Sanksjoner og Putin

I dag kom ventede meldinger om ytterligere sanksjoner mot Russland for deres involvering i krisen i Ukraina. Det er rapporter om at Russland forsyner rebellene i øst med kraftige våpen, som har gjort at styrken i sanksjonene særlig fra EU nå har økt betydelig. Det er det at noen av disse våpnene meget sannsynlig ble brukt til å skyte ned MH17, som virkelig har satt sinnene i kok, og gjort det mulig å samles om så sterke sanksjoner, som det nå er. En fornuftig og moderat statsleder som Angela Merkel, sa at sanksjonene nå var uunngåelige. Det var de kanskje, men da helst overfor egen befolkning på hjemmebane. Som en analyst skrev på BBC, EU vil miste troverdighet hvis de ikke gjør noe nå. Som middel til å løse krisen i Ukraina vil virkningen være mer tvilsom. Den kan til og med gjøre tingene verre.

Folk som forsvarer sanksjonene, gjør det ofte med et veldig sinne. De har et håp om at sanksjonene skal virke, kanskje ikke nå, men en gang «på sikt». Det deprimerende er at slik «sikt» måles i tiår, ikke måneder eller år. Cuba har vel vært under sanksjoner i femti år nå. Fremdeles skal vel de amerikanske sanksjonene virke «på sikt». Sanksjoner er ikke noe middel til løsning, det er vanskelig å underbygge noe sånt i forskningen. Ingen eksempel har i alle fall sivet ut i forskningen. Så kanskje skulle man begynne å kalle sanksjoner med sitt rette navn: det er ikke noe virkemiddel for å løse kriser eller bøye et lands vilje, det er en straff. Den vestlige verden vil straffe Russland for deres handlinger i USA.

Det rimer mye mer med de faktiske forholdene. Det passer også godt med at Russlands gamle fiender, USA, Polen og Litauen, er de som presser hardest på for å øke styrken i sanksjonene. Russland skal straffes for sine handlinger.

Etter alt som har skjedd, og slik det blir fremstilt, er det et rimelig ønske. Men det betyr ikke at det er lurt. Og så alvorlig som denne krisen er, så er det kanskje nødvendig å handle fornuftig, ikke som man skulle ønske at man kunne. Hvis sanksjonene gjør forholdene verre, vil man likevel støtte dem?

Noen er så blendet av sitt hat til Russland og Putin, at de vil ikke høre snakk om at situasjonen kan bli verre av at Putin blir tatt hardt. Det er argumentene man bruker, man skal «ta ham». Det er eneste utvei. Sinnet er så sterkt at innvendinger blir blankt avvist. For dem er flyet som er skutt ned argument godt nok, og bare det siste av en haug argumenter. Putin nytter det ikke å snakke med. Han må tas hardt, og det er synd det ikke finnes verre straff enn sanksjoner.

Jeg vil anbefale å ta en titt på verden. Russland har en fast plass i FNs sikkerhetsråd. Det er verdens største land, suverent, det er 150 millioner mennesker som bor der, og ytterligere millioner som bor utenfor landets grenser. Det er verdens nest sterkeste militærmakt. Det er blant verdens største produsenter av en rekke av verdens viktige ressurser. Russland er et land å ha på lag. Man må være på talefot med dem. Landet trengs for å løse foruroligende kriser i Midt-østen, Iran, Syria og Irak, med mange flere. Landet trengs for å finne en løsning på klimaproblemene. Landet er også nødvendig, hvis Kina fortsetter sine aggresjoner utenfor kysten, og andre steder. Å gjøre Putin til paria, som enkelte har tatt til orde for, vil gi en verden umulig å komme til felles løsninger i. Slik det var under den kalde krigen.

Man har ikke noe valg, vil man argumentere. Putin var aldri på lag. Han bare vant tid. Slike ting. Det er en veldig farlig argumentasjon, for det vil gjøre Putin umulig å snakke med. Og han kommer til å sitte med makten til langt ut på 2020-tallet. Det er ikke noe alternativ.

Joda, vil man si. Putin kan miste makten. Det kan komme demonstrasjoner, som i Ukraina. Folket kan ta makten. Russland kan bli et sant demokrati, og ikke bare et skinndemokrati uten demokratiske rettigheter, slik det er nå.

På dette tidspunkt er det på tide å bremse. Ta en titt på hvordan det har gått der «folket har tatt makten» gjennom demonstrasjoner, i det siste. Folket har aldri tatt makten. De har bare erstattet ett udugelig, kriminelt styre, med et annet. Eller de har svekket sentralmakten så sterkt at den har sluttet å fungere. Man kan diskutere hva som er verst. Det er en skikkelig diskusjon. Libya, Egypt, Syria, Thailand, Venezuela… og Ukraina. Eksemplene er mange på at folkelige demonstrasjoner har endt i at alt bare har blitt verre. Det er svært vanskelig å peke på eksempler der det har gått bra. De siste fem år, siste ti, på denne siden av 2000. I flere av landene er det krig. I noen kommer også nabolandene, og blander seg inn.

Så kan åpne tankene for hvordan det vil bli om noe lignende skjer i Russland. Verdens største land, og nest største militærmakt. Bare Kina grenser til like mange land, og ingen grenser til flere. Russland er atommakt, på linje med USA. Man skal være sjeleglad landet har en sterk, effektiv, fungerende statsmakt. Alternativet er mye, mye verre.

Tro ikke det finnes demokratiske krefter klar til å overta. Navalnyj og hans krets har oppnådd forbløffende resultater, tross røff behandling fra russiske myndigheter, men det er noe ganske annet å være aktiv på sosiale medier og skrive tøffe blogger, enn å styre et helt land. Særlig når landet er Russland. Det finnes hundrevis av småkonger på alle hauger i det enorme landet, klare til å berike seg selv ved første mulighet, om staten skulle løsne grepet. Man er avhengig av venner med makt. Det går ikke å bygge seg opp alene. Selv om man ved et mirakel skulle få makten, ville man ikke klare å forvalte den.

Å håpe på at Putin skal miste makten i Russland er ikke optimisme, det er dumt. Alternativet vil nesten sikkert være verre.

Den vestlige verden må derfor innfinne seg med at Putin styrer Russland, og forholde seg til at Putin er som han er. Det er unison enighet om han ikke kan ture frem som han gjør, særlig ikke i Ukraina, og at Vesten må reagere. Men det er ikke samstemthet om hva man vil oppnå med reaksjonen, og heller ikke noe samsvar mellom reaksjonen og det man eventuelt ønsker. Et minste felles multiplum er at Putin skal slutte å forsyne opprørerne med våpen, slutte å støtte dem, og i det hele tatt få slutt på hele opprøret. Her har ikke reaksjonen lyktes i det hele tatt. Kort etter nye sanksjoner, har det kommet rapporter om at situasjonen fortsetter akkurat som før. Det blir heller verre, enn bedre.

Slik har det vært siden denne krisen begynte. Det har forverret seg horribelt fra dag én, i en tilsynelatende endeløs spiral nedover, der det nå daglig dør titalls sivile som følge av bombeangrep, 22 stykker bare siste døgn, på russiske, sosiale medier, bilder av sprengte og forbrente mødre og barn, på ukrainske en unison stemning av at dette er hva svina fortjener. Det er ingen som helst sympati for den andre sidens ønsker og behov. Det er hat, som ikke står tilbake for noe jeg har sett.

Krigen må slutte. Det skapes nå sår som aldri vil bli reparert. Hvordan tror den vestlige verden at Ukraina kan bli et helt land, et samlet land, når pro ukrainerne i Kiev sender bomber i hodet på pro russerne i Donetsk. Tror de som snakker om at «Ukraina må få velge sin egen vei», at innbyggerne i Donetsk og Lugansk noensinne ville vil tilgi den? At Oslo kan sende bombefly og grad-raketter til Bergen, tvinge dem til å snakke østlandsk, og så skal alt være greit? Det skjer ikke. Ukrainerne bryr seg ikke. Der går bare diskusjonen ut på hvordan disse områdene skal undertrykkes. Jeg har tidligere skrevet om hvordan politikere derfra blir banket opp, i og utenfor parlamentet, etter Tv-debatter, forskjellige steder, kommunistpartiet derfra er oppløst og gjort forbudt, av parlamentet de selv sitter i (som om Frp skulle forbudt SV, og kvittet seg med dem på den måten). Det er vanvittig. Det siste jeg har sett, er forslag om å tegne om grensene i Ukraina, tvinge de russiskvennlige områdene til å gi fra seg kommuner til mer ukrainskvennlige (tilfeldigvis Dnjepropetrovsk, for eksempel, ledet av oligarken Kolomoiskij, en av det nye regimets støttespillere), for å redusere disse områdenes makt og innflytelse.

Den vestlige verden har ikke ymtet et pip om disse åpenbare brudd på demokrati og menneskerettigheter. Folk – vanlige folk, mødre og barn, gamle – er vettskremte for hva som venter dem. Hvem er det som forsvarer deres interesser? Hvem er det som sympatiserer med dem? Hvem er det de kan vende seg til?

Det er Russland. Det er Putin.

I Russland har de unison støtte. Folk forventer at Putin står opp mot særlig USA, og forsvarer sine egne. Om de har valget mellom å gi etter, eller å oppleve en nedgang i egen og landets økonomi, så er valget soleklart. Russerne svikter ikke sine egne. Og garantisten for at det ikke vil skje, er Vladimir Putin, som har gjort Russland til en stormakt igjen. Dette er bygget opp av russisk propaganda, selvfølgelig. Men det er like fullt realiteter. Putin kan lede landet inn i økonomiske nedgangstider, det vil man tåle, man er vant til lidelser og forsakelser i det landet der. Men hvis Russland forråder sitt eget folk, og bøyer seg for Vesten. Det vil bli opptøyer. Det er ingen garanti for at det vil ende godt.

Så sanksjoner vil bare gjøre russerne mer innbitt. Det vil bare øke avstanden mellom øst og vest. Allerede er det slik at man ikke lenger snakker med hverandre, i hvert fall ikke offentlig. Man snakker på hver sin side, hisser hverandre opp. Det er en livsfarlig, livsfarlig utvikling. Ikke bare for Ukraina, der folk dør mens jeg skriver denne posten, og du leser den. Det vil gjelde hele verden. Det er problemer overalt, enorme problemer, og man må stå sammen, forstå hverandre, lytte, tenke, for å løse dem.

La gjerne Russland bli straffet med sanksjoner for sin innblanding i Ukraina. Men krev ikke at opprørerne skal legge ned våpnene alene. Det er for innlysende urettferdig. Kreve at de legger ned sine bakke-til-luft-raketter, så Ukraina kan få bombe i fred. Dere kan godt mene jeg her fremstiller situasjonen helt feil, og at Ukraina vil slutte å bombe straks opprøret er over. Det er ikke slik det blir sett i områdene det gjelder, og de har med respekt å melde mer innsikt i situasjonen enn de som får sin informasjon fra vestlige medier, og synes det er for galt at Russland hjelper disse opprøerne å forsvare seg mot ukrainske bomber og raketter.

Legg ned våpnene. På begge sider. Så kan diplomatiet fortsette. Så kan det ha det minste håp om å lykkes.

Men jeg er pessimist ned til det ytterste svartsyn. Urettferdighet og uvitenhet styrer verden. Mens sanksjonene mot Russland stadig blir tøffere, vil krigen øst i Ukraina fortsette. Taperne vil være oss alle. Men ingen vil være større tapere enn stakkarne som endte opp med å bli født i Donetsk eller Lugansk, og hver dag sovner og våkner til frykten om det nå er de selv eller deres kjære, som skal ende sine liv som følge av en bombe på villspor, som følge av en verden på villspor.

Advertisements

8 comments on “Sanksjoner og Putin

  1. Erland sier:

    Du går lengre enn noen gang – i å forsvare Russland og Putin og tilsvarende fordømme vesten og Kiev. Her er det ikke mange nyanser. Dette er ikke lengre særlig balansert eller nøytralt. Selv om du ser ut til akseptere påstanden om at Russland massivt pøser på med våpen inn i Lugansk og Donetsk ( her er vi enige) fordømmer du sanksjonene og ukrainas motoffensiv mot de såkalte seperatistene. Du mener med andre ord at Russland og seperatistene bare skal ta for seg. Eller du mener at russland og seperatistene vil gå til forhandlingsbordet hvis motparten legger ned våpnene og stopper sanksjonene. I det hele tatt argumenterer du for at Russland og seperatistene er snille og fornuftige, mens motparten er uansvarlige og farlige.

    Da Putin gikk inn på Krim, og uroen begynte i øst, var du veldig påpasselig med å si at det er utenkelig at de ville ta for seg av øst-ukraina. Russland har ingen interesse av det hevdet du. Og selv om du tok feil fortsetter du med samme argumentasjon, bare sterkere enn før.

    Jeg er helt enig med deg i at ukraina var et kaos på randen av katastrofe allerede før alt dette startet, og at de greide å komme dit helt ved egen hjelp. Men Russland har utnyttet situasjonen og gjort det mye farligere.

    • esalen sier:

      Hei Erlend. Det går virkelig inn på meg med alle livene som går tapt øst i Ukraina. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan du og andre kan forsvare det, hvordan du kan synes det er greit å bruke bombefly og grad-raketter i sivile områder, hvorfor dette ikke får noen kritikk overhodet. Jeg argumenterer for at sanksjoner ikke vil stanse Russland. Det er ingen som har vært i nærheten av å ha motargument mot det. Sanksjoner vil ikke stanse denne krigen. Jeg holder ikke ut at man da bare skal lukke øynene, la liv gå tapt, hatet vokse, uke etter uke, måned etter måned.

      Jeg holder på at Russland ikke er interessert i å ta Øst-Ukraina. Jeg ser ikke hva jeg har skrevet tidligere, som har vist seg å være så feil. Tvert i mot har jeg vært dypt pessimistisk hele tiden, og sagt helt fra demonstrasjonene startet i Kiev, gjennom alt som har skjedd, at dette vil bare bli verre og verre og verre. Jeg har også varslet at Ukraina vil få store problemer med å holde landet samlet. Dette er ikke Russland sin feil, dette er ikke Russland alene om, innbyggerne sa det i øst, med en gang Janukovitsj falt. – Vi blir nok delt.

      Russland forsvarer egne interesser i øst-Ukraina. De forsvarer også interessene til folkene som bor der. Og de forsvarer interessene til det russiske folk, som Putin har programforpliktet seg til å gjøre. Det siste der er litt tvilsomt, det kan jeg gå med på, men det har låst Putin fast og gir ham små sjanser til å bakke ut.

      Jeg reagerer også litt på at du anklager meg for å mangle balanse. Ta en titt på norske medier, det er ikke ett av dem som rapporterer om feilene det ukrainske regimet gjør, om drapene i øst, om faren ved sanksjoner. Det er bare fullt kjør med linjen som har vist seg ikke å virke hele tiden. Det går menneskeliv tapt med det. Det blir en farligere og mer hatefull verden med det. Det er nødt til å stoppe.

      Derfor argumenterer jeg ganske hardt. Krigen i Ukraina vil ikke stanse i den linjen man går nå. Og selv om den skulle stanse, vil det aldri bli fred. Her er ødelagt sjanser for årevis fremover. Det går virkelig inn på meg.

      Russlands interesse er et Ukraina utenfor NATO, og løsere kontroll fra Kiev over regionene. Jeg synes det er et helt legitimt mål. Det er ikke verd å risikere verdensfreden for å unngå det.

      Bare en ting, jeg leste starten din på ny. Sanksjonene kan godt fortsette, men krigen må slutte. Man kan godt bruke sanksjoner som pressmidler, jeg tror ikke på det, men la gå. Det er kombinasjonen av sanksjoner fra Vesten og full krig fra styresmaktene som får det til å svartne for meg.

      Så vil jeg aldri si at russerne og separatistene er fornuftige og snille. Jeg vil ha frem at de er like ille begge to, i langt større grad enn det ser ut i vestlige medier. Separatistene eroberet sine bygninger og områder uten tap av menneskeliv. Det er mer enn hva man kan si, når ukrainerne skal ta dem tilbake.

      Russland har gjort det farligere, det kan jeg være enig i. Men det har også resten av verden. Ingen må toe sine hender.

      • Erland sier:

        Jeg synes også det er ille med sivile liv som går tapt i krigen. Det er virkelig fælt. I likhet med deg er jeg ganske forferdet av det som skjer. Jeg skal nok passe meg og ikke være for stor i kjeften når jeg diskuterer med deg, for det er ikke tvil om at du følger mye bedre med enn meg.

        Men slik jeg har forstått det var ikke denne seperatist-greia noe som startet i 2014. De har holdt på noen år med sitt syn, men har hatt veldig liten oppslutning. Jeg husker ikke alle fakta her, og uansett er det ikke sikkert at det jeg har lest er riktig.

        Andelen av russiskspråklige i øst som ville forenes med Russland var vel også relativt lav? Så kan man godt mene at mange av dem allikevel ble provosert av det som skjedde i forbindelse med euro-maidan, og kanskje ble mer bevisst på at de ikke ville gå » mot vest» men at det var tryggere å gå mot Russland. Jeg forstår godt at mange ble provosert. Men at det er en samlet befolkning som støtter seperatistene nå er iallefall ikke riktig. Det bor også faktisk mange ukrainsk-språklige der – på bygdene særlig. Området ble «russifisert» med gruvene og industrien på 1800- og 1900-tallet – før det var landet, som var bondeland, «ukrainsk». Dette i grove trekk. Korriger meg hvis jeg tar feil (ikke ironisk ment). Poenget mitt er at russisk propaganda vil ha det til at Folket der er russere og vil inn i Russland. Det kan umulig være så enkelt.

        Kievs propaganda er at seperatistene er en bøling røvere som ingen vettuge folk støtter – og at de ikke ville ha en sjanse hvis de ikke ble aktivt støttet fra Russisk side. Dette er sikkert også en overdrivelse. Støtten er blitt større, hvor stor den er umulig å si noe om. Helt sikkert er den blitt mye større etter at Kiev gikk til motoffansiv og krigen var et faktum. Av forskjellige grunner, men først og fremst at folk ikke vil ha krig, naturlig nok.

        Kiev sa tidlig at Russland hadde en rolle i det som skjedde i øst, at det var Krim på nytt. Stor forvirring, for alle mente (inkludert deg og meg) at Russland ikke ville involvere seg der, at de ikke hadde noen interesse av det. Men det viste seg at Kiev hadde rett. Etterhvert ble det helt tydelig. Putin nekter fremdeles, vel vitende om at «alle» forstår hva som egentlig skjer.

        Krim om igjen altså. Putin har en slags ad-hoc-strategi, veldig effektiv. Jeg er ingen ekspert på krig, men kanskje dette er noe nytt. Han tar en dag om gangen og » ser hva som skjer». Det er kanskje ikke så nytt, det nye er at det skjer i twitter- og hd-tv’ens tidsalder, midt i Europa, her og nå, LIVE så å si. Alt blir så tydelig, ikke alt kanskje, men iallefall MER. For de som orker eller gidder å følge litt med.

        Så Putin er i realiteten i krig med Ukraina, og det skjer på ukrainsk jord. Hvis ikke Russland hadde vært involvert hadde dette vært over for lenge siden. Nå tenker jeg høyt. Det hadde da vært et ukrainsk indre anliggende. Noe det selvfølgelig burde være. Visst er halvparten russiskspråklige, men de definerte seg ( de fleste) før alt dette startet, som ukrainere. Dette burde være noe Ukraina skulle håndtert selv. Om de hadde vært istand til det er en helt annen sak.

        Jeg må slutte her, men kan komme med mer senere kanskje.

      • esalen sier:

        Hei Erlend! Du er toppen. Det er sjelden folk er så i stand til å endre sitt syn på en sak, basert på ny informasjon. Det trengs. Ellers er debatten veldig stivnet, i den grad det er noen debatt. Ingen er villige til å endre eller engang moderere det standpunkt de har kommet til på forhånd. De gjentar bare hva de alltid har sagt, fortsetter langs samme linje, og oppsøker bare informasjon til folk enig med seg.

        Jeg vil også være en som deg.

        Jeg svarte deg først litt følelsesladd, jeg er så redd for hva som skjer, og frykter det verste når antirussiske stemninger fører til strenge reaksjoner, uten at disse alltid virker helt gjennomtenkt. De antirussiske stemningene er forståelige, russerne har seg selv å takke for dem, men det gir ikke noe frikort til å reagere hardt og hodeløst mot dem. Det kan gjøre tingene verre, og det kan allerede ha gjort tingene verre. Det er det som er mitt viktige poeng å få frem.

        Jeg tenkte gjennom dagen i går hvordan jeg kunne svare deg bedre. Jo mer jeg graver meg ned i situasjonen, dess mer håpløst og skummelt synes jeg det er. Jeg foreslår hele tiden en løsning om å garantere mot ukrainsk NATO-medlemskap, og føderalisere landet eller i det minste gjøre regionene mer selvstendige fra Kiev. Selv om jeg synes dette ville være en god løsning, og til og med en mulig løsning, om man bare gikk inn for den, så ser den dessverre ut til å være helt urealistisk. Det er ingen andre enn Russland og deres støttespillere som vil godta den. Verken Ukraina eller USA vil under noen omstendighet gi Russland den seieren. Hvorfor skulle de da også det, etter alt Russland har gjort? Særlig er det for Ukraina klin umulig og helt ute av diskusjonen å gi Russland denne garantien for at Ukraina vil bli under deres innflytelse for alltid.

        Dermed er situasjonen helt låst. Russland under Putin vil heller ikke under noen omstendighet gå med på at Ukraina forlater deres innflytelsessfære, og særlig ikke at de skal inn i NATO. Ingen sanksjon, straff eller konsekvens kan stå seg mot det. Det står rett og slett for mye på spill for Russland, til at de kan gi opp denne kampen. Sammenligningen holder ikke helt, den holder langt i fra, men for å gi en tanke om hva det dreier seg om, så vil jeg trekke frem Cuba-krisen. Den gang var det ikke noe tema for USA hvordan deres reaksjon ville se ut for verden, eller hva som var formelt og juridisk riktig. Det dreide seg bare om å unngå – for enhver pris – at sovjetrusserne plasserte ut sine raketter på Cuba.

        Jeg skjønte ikke hva du mente eller sikter til i avsnitt to, hvem er de, og hva har de holdt på med? Hva er synet de ikke har fått oppslutning om? Jeg er ikke sikker på hva du mener her, om det er ukrainsk separatisme, eller russisk forsøk på separatisme i Ukraina.

        På meg virker det som om du litt lett setter likhetstegn mellom å være mot regimet i Kiev, og å ønske forening med Russland. Det er to vidt forskjellige ting. 70% av befolkningen i Donetsk og Lugansk er i mot det nye regimet, sterkere i Donetsk, enn Lugansk, tallet har jeg fra siste nummer av Ukrainian week. Det betyr ikke at de dermed støtter separatistbevegelsen, i den grad det eksisterer noen slik. Det er helt riktig alt du skriver nedover der. Bare at det er ikke det samme å støtte Russland, og å ønske å bli en del av Russland. Det er riktignok en viss propaganda og visse ønsker på russisk side, at Novaja Russia på ny skal bli en del av moder Russland. Men det er ikke noe dominerende syn, ikke noen hovedlinje. Propagandaen går snarere ut på at folket i øst ønsker å bestemme over seg selv, uavhengig av «juntaen i Kiev», som de skriver. Det virker også å være mer i tråd med hva Kreml ønsker, og hva det kan være realistisk å få til.

        Så jeg er ikke enig med deg at det østlige Ukraina er Krim på nytt. Det er Kievs narrativ, der målet for Russland er å opprette Sovjetunionen på nytt, som Jatseniuk formulerte det. Prosjektet på Krim var å få Krim tilbake til Russland, og kontroll over basen i Sevastopol. Det var kritisk viktig for dem. Det finnes ikke noe lignende i Øst-Ukraina. Der er også som du skriver befolkningen mer sammensatt, og det vil aldri kunne bli den festen som Krim ble. For mange vil være sinte, og ødelegge.

        Da jeg skrev selve posten, tenkte jeg å gjøre det til et poeng at om sanksjonene ble for sterke, vil Russland og Putin kunne nå et punkt der de føler de ikke har noe å tape. Putin har et karaktertrekk at han hater å være på deffensiven, han vil styre begivenhetene, ha initativet. Jeg har fryktet at han vil kunne reagere med bare å gå all in, slik han på noen måter gjorde på Krim, og rulle over Ukraina med full militærstyrke, full invasjon. Det vil være i tråd med tidligere retorikk om at russiske liv skal beskyttes. Han kan gamble på at NATO ikke tør møte med militærmakt. Møter de med militærmakt, venter inferno. Da er neste skritt atomvåpen. Det ville kunne bli en reell trussel. Det er også derfor jeg er litt redd disse sanksjonene. Putin må ikke bli trengt opp i et hjørne. Ikke fordi han ikke fortjener det, men fordi han kan finne på å handle irrasjonelt. Han er litt disponibel, når verden ikke går som han ønsker.

        Men når jeg har tenkt på det, så tror jeg det er ganske urealistisk med en russisk, reell invasjon i Ukraina. Putin kan veldig godt ha lyst på det, mest som en slags hevn over det han og Kreml oppfatter som urettferdig behandling fra vest, urettferdig behandling gjennom mange år. Men det er ikke realistisk. For det er ikke klok.

        For å sette i gang en militær operasjon, må man ha et mål. Dette målet må være mulig å nå, og det bør være mulig å nå raskt. Moderne krigføring er svært kostbart, på alle mulige måter. Det er nødt å være raskt og effektivt. Putin skjønner dette.

        Så russiske styrker er åpenbart sterke nok til å slå tilbake alle ukrainske, jage dem ut av Donetsk og Lugansk. Det vil ta dager. De vil også kunne fortsette hele veien til Kiev, erobre Kiev. Men det vil være en katastrofe. Mest for Russland selv. De vil aldri greie å holde på hva de har tatt. Ukraina trenger ikke engang hjelp fra NATO. Partisankrig, motarbeid, hat. Russland vil havne i gjørmen, som USA så mange ganger har gjort. Og de vil gjøre det i Ukraina, synlig for hele verden. Det er selvdestruksjon.

        Det samme vil det være om Russland går inn med regulære styrker i Lugansk og Donetsk. De vil raskt jage ukrainske styrker ut, men de vil bli stående ved grensen. Og grensene er som mellom kommuner og fylker i Norge, det er ingen, de finnes bare på kartet. Ukraina vil ha små problemer med å sende inn sabotører og partisankrigere, de vil ha nok av frivillige. Russland vil aldri, aldri få gleden av sin erobring.

        Man må også huske på hva slags rottereir Ukraina er. Dombassenget er oligarken Akhmetovs lekegrind. Han er Ukrainas rikeste mann, og den viktigste støttespilleren til Janukovitsj, viktigere enn Russland. Janukovitsj hadde den politiske makten, Akhmetov den økonomiske. I dette forholdet var Akhmetov hjernen. Janukovitsj er jo eller var jo en vinglefant, smått evneveik, han gjorde som han ble fortalt, og var fornøyd når han ble forsynt med penger. Om Russland virkelig skulle ønske å overta Donbassenget, må de også ta opp kampen med Akhmetov. Det vil bli en tøff kamp, kostbar kamp. I Ukraina, og særlig Donetsk, er det Akhmetov som sitter med makten og kontaktene.

        Til sist er det bare greit for Russland om Ukraina beholder noen områder som er «vennligsinnet «. Ved parlamentsvalget i 2012 var Ukraina omtrent nøyaktig delt på midten, det er desimaler mellom 50-50, øst og vest, den gang i favør av øst. Uten Krim vipper balansen smått mot vest, uten Donbassenget fullstendig mot vest. Da vil Russland stå uten sjanser til å få inn noen av sine i viktige, politiske posisjoner. Det vil også begynne å bli farlig nær flertall for NATO-medlemskap. 47% er tallet Ukrainian week oppgir, 41% når Donbassenget er inkludert. Når disse regionene i Ukraina dessuten har så mange problemer, er så oligarkstyrt, så er det like greit å la det bli en del av Ukraina. La Ukraina beholde problemet, og Russland beholde innflytelsen.

        Det er også dette jeg har hatt i tankene når jeg har ment at Russland ikke vil være interessert i de østlige delene av Ukraina. De er interessert i innflytelse, ikke kontroll. De vil ha disse områdene til å beholde hele Ukraina i den russiske interessesfære, og utenfor NATO. Det er også dette – tror jeg – som er baktanken med ønsket om å føderalisere Ukraina. Jeg synes det er verd det, for å ende konflikten og gi fred i landet, men tror ikke det er realistisk. Dine ukrainske venner vil sikkert mene at ønsket om føderalisering først og fremst er for å dele Ukraina opp, slik at det skal bli enklere å overts de forskjellige delene en gang i tiden. Det er en skremmende tanke, umulig å avvise. Og det er med på å gjøre den forferdelige situasjonen så umulig vanskelig.

        Og så tenkte jeg også å gå med på ditt og andres krav om at Russland bør ende all sin militære involvering, ingen våpen. Jeg kan jo ikke være for væpnet opprør, jeg kan jo ikke det. Når man ser på det, så har det eskalert, sikkert mer enn det egentlig hadde tenkt. Ukrainsk side har brukt stadig kraftigere våpen, stadig mer nådeløst, mens russerne har svart med å forsyne opprørerne tilsvarende. Her må det med at den ukrainske staten aldri har hatt helt kontroll, der i Donetsk, særlig ikke det nye regimet. Så opprørerne har nok hatt tilgang til opprinnelig ukrainske våpenlagre, det skal neppe store bestikkelsene til, politi og militære i området har ikke vært lojale til regimet. Det er også derfor opprøerne kom så lett til, i begynnelsen. Alle våpnene i området er ikke russiske.

        Men uansett, det ville vært mye bedre om de russiske frivillige og ukrainske opprørerne valgte strategien til Maidan. Okkupere gatene, ta over noen få offentlige bygninger, nekte å flytte seg. Det kan være de hadde hatt sjansen til å vinne frem på den måten. Det ville i alle fall spart menneskeliv, og gjort verden mindre antirussisk.

        Dessverre er det helt urealistisk. Russerne lar seg ikke påvirke. Det er også derfor jeg hele tiden er opptatt av hva Vesten må gjøre, hvilke innrømmelser vi kanskje bør gjøre for å få ende på krisen. Der er det i alle fall en minste mulighet til å nå frem. Mer innsikt og forståelse i hva som foregår, vil gjøre det lettere for oss å ta riktige beslutninger. Russland kommer til å kjøre på, uansett hva man sier og mener om dem. Tror jeg. Vi må forholde oss til dem som de faktisk er, og ikke som vi mener de burde være. Ukrainas skjebne står på spill. Og det har elementer i seg til å kunne eskalere til noe enda verre. Så hvordan man enn velger å reagere, skal man vite hva man gjør, og hva man vil.

        Hjertelig takk for flotte kommentarer som åpnet opp for en svært viktig diskusjon, og klargjøring av noen helt sentrale punkter! Jeg håper du fortsetter å følge med, og å engasjere deg!

  2. Felix sier:

    Takk for en meget innsynsrik artikkel. Dessverre vanskelig å finne nå midt I informasjonskrigen.

    • esalen sier:

      Takk selv for kommentar og oppmuntring. Det er ikke lett å mane til moderasjon og ettertanke, når verden skriker etter tøffere sanksjoner. Det er litt dumt det flyet er utslagsgivende. Det forandrer ikke det som skjer på bakken, og lenge har skjedd. Ukraina og Russisk-støttede opprørere bruker stadig tyngre våpen mot hverandre, og lyver om det etterpå. Det er en tragedie å se hvordan det ukrainske regimet benekter å bruke grad-raketter i boligstrøk, men skylder på opprørerne. Det er 1-1 som russerne skylder på Ukraina og andre for nedskytingen av flyet. Som det ofte er i denne verden blir konflikter polarisert, kun den ene siden kritiseres, og fra den andre siden kan det da oppleves dypt, dypt urettferdig. Det øker bare bitterheten, øker bare hatet. Etter at flyet ble skutt ned er det svært få som har skrevet saklig. Det er unison stemning om strengere sanksjoner, men de fleste blir uklare om hva man vil oppnå med den. De færreste har noen fornuftig vei til noen ende av krisen. Det er dypt foruroligende.

  3. Erland sier:

    Jeg misunner deg den lange ferien i kiev. Som vi sier i Trysil; lærer på sommer’n og bjønn på vinter’n – det kan ikke bli bedre.

    Det er utrolig mye informasjon du kommer med. Jeg må nesten fordøye det litt og eventuelt svare deg mer detaljert senere.

    Det som har provosert meg mest i postene dine er at » sanksjoner mot Russland ikke nytter, kan virke mot sin hensikt,osv». Isolert sett har du kanskje rett. Men det enkle spørsmålet er om eu/usa har hatt noe valg. Russland har jo (bokstavelig talt og i flere betydninger) brutt grenser her. De invaderer tross alt et land. Er det ikke et tankekors at et unisont «vesten», og til og med angela merkel mener at sanksjonslinja er fornuftig?

    Alternativet til sanksjoner ville ha vært at nato/eu skulle støtte ukraina militært. Det er en uhyggelig tanke.

    Ditt alternativ; null sanksjoner, altså null straff for å si det slik, er for meg også en uhyggelig tanke. Det handler litt om prinsipper. Uansett hvor udugelige ukrainske politikere har vært i de siste snart 25 åra -at de sjøl er skyld i elendigheten i sitt land, uansett; det er et indre anliggende. Det er et viktig prinsipp. Selv om Russland kan hevde at de «forsvarer» «etniske russere» i Ukraina, forandrer ikke det noe. For meg er det bare provoserende. Krim var provoserende. Det som skjer i øst også.

    Som jeg har skrevet tidligere her inne tror jeg Putin forstår sanksjonene – og regner med dem. Det er jo et regnestykke. Russere er gode sjakkspillere, er de ikke?.

    Ja, jeg blir nok litt arg når jeg leser deg, meg først og fremst er det veldig lærerikt.

    • esalen sier:

      Det er veldig gode argument alt du kommer med her. Det er til og med et reelt spørsmål, at selv om sanksjonene gjør alt verre, så vil det kanskje være nødvendig likevel. Verden må reagere på uakseptabel oppførsel.

      Problemet er bare at enkelte lands egne interesser gjør det til et relativt spørsmål hva som er uakseptabelt og ikke. Her har jo jeg fått USA opp i halsen i det siste. Det kan jo være det ødelegger litt for mitt klarsyn i enkelte spørsmål.

      Jeg har en ekkel følelsle at det viktigste for USA er å beholde posisjonen som verdens eneste superstormakt. Det er derfor helt nødvendig for dem å sette utfordren, Russland, på plass. De er villige til å ofre Ukraina, så lenge Russland ikke blir stående igjen som noen vinner. Det er sikkert drøyt sagt, men det er også et faktum at det som skjer nå er uutholdelig for Ukraina. De kan ikke leve med den krigen, det kaoset og den uroen de har. De må finne fred og stabilitet, det er viktigere enn alt. Nå er de veldig, veldig, veldig langt i fra. Landet er fortapt. Jeg klarer ikke å komme med noen annen situasjon, slik det se ut nå.

      Så kan det selvsagt og med like stor tyngde argumenteres for at heller ikke Russland bryr seg om Ukraina. De ofrer Ukraina i en temmelig direkte betydning av ordet, gjennom uroen de stimulerer til i landet, og handelsrestriksjonene de har innført.

      Det er slett ikke lett. At Ukraina selv skal komme med noen løsning, gjennom politikerne sine, som ut i fra det jeg får med meg ikke ser ut til å være i kontakt med virkeligheten i sitt eget land, det har jeg null tro på. At Russland skal bøye seg har jeg heller ingen tro på. Så de eneste som er bevegelige, er de vestlige maktene. De kan legge press på Ukraina, slik at det kommer til en slags løsning. Full konfrontasjon med Russland er drepen for Ukraina. Russland vil også bli svekket, hvis Vesten er harde med sanksjoner og andre reaksjoner, men Ukraina går tapt. De tåler ikke handelskrig med Russland, sin viktigste handelspartner.

      Nei, det er bare dystert og deprimerende. Ukraina kan ikke velge bort Russland, men sånn som Russland er nå, er heller ikke det noen trivelig vei å velge. Det internasjonale samfunn, representert ved EU og USA, må reagere. Men reaksjonene kan gjøre Russland verre. Dessuten har både USA og EU selv interesser i situasjonen, slik at reaksjonen aldri, aldri vil bli helt nøytral. Akkurat nå synes jeg det er en veldig skjev balanse, der Russland blir kjørt knallhardt, mens det er null offentlig kritikk av alt tullet Ukraina driver med. Inkludert krigsforbrytelser og bomber og raketter mot egne, sivile boligområder.

      Kanskje ville det beste være om Ukraina ble kommandert å holde seg i ro, avslutte angrepene, trekke tilbake hærstyrkene, og la det internasjonale samfunnet overta. EU og USA kan da kjøre full styrke i sanksjonene, helt opp til maksimum. Og så kan Russland tvinges til å gå med på en normal løsning på den måten. En normal løsning kan være at Donbass vender helt og fullt tilbake til Ukraina, mens spørsmålet om NATO og Krim forblir uavklart. Da har alle parter passe grunn til å være passe fornøyd og misfornøyd.

      Løsningen vi er inne i nå, med langvarig utpining og utmagring av Ukraina, og dypere og dypere avgrunn mellom Russland og Vesten, det må være det verste av alt. Alt må vel være bedre enn det som skjer nå. De eneste som tjener på dagens situasjon er ekstremistene. Særlig i Ukraina, men også i Russland, og i USA. Det er virkelig farlig. Alt godt som er bygget opp de siste årene, raser fort nedover for tiden. Vi må finne en vei ut av det. Den begynner med fred i Ukraina. Nær sagt koste hva det koste vil.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s