Jatseniuk tilbake som statsminister?

Det er meldt av flere på Twitter, folk som pleier å være meget oppdatert og informert, det meldes også fra Reuters, om enn raske søk ikke viser det i vanlig media ennå: Jatseniuk er tilbake som statsminister. Det er parlamentet som nekter å godkjenne at han trekker seg. Bare 16 stykker stemte for å akseptere at han går av. Det er 449 seter i parlamentet, men nå som kommunistpartiet er ute, og det er vanlig flere av representanter ikke møter til debatter og avstemninger, så er det vanskelig å vite hvor mange av dem som var fylt. Uansett, det er et overveldende ønske fra det ukrainske parlamentet at Jatseniuk skal fortsette.

Det er ganske spesielt. Statsministeren stiller kabinettspørsmål, parlamentet nekter å gå med på det, og nekter også å gå med på konsekvensen. – Hvis dere ikke godtar betingelsene fra IMF, går jeg av. – Vi godtar ikke betingelsene, og du går ikke av. Hadde ikke situasjonen vært så dyster, ville det vært smått komisk hvordan det ukrainske parlamentet forsøker å vedta seg ut av realiteter. Det er også en farse hvordan ukrainske maktpolitikere oppfører seg som om vanlige demokratiske, parlamentariske og konstitusjonelle spilleregler ikke eksisterer. Om det er en lov de ikke liker, endrer de den, eller ignorerer den, og gjør som det passer dem. Det gjelder både skrevne og uskrevne lover. Det gjør landet og politikken lite forutsigbar, maktkonstellasjonene er alt, vedtatte og innarbeidede lover og regler er ikke hva landet styres etter. Slik har det alltid vært, og slik er det fortsatt.

Jeg synes det er helt uakseptabelt. Det er akkurat det samme i Russland, og like uakseptabelt der også. I Russland har imidlertid Putin og hans menn hatt makten så lenge, at de ikke har noe problem med å følge lovene – siden det er de som har laget dem.

Av positivt som har skjedd i Ukraina, er at et nyhetsanker i TV-kanalen Hromadske TV er utestengt for 3 måneder etter stygge personangrep mot Tanya Lokshina fra Human Rights Watch (HRW). Lokshina er russer, og det er hun som har skrevet flere av rapportene som kritiserer ukrainske brudd på menneskerettighetene i krigen i øst. Det har fått det til å klikke for nyhetsreporten, som har skjelt ut Lokshina på det groveste, og helt har avvist rapportene hun har kommet med. Men det er bare å lese rapportene, gå inn på HRW sine nettsider og les. De har en saklighet som ellers mangler voldsomt i denne konflikten. Det er en befrielse å lese noen som er genuint opptatt av å finne ut hva som skjer, ikke bare tvinge begivenhetene inn i sin egen narrativ. Vestlige medier er ikke noe unntak her, som regel. Kanskje har det noe å gjøre med at Lokshina selv er russer, at hun ikke automatisk ser på dem som monstere. Men hun er dypt kritisk til Putins politikk, og har skrevet innsiktsfulle artikler om den negative demokratiutviklingen i Russland. Det er skikkelige artikler, med konkrete eksempler, drøfting og vurdering. Ikke bare skrik og hyl. Sjekk dem ut. Den enkleste måten å finne dem på, er kanskje å gå til @TanyaLokshina på Twitter. Hun bruker eget navn.

Russland ser for øyeblikket ut til å være veldig trengt opp i et hjørne. Deler av de nye sanksjonene biter virkelig, som utstengelsen av flere viktige banker fra både europeiske og amerikanske markeder, og restriksjonene på samarbeid og utveksling av teknologi i oljebransjen. Det er også få stemmer som når frem med moderasjoner. Det er de som ønsker sterkere reaksjoner, som dominerer.

Samtidig fortsetter ukrainske soldater i ulike grupperinger storoffensiven i Donbass. De ser ut til å mene at sinnet mot Russland gir ly for harde angrep som ellers ikke ville tåle medienes og det internasjonale samfunnets søkelys. De ser ut til å ville ende det hardt, og brutalt. Opprørsstyrkene og Russland er dessuten under kraftig press. Om Russland blir tatt i å levere mer kraftig utstyr og våpen, så vil sinnet mot dem forsterkes ytterligere, med enda verre sanksjoner som resultat.

Det kan i alle fall se ut som om opprørerne har blitt smått desperate. Situasjonen deres er i alle fall desperat. Ukrainerne nøler ikke selv om opprørerne plasserer sine styrker i boligstrøk, de lar seg heller ikke stanse av å gå til kraftige angrep mot og i egne millionbyer, som Donetsk. Den selvutnevnte presidenten i den merkelige republikken Donbass, eller hva den kalles og hva den er, har reist hjem til Moskva. Den militære lederen, mest kjent under kallenavnet Igor Strelkov, holdt i forbindelse med hele situasjonen en pressekonferanse.

Der uttrykte han vel mest av alt desperasjonen, der han fortalte at de hadde «etterretning» på at ukrainerne planla eller forberedte bruk av kjemiske våpen. Han snakket om at det ville utrydde alt liv i «50 kilometers radius», eller hvordan han formulerte seg. Vilt var det i alle fall. Det russiske propagandamaskineriet må være like hardt presset som rebellene på bakken, om de må ty til noe sånt. Det skifter neppe noen over til russisk side.

Kanskje kan det akkurat nå se ut som de ukrainske styrkene virkelig klarer å knuse det væpnede opprøret med rå makt. Men det er ennå langt igjen, særlig når de også bør vinne freden etterpå. De anti-ukrainske stemningene som er i Donbass går ikke an å knuse med rå makt. De blir bare sterkere i forsøket.

Samtidig finnes det et annet Ukraina. Det er det Ukraina Olia og jeg så i går, og som vi hver dag tilbringer ferien i. Her er ikke spor av hatet og fiendtligheten som vi ser i mediene, som kommet så stygt frem på nettet, her er smil og vennlighet i sommervarmen. Temperaturen har krøpet godt over 30 grader her i Kiev, mye for varmt for meg.

I dag tok vi turen ned til universitetsparken. Jeg skulle spille sjakk. Der er det skygge og trekk, så varmen er til å holde ut. Det var ikke alltid spillet mitt. Jeg ble tidlig utfordret av en eldre kar, han ville spille om penger, 5 UAH (jeg skal begynne å bruke denne standard betegnelsen for den ukrainske myntenheten hryvna, som det skrives, griven, som vi sier, når det er flertall, som det vanligvis er, UAH tilsvarer Nkr for norske kroner, verdien er nå cirka halvparten). Første parti ble en åpning jeg kjenner godt, og som jeg ofte havner i når jeg spiller på nettet. Jeg vet hva jeg skal gjøre mange trekk fremover. Han gikk tom for trekk før meg, visste ikke hva han skulle gjøre, kom bakpå, og ble rundspilt. Jeg fosset fremover med to bønder og full kontroll i et tårnsluttspill, bare for å tape begge to og hele partiet i den milde tidsnøden vi hadde.

Jeg ble rasende, dårlig tapet som jeg er, og ville ikke spille mer. 5 UAH får være nok, når jeg spiller så dårlig. Men min ærverdige motspiller og min kjære Olia overtalte meg til å ta et parti til. Det er jo ikke så farlig. I dette partiet var det han som fikk inn en åpning han kjenner godt, jeg som surret det til, og famlet. Riktignok kom jeg ut av problemene, og hadde en grei stilling — bare for å tape en hel springer i en ren ettrekksoverseelse. Dermed stod jeg til kliss tap, og ville tapt så det dundret, – om ikke han hadde tapt på tid.

Tredje parti ble samme åpning som i første. Han forsøkte en litt annen plan denne gangen, men for spillere på mitt nivå kjenner jeg de ulike planene, og vet hva jeg skal gjøre, samme hva motstanderen gjør. Han (eller hun) går tom for trekk før meg. Det gjorde min ærverdige motstander denne gangen også. Og denne gangen surret jeg det ikke til. Denne gangen vant jeg klart.

Deretter var det på tide å møte mesteren. De har et lite og trivelig sjakkmiljø, der i parken. De sitter og spiller sin sjakk, dag etter dag, året rundt. Stemningen har ikke forandret seg alle de år jeg har vært her, samme hva den politiske og økonomiske situasjonen i Ukraina har vært. Mesteren har jeg spilt mot før, mot ham har jeg ingen sjanse. Han blir hentet frem når det kommer turister og nykommere, for å loppe fra dem noen sedler. Alle spillerne på stedet kjenner ham, selvfølgelig, og får sine slanter for å tipse ham om nye ofre. Jeg har vært et slikt offer før, og visste hva det gikk i. Spiller jeg mot ham, er det å gi bort poengene.

Det ble likevel til at vi skulle spille om en femmer. Det er jo kjekt å spille sjakk, og for en nordmann er jo ikke disse summene noe å tenke på. Vi fikk en åpning som jeg kan, det ble en svært lukket stilling, mange brikker på brettet, og få felt å bevege seg på. Det er fordel for meg, for det er lettere å holde oversikten. Jeg visste nøyaktig hvor han kunne bryte gjennom, og sørget for å konsentrere spillet om å passe på der.

Jeg hadde også en strategi som jeg er godt fornøyd med. Sjakk er så komplisert at ingen kan ha hele oversikten. Selv de beste gjør feil. Det gjelder å ta initiativet, angripe, og ikke la motstanderen styre spillet, om han eller hun er aldri så god. Her tvang denne løsningen seg frem, da han fikk et lite gjennombrudd på min dronningfløy, der jeg hadde rokert langt. Han fikk skaffet meg en dobbeltbonde i a-linjen, ganske katastrofalt. Det vil gjøre at han kan gå på med bonden i b-linjen, åpne opp, og garantert vinne partiet.

Så det var bare å gå til motangrep. Jeg ofret en løper for to bønder foran hans konge. Det var ikke åpenbart hvordan jeg videre skulle følge opp, og komme meg helt inn til kongen hans. Men i en lukket stilling som vi hadde, tar det også tid for ham å få forsvarsbrikker påplass. Det er et langsiktig problem for ham. Jeg trenger ikke lykkes i angrepet direkte.

Og sannelig viste det seg at han ikke greide å forsvare seg mot alle mulighetene jeg hadde. Han ble riktignok ikke sjakk matt, men jeg fikk loppet ham for bønder, fått byttet springer mot tårn, og passifisert ham fullstendig. Det var ren gevinst, og fullt av muligheter for å innkassere seieren, mamge planer som ville ført frem. Dessverre greide jeg ikke i tidsnøden bestemme meg for en av dem. Jeg spilte passivt og planløst, som om det eneste som gjaldt var å gjøre trekkene raskt, og så ville jeg vinne bare etter hvert på en eller annen måte. Slik gikk det ikke, og slik går det sjelden når man spiller mot motstandere bedre enn seg. Man må følge gevinsten helt inn, avslutte hardt og nådeløst, hele tiden jage aktive planer, og ikke følge brikker rundt på måfå. Den eneste aktive brikken han hadde var en hvitfeltsløper. Uansett hvor liten tid jeg har, er det da en elementær feil å sette tårn og konge og i det hele tatt noen av brikkene sine på hvite felt, uten å følge med. Setter man dem på sorte, er man trygg. Jeg satt dem på hvite, og mistet et tårn og tapte partiet da jeg ble sjakket av løperen med tårn og konge i samme diagonal. Surt, og dumt.

Men det var jo kjekt jeg hadde hatt ham i kne. Vi spilte to partier til. De tapte jeg uten å lage noen problemer for ham. Hodet mitt var nok fortsatt litt hengende igjen i seieren som glapp, for jeg gjorde feil jeg sjelden gjør når jeg er fullt konsentrert.

Siden fant de frem en italiener for meg. Nicole, fra Palermo. Vi skulle spille for 10 UAH. Det ble et parti som virkelig favnet interesse, der i parken, det var tjukt av folk rundt oss. Jeg følte meg som en liten verdensstjerne, det ville neppe blitt større fuzz om Carlsen stilte opp mot Caruna, der i parken. De som kunne sjakk, så på oss.

Kvaliteten på spillet stod imidlertid ikke i stil til oppmerksomheten, for jeg tapte to parti, uten å ha kommet opp med noen motstand i det hele tatt, følte jeg. Jeg var ganske skuffet over meg selv. De andre som så på forsøkte riktignok å oppmuntre meg, og sa at han italieneren ikke var noen vanlig parkspiller, han var Fidemester. Det er den laveste tittelen man kan ha i internasjonal sjakk, men likevel flere hundre ratingpoeng over meg. Så jeg hadde nok tapt samme hva jeg hadde funnet på. Likevel kunne jeg ikke la være å være skuffet, over at jeg hadde gjort det så lett for ham

Dette er dessverre enda en post som må bli liggende uferdig en stund. Sjekk en artikkel i KyivPost, for hvordan Ukrainas underskudd og utgifter til krigføringen i Donbass midlertidig skal dekkes. Legg spesielt merke til at skatt på gass, businessen til Akhmetov i Donbass, skal økes kraftig, mens skatt på olje, businessen til Kolomoiskij i Dnjepropetrovsk, får en mindre økning. Det er Kolomoiskij som finansierer krigføringen i Donbass, mens Akhmetov tidligere stod nær den falne presidenten, Janukovitsj.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s