportasje på radio er det vanskelig å avgjøre hva som egentlig foregår. Oppmerksomheten er ikke så tett på Ukraina, etter at Porosjenko ble valgt som president, og det ikke er noen nye, store, planlagte begivenheter på vei. Nå ser det ut til å være bare mer av det samme, i overskuelig fremtid.

Også på BBC, mandag, var temaet Ukraina på World have your say. Jeg tror dette programmet er mulig å laste ned på Podcast. Programmet var fra Kharkiv, den største byen i det østlige Ukraina, og både folk som var pro Ukraina og pro Russland deltok. Jeg tror ikke det er mulig å få fred i landet før det er mulig å være pro begge deler, men det ser ikke ut til å være for mange av oss. Ut i fra hva som ble sagt i dette programmet, og tonen i uttalelsene om motparten, høres det ut som om motsetningene er enorme, og det ikke egentlig er noen vilje til å overvinne dem. Det gjelder å vinne frem med makt. Det gjelder å overvinne motstanderen, ikke å forsone seg med ham.

Det skjer på en dag der VM i Brasil starter. Brasil skal også være et demokrati, nå om dagen, men det kan se ut til å være store problemer også  der, tatt i betraktning av at det fortsatt er streiker og protester, helt opp til kampstart. En brasiliansk venninne sier at det kommer til å bli helt krise, om Brasil ikke vinner VM. Misnøyen er stor.

Og i Irak er allerede katastrofen et faktum. Det er vel dette som må være et av USAs verste mareritt. Militante grupper tar seg inn fra Syria, og okkuperer viktige byer i det vestlige Irak. I de kuridske områdene blir også byer okkupert. USA har svekket Iraks statsmakt, og nå strømmer det inn med folk som tar seg til rette. At de kommer fra Syria, gjør det også litt vanskelig å argumentere for at det er så viktig å få Assad der, avsatt. Skal han bli erstattet av de militante, islamistiske gruppene, eller hva?

I konflikten i Midt-østen er det avgjørende å ha Russland på lag. De er på talefot med Assad, de kan påvirke ham. Med Russland isolert, blir det lettere for tvilsomme stater som Syria å ture frem som de vil, USA og deres allierte mangler maktmidler til å gjøre noe alene. USA har jo mer enn nok med å komme seg ut av områdene de har involvert seg i, Irak og Afghanistan. Det er ikke lett å se hva USA skal gjøre med den nye katastrofen Irak har fått i fanget. Det er ikke lett å se hvordan dette skal ende godt.

I skyggen av alt dette blir det fremdeles forhandlet om gassprisen mellom Ukraina og Russland. Ukraina er helt avhengig av russisk gass, og står uten alternativ til energikilde. Det stiller også Russland nokså fritt til å forlange den prisen de vil, Ukraina kan ikke unnvære gassen, de må ha den, uansett pris. I Sovjettiden var det overhodet ingen problem, da hadde Ukraina i likhet med de andre Sovjetrepublikkene fri flyt av billig gass. Nå virker det som om de forventer at gassen skal flyte til samme pris, selv om Sovjetunionen er oppløst.

Som jeg har skrevet tidligere, ble min ukrainske kone meget glad da tidligere president Janukovitsj lot være å undertegne en avtale med EU i november i fjor, og i stedet vendte seg til Russland. Russland tilbød billig gass, og truet også med å skru opp prisen, om Ukraina valgte EU. Nå ser det ut som Ukraina vil velge både EU, og billig gass. Det skulle ikke være vanskelig å forstå at Russland ikke er så interessert i å gå med på det. Selv EU ser ut til å mene at Ukrainerne skal betale for gassen, og at russerne som selger har en rett til å forlange en pris.

Det vakte veldig oppsikt da russerne skrudde opp gassprisen fra $ 268,5 den siste tiden under Janukovitsj, til $485, da Janukovitsj ble avsatt, og Turtsjenov overtok med regjeringen Jatseniuk. Jatseniuk har vært sedvanlig kraftfull i retorikken i forhold til dette, og brukt det som eksempel på hvor urimelige og nesten onde russerne er, hva slags forferdelig nabo Ukraina har. Men saken er at prisen på 485 dollar er en pris som er forhandlet frem og undertegnet, og det av ingen ringere enn gassdronningen Julia Timosjenko, det er undertegnelsen av denne avtalen hun ble satt i fengsel for av Janukovitsj, fordi han mente den var dårlig for landet.

Pikant?

Jatseniuk er en av Timosjenkos viktigste støttespillere, som Turtsjenov også er det. De er begge medlemmer av hennes parti, Fedrelandspartiet. Det er klart Timosjenko neppe hadde særlig annet valg enn å underegne avtalen, men det ser jo rart ut nå å simpelthen la være å betale for gassen, når prisen er den samme som den hun forhandlet frem, og undertegnet. Det er jo dessuten den avsatte presidenten Janukovitsj som har kritisert henne sterkest for denne prisen, og kalt den uakseptabel, ved å arrestere henne for den.

Nå har Russland tilbudt 385 dollar for en ett års avtale, mens Ukraina forlanger en pris på 268,5 dollar, den samme som Janukovitsj hadde på sitt beste, da han valgte Russland fremfor EU. Er det rart russerne også blir forbannet på ukrainerne? Skal de både ha retten til å være bitre fiender, og oppnå maksimal rabatt? 385 dollar er prisen Janukovitsj hadde, før protestene mot ham begynte.

Det er med andre ord gode grunner til å være dypt deprimiert. De har det kanskje bedre, de som ikke følger så nøye med, og som deler verden inn i helter og skurker, svart og hvitt. Eller de som skrur på TV klokken 2200 for å se Brasil mot Kroatia, uten å være så nøye på alt rundt. Det er en deprimerende verden. Og i 2014 har den blitt merkbart verre. Vi må langt tilbake i tid, for å finne et år der så mye destruktivt har skjedd, bare de første 5-6 månedene. Det er søkt å klandre Russland.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s