Eier av Kyiv post: «Porosjenko bør avstå Krim»

The second thing Poroshenko needs to do is give up Crimea. The population is majority Russian, the Russians have a huge naval base there, Crimea only ever joined Ukraine in the 1950s and they voted to go – it’s hardly different from the situation with Scotland in the British union. 

Mohammed Zahoor, eier av Kyiv post, i et innlegg i utgave 28 av avisen, 10. juli, 2014.

Jeg fikk meg et lite, behagelig sjokk på restaurant al foro i Kiev i går, der jeg inntok min lunsj. Det var søndag, Olia var ute med vår niese Tais, og jeg bestemte meg for å skru opp kvaliteten på måltidet litt, med en god restaurant og en bedre vin. Internett virket ikke på restauranten, jeg fikk i hvert fall ikke koblet meg opp, så det ble lunsj på gamlemåten. Bare spise og tenke.

Etter å ha spist, hadde jeg imidlertid vinen igjen (jeg hadde kjøpt en halvflaske, kjøper aldri glass, etter å ha drukket det opp, vil jeg alltid ha et til, vin er aldri godt uten at du har nok av det). Til den ville jeg også ha litt påfyll utenfra, noe å lese på, og fant denne utgaven av Kyiv post stående i hyllen (jeg har lagt ut lenker nederst i posten).

Det begynte vanlig, og antirussisk. Her var om hvordan separatistene og terroristene i øst skulle beseires. Det var reportasje om alle de forskjellige frivillige, militære enhetene som deltar i militæroperasjonene. På meg virker mange av dem nokså tvilsomme og sammenraskede. Det står at de er under kontroll av og tar ordre fra den offisielle ukrainske hæren. Det hadde vært bedre hvis de også var en del av den.

Så kom altså dette innlegget til Mohammed Zahoor, den britisk-pakistanske eieren av avisen. Han kjøpte den av amerikaneren, Jed Sunden, i 2009. Det er ingen gammel, ærverdig avis, den ble opprettet i 1995, og det er heller ikke noen særlig størrelse på den. Men den er innflytelsesrik som en av få engelskspråklige aviser i Ukraina, så den får oppmerksomhet internasjonalt. Zahoor er også innflytelsesrik, som eier av avisen, men også med økonomiske interesser i øst og ellers i Ukraina gjennom ISTIL group. Hva han skriver, åpent, er altså noe å legge merke til. Han er en dverg i ukrainsk politkk og næringsliv, men han har kontakter, som gjør at han må vite litt hva som foregår.

Begynnelsen av artikkelen var sånn at jeg knapt ville lese videre. Det var det vanlige, at situasjonen er kritisk, Russland har annektert Krim, separatistene er i øst, Porosjenko har vært president i 6 uker, og litt om Ukrainas størrelse og betydning. Så kom en liten vending.

Først sammenlignet Zahoor Russlands bekymring for at Ukraina blir med i NATO med USAs bekymring for russiske raketter på Cuba under Cuba-krisen i 1962. Han sa at for Russland var det å ha Ukraina i NATO, som om Putin hadde Obama sittende i hagen, «kikkende inn i stuen».

Om dette kunne få noen og enhver til å heve øyenbrynene, det forsvarer jo Russlands syn, noe som ikke akkurat er en vane i denne konflikten, at Russland og Ukraina forsøker å forstå og forklare motpartens argument, om dette var overraskende, er det lite mot hva som skulle komme. Zahoor avslutter passasjen om Ukraina og NATO om at det bør opprettes garantier for at Ukraina aldri vil bli NATO-medlem noensinne. «Det vil umiddelbart ta bort mye av spenningen mellom Ukraina og Russland», skriver han.

Det er akkurat slik nøytrale og pro russere har skrevet i månedsvis. NATO-landene opptrer aggressivt, når de forsøker å få Ukraina inn under sin interessesfære. Og det er forståelig at Russland reagerer mot det, og forsøker å forsvare sine interesser.

Nå kan det innvendes at slike garantier vil være vanskelige å stole på, all den tid NATO allerede har garantert å ikke gå lenger østover, etter at det samlede Tyskland ble medlem av NATO. Den garantien har USA glatt satt til side, og overtatt hele Øst-Europa. Ingen av partene har heller oppfylt Budapest-avtalen (den ble kalt et memorandum) fra 1994, der Ukraina gav fra seg sine atomvåpen, mot at de fikk beholde Krim, med russiske marinebaser. I den senere tid har gassavtaler, samarbeidsavtaler, låneavtaler og fredsavtaler flydd veggimellom. Zahoor skriver også at garantien må utformes slik at det virkelig er en garanti. Lakonisk kan man si det er synd slike garantier ikke finnes.

I anstendighetens navn må jeg ta med at Zahoor vil skille den økonomiske politikken med den sikkerhetspolitiske. Han vil ha Ukraina inn i EU, men utenfor NATO. Så han vil se mot vest, men altså ikke fullstendig.

Videre oppfordrer han også til å avstå Krim. Det er første gang jeg ser det uttrykket, i ukrainske medier, eller fra noen som støtter Ukraina. Jeg synes argumentet er godt: avstå Krim, mot å beholde Øst-Ukraina. Zahoor skriver at offentlig kan ikke Porosjenko gi uttrykk for at Krim er tapt, de politiske forholdene i Ukraina tilsier ikke at det er mulig, men i de reelle samtalene med Russland og Vesten, er det bedre å gi opp Krim og «bevege seg fremover».

Det er vanskelig å være uenig. Jeg tenkte, da jeg leste det, at når det står slikt i ukrainske medier, så betyr det at det allerede skjer. Man skriver ikke så kontroversielle meninger uten at det er dekning for det. Det kan være et forsøk på å prøve seg, å bevege opinionen litt, før politikken som utføres i skjul, blir offentlig. Dette var før jeg hadde sjekket grundigere eierforholdene i Kyiv Post. Det har alt å si hvor nær Zahoor og Porosjenko står hverandre. De står akkurat passe nær, til at Zahoor kan skrive dette, uten å belemre Porosjenko.

Det er også et tredje og fjerde punkt i innlegget, som ligger tett til det vi mener som ikke holder Russland skyld i alt som skjer i Ukraina. Det slutter også med en påminnelse om at Ukraina er selvstendig, USA, England og Tyskland er fjernt, mens Russland er nærmeste nabo. Man må ta hensyn til Russland. Det har også jeg skrevet hele tiden.

Hele innlegget til Zahoor kan (foreløpig) leses her, mens siste utgave av avisen ligger her. Kyiv post er en engelskspråklig gratisavis (den er gratis her i Kiev, og delvis gratis på nettet, men den forsøker å få inn noen salgs- og abonnementinntekter, som følge av fallet i inntekter fra annonser), som utgis i et opplag på omtrent 11 000 eksemplarer, rundt om på puber, restauranter og kafeer i Kiev. Den engelskspråklige nettsiden er imidlertid blitt en av de viktigste nyhetskildene for krisen i Ukraina, sett fra et pro ukrainsk perspektiv. Nettsiden har flere millioner månedlige treff. Jeg er selv innom flere ganger i uken, for å sjekke hvordan ukrainsk side fremstiller hva som foregår i landet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s