Fra sjakkverdenen: ikke bare fryd og gammen med Sjakk-OL

Det er en ganske påtakelig trend at forut for store idrettsarrangement så er nyhetene preget av kontroverser, skandaler og kritikk. Sjakk-OL i Tromsø er ikke noe unntak.

Først i dag formiddag ble det annonsert fra arrangementskomiteen at alle lagene skulle få være med. Det er ikke verst, under to uker før arrangementet starter 1. August. Årsaken er at det har vært kontroverser rundt det russiske kvinnelaget, som har fått overført en spiller fra det ukrainske laget, og som i følge Tromsø-OL ikke overholdt fristen for påmelding. Nettopp for at denne spilleren – som ikke er en hvilken som helst spiller, men Katarina Lagno, den beste – skulle bli klar, tross sterke ukrainske protester. Over denne kontroversen ligger en bitter kamp om å bli sjakkføderasjonen FIDEs neste president, mellom sittende Kirsan Iljumsjanov, skandalepresidenten, og utfordreren, Garry Kasparov. Han skulle være kjent. Arrangørkomiteen i Tromsø er veldig tett knyttet opp til valgkampen til Kasparov, med advokat Morten Sand som en smått kontroversiell figur i begge, og man skyter virkelig fra hofta og med skarpt krutt på sosiale medier. De som trodde at sjakkspillere og deres organisatorer var stille og ettertenksomme, de får tro om igjen. Eller ta en titt på Twitter for å bli overbevist om at sånn er det.

Jeg har brukt timevis på dette. Det er en av de helt sentrale årsakene til at jeg ikke får gjort alt jeg skal denne ferien, og er på etterskudd med det meste. Det er noe i denne saken som engasjerer meg sterkt. Jeg anser meg selv som veldig rettsskaffen, og jeg holder hva som er rett viktigere enn hva som er formelt rett. Det er et viktig prinsipp for meg, det lever jeg etter. Jeg mener sjakk som annen sport skal avgjøres på brettet, eller på banen. Og jeg blir nesten litt ukontrollert provosert, når det er ting utenfor som gjør at denne kappestriden blir urettferdig, eller at den blir avgjort utenfor arenaen.

Det var 17. Juli arrangementskomiteen i Tromsø annonserte at det russiske damelaget ikke fikk delta i olympiaden. Det er de regjerende mestere. Årsaken er at de ikke skal ha overholdt en frist. Arrangementskomiteen gikk veldig hardt ut, med et voldsomt brev, temmelig sikkert forfattet av advokat Morten Sand, der det ikke kunne etterlates tvil om at avgjørelsen var endelig, og at «man så frem til å møtes i sveitsisk rett», skulle det bli problemer.

Jeg synes allerede det er ganske stygt. Når regjerende mester ikke overholder en frist, kontakter man dem, for å få dem til å melde seg på. Man diskvalifiserer dem ikke. Det er for meg temmelig opplagt.

Norske medier og norske tvitrere stilte seg raskt bak Tromsøs beslutning. For dem var det et spørsmål om prinsipp, og om rettferdighet og om likebehandling. Det russiske laget hadde ikke overholdt reglene. Da skal i følge de samme reglene laget diskes. At det tilfeldigvis var det russiske damelaget som denne gangen var synderen, kan ikke tillegges vekt. De skal ikke få særbehandling, bare fordi de er Russland. Det ble fremstilt som om det endelig var noen som våget å ta et oppgjør med den russiske bjørnen, og som våget å stå opp for rettferdighet mot skittent, russisk spill. Her må det med i historien at sittende president, Kirsan Iljumsjanov, er på god fot med Russlands sittende president, Vladimir Putin.

Jeg synes kanskje det går litt i mot norske medier at de ikke gikk litt dypere inn i denne saken. Det er tross alt et arrangement som koster over 100 millioner. 82 millioner er statlige, med forbehold om at jeg har forstått det riktig. Først 70 millioner i ordinært budsjett, så 12 millioner i revidert, etter svært sterkt påtrykk fra arrangementskomiteen og mediene. Man bør forvente at pengene blir brukt skikkelig.

Det er mange kontroverser rundt Lagnos overføring fra det ukrainske til det russiske sjakkforbundet. Hun skifter også nasjonalitet, og blir russisk. Underskrevet av Vladimir Putin, som en twitrer fremhever det. Det er imidlertid ikke særlig spesielt. Det har alltid vært lett å skifte statsborgerskap fra ukrainsk til russisk. De to nasjonene står nær ved hverandre, selv om de forferdelig nå er bitre fiender. Mange, mange ukrainere har russiske aner. Mor til min kone ramser opp sin slekt, og ba meg avgjøre om hun var russisk eller ukrainsk. Det var slett ikke lett. – Hva er forskjellen, har de alltid pleid å si. Ingen sier det nå lenger.

Det ukrainske sjakkforbundet mener imidlertid at overføringen av Lagno ikke er gyldig. Det internasjonale sjakkforbundet, FIDE, krever at man skal bo (residence) i landet, for å kunne representere det. Ukrainerne mener hun bare har opphold der (stay), ikke at hun bor der. Her må også med at skifte av forbund har litt underlige regler hos FIDE. Normalt skulle man vente en viss suspensasjon, man skal ikke øyeblikkelig kunne representere et annet land enn sitt opprinnelige. FIDE har imidlertid laget en regel som gjør det mulig å betale seg ut av problemene. Den prisen har Russland vært villig til å betale. Årsaken til det er at de etter forrige OL mistet sine to beste spillere, et søskenpar, på grunn av uoverensstemmelser med treneren. Russerne var desperate etter å erstatte dem, for å kunne forsvare tittelen. Lagno var en mulighet de så.

Her må med at Lagno bedyrer at overgangen overhodet ikke har noe med den politiske situasjonen å gjøre. Den vil hun ikke ta stilling til. Hun er fra Lvov, hjertet av ukrainsk nasjonalisme, så det er klart det vekker oppsikt. Hun bor for tiden i Moskva, eller oppholder seg der, som det ukrainske sjakkforbundet mener. På Twitter har noen nevnt at det kjærlighet (love) og penger som har brakt henne til Moskva. Men jeg har ikke sett noe bekreftet. Uansett har Lagno blitt offer for et storpolitisk spill (i hvert fall innen sjakken) hun ikke har bedt om. Betingelsene ved å spille under den russiske føderasjonen er betraktelig bedre. Jeg mener vi skal være forsiktige med å kritisere henne, selv om også jeg hadde likt best om hun spilte for Ukraina, laget jeg alltid heier på.

På grunn av protestene fra Ukraina var ikke Lagnos overgang klar innen 1. Juni, 2 måneder før OL. I reglementet står det at lagene må (must) melde spillere og delegater innen denne datoen. Russerne gjorde det 4. Juni. Tre dager for sent. For å gjøre det enda mer pikant, var det først 5. Juni det ble offentliggjort at OL i det hele tatt vil bli arrangert, etter de økonomiske problemene, og 7 juli mottok og arrangementskomiteen betaling for det russiske laget, og registrerte deltakelse. 17. Juli snudde de altså, og i dag, 21. Juli, enda en gang. Etter å ha blitt hardt presset av FIDE, og den russiske sjakkføderasjonen.

Så det er ganske mange mysterier og kontroverser. Hardt press er ingen underdrivelse, noen offentlige representanter fra FIDE har vært helt rabiate. Det er bare å gå inn og sjekke twitterdiskusjonene. De er ikke til å tro.

Fra Tromsø har jeg fått høre at bekreftelsen 7 juli var en feil. Den skulle ikke blitt gitt. De sier også at de har vært i kontakt med representanter fra FIDE, som har bekreftet at deres tolkning av reglene er rett. Riktignok før det ble kjent det ville utestenge Russlands damelag.

For Tromsø, norske medier og norske twitrere er dette et hovedpoeng. Det russiske laget får særbehandling. Sjakkforbundets president, Kirsan Iljumzjanov, er russisk, og i reglementet er det en paragraf 6.1. Den sier at presidenten har siste ord i alt som angår OL. I Norge blir det fremstilt som om han bestemmer alt, overstyrer alt, og bruker sin makt til støtte for sine russiske landsmenn.

Dette står også uttrykkelig i arrangementskomiteens offisielle brev til FIDE, der det russiske laget sammen med andre lag blir nektet å delta.

Problemet for arrangementskomiteen er at deres lesning av reglementet ikke er så opplagt som de vil ha det til. De snakker om forutsigbarhet, men praktiserer en regel annerledes enn den er gjort noensinne tidligere. Aldri har lag blitt utestengt for ikke å overholde tomånedersfristen. Jeg vet ikke om det finnes andre eksempel, der lag har ønsket å delta, men ikke fått lov. Nordmennene er de første som går ut så hardt, og sterkt.

Saken er også fristen for påmelding for lagene uttrykkelig er fire måneder før. Det står i paragraf 3.6.1. Russerne meldte på laget sitt, her. Så følger i 3.7.1 at lagene som har meldt seg på, må melde lagoppstillingen to måneder før. I 3.7.2 står at det er lov med etterpåmelding og skifte frem til 20 timer før, mot en avgift på 100 euro. Det er ikke lett å se her, at lagene som ikke melder lagoppstillingen to måneder før, mister retten til å delta. Det er noe Tromsø har funnet opp, som jeg skriver på Twitter.