Sjakk OL i Tromsø

I dag var åpningsseremonien for sjakk OL. I morgen begynner selve turneringen. Norge stiller med sitt sterkeste lag noensinne, og er rangert som nr 13 av 180 (!). Høyest rangert er Russland, som som vanlig stiller med et fryktinngytende lag, med fire spillere vanligvis ratet blant topp ti i verden. Han som er reserve på det laget, Nepominatsji, er han som holdt Magnus Carlsen unna gull i VM for aldersbestemte klasser i alle år. Likevel, Russland har ikke vunnet på 12 år. De har sterke spillere, men ikke noe sterkt lag. Samholdet er bedre hos de fleste andre. Russerne har en høflig tone med hverandre, ingen åpne konflikter. Men det er heller ikke noe varmt vennskap. Og russerne har ikke det brennende ønske å vinne, som flere av de andre lagene har. For russerne er det en plikt.

180 deltakere. Det er 180 av verdens 206 land. Mange av dem har lag både i åpen klasse og kvinneklassen, hvert lag har fire spillere pluss én reserve, i tillegg til lagledere og støtteapparat. Det er uhyre mange folk. Jeg ser det blir fremstilt som positivt, og jeg får heller ikke sjakkspillere og innsidere med meg i at dette er overdådig. De sier det er dette som er så gøy med OL, at det er så mange lag. Det er sikkert gøy å se spillere fra land man ikke visste eksisterte, eller knapt har hørt om, men det koster noen hundre tusen kroner å ha dem her. Det er offentlige penger. Staten betaler 82 millioner i støtte. Det er penger som aldri kan bli butikk. Det er en ren gave. Og en gave som kunne blitt mye bedre på andre måter. Det kunne for eksempel mer enn doble statlig støtte til norsk sjakk i årevis fremover, vil jeg tro. Bedre enn å svi av alt på en gang i en ekstravagant sjakkfest.

Mange av lagene som kommer spiller knapt sjakk i det hele tatt. Noen av dem har ikke engang klarhet i hvilken sjakkorganisasjon som har rett til å ta ut spillerne, hvilken som er offisiell. Det gjelder Afghanistan, og det gjelder Gabon. I de fleste afrikanske land sør for Sahara er sjakk et ikke-tema. Oppmerksomheten er null for at de har lag i OL. Det er ingen som bryr seg om sjakk. Det er kun når FIDE-president, Kirsan Iljumsjanov, og hans skiftende utfordrere er på valgkamp, at det blir tatt bilder og snakket om sjakkspillere derfra. Få, utenom de som er i bildet, får antagelig med seg besøket.

Sjakk har en avsindig udemokratisk regel om at hvert land i den internasjonale sjakkføderasjonen har 1 stemme. Det betyr at Seycellene og Malawi har større betydning i presidentvalget enn Russland, selv om Russland har flere sjakkspillere enn hele Afrika til sammen. Norge har antagelig flere sjakkspillere enn hele Afrika, sør for Sahara. Land som ikke spiller sjakk bestemmer hvordan sjakken skal styres.

Dermed er det bare bestikkelser og gaver som avgjør hvem som skal være president. Selv om alle de store sjakknasjonene alltid støtter utfordreren i presidentvalget, vinner Iljumsjanov hver gang. Et overveldende antall land i den tredje verden støtter ham. Og får delta i OL.

Akkurat i år når utfordreren Iljumsjanov til knærne når det gjelder å være kontroversiell. Jeg er ikke sikker på om Garry Kasparov vil være noe bedre alternativ. Han bør snart bli avslørt som den sjarlatan og egosentrisk villmann han er, når han ikke sitter ved brettet og spiller sjakk.

Men nå får vi la politikken ligge, og konsentrere oss om skakk. Mange er spente på rivaliseringen mellom Ukraina og Russland, og det faktum at de to lagene er høyest ratet i turneringen. Tidligere hadde Ukraina og Russland nokså jevnbyrdige lag, med Russland klart sterkest, men også Ukraina med kjente stjernespilleren på hvert av de fire bordene. Nå som Karjakin har meldt overgang til Russland, det skjedde i 2009, så går det klart i favør til Russland. Deres spiller nr 4, Svidler, er bedre ratet enn Ukrainas nr 1, Ivanchuk. Ukraina har imidlertid bitt godt fra seg, og vant i 2010, som de gjorde i 2004. Russlands forrige gull var i 2002. Før det dominerte de totalt. Russland eller Sovjetunionen har tatt gull hvert år tilbake til 1952, bortsett fra 1976 hvor det var boikott, og 1978 hvor Sovjet tok sølv bak Ungarn. Så det er tunge tradisjoner russerne har å opprettholde.

Jeg tror at de klarer det. I år er de akkurat passe presset. Vi har den politiske situasjonen i verden, med konflikten i Ukraina og Russlands rolle i den, og verdens reaksjoner. De fleste sjakkspillere holder seg utenfor den, russere og ukrainere møter hverandre uten problemer, som også vanlige russere og ukrainere fremdeles kommer godt overens. Men russerne føler seg nok litt urettferdig behandlet. De føler at tidligere urett blir gjenopprettet. Og hatet de møter fra noen, gjør kanskje at spillerne stiller mer skjerpet. Tidligere har de russiske spillerne sjelden spilt opp mot sitt beste i OL, ikke siden tiden de alltid vant. Nå kan en slik periode innledes på ny. Russland er og blir den suverent sterkeste sjakknasjonen i verden. De andre lagene i verdenstoppen er gjerne de tidligere Sovjetrepublikkene, eller lag med spillere utvandret derfra.

Andre lag som vil kjempe om tittelen er Armenia og Ukraina, først og fremst, Ukraina med nest sterkest spillere, Armenia med sterkest samhold. Armenia har også Lev Aronian på førstebord. Verdens nest beste spiller, etter Magnus Carlsen. Outsidere er Aserbajdsjan, Kina, USA og Frankrike. Frankrike er ratet som nummer tre, høyest i sin historie, vil jeg tro. Jeg tror imidlertid ikke de vil nå opp. Det vil heller ikke USA. Lenger nedover kommer Israel, som alltid har et sterkt lag med utvandrede jøder fra Russland og Sovjetrepublikkene, alltid sterke Ungarn, og Tyskland og England som aldri pleier å være sterke nok. Verken på papiret, eller når det gjelder. Nederland har sterke spillere, to opprinnelig fra Russland. De kan overraske. Det skal veldig mye til at vi ikke finner hele topp 5 med noen av disse lagene jeg her har nevnt. Jeg vil bli overrasket om dette ikke er topp 10.

Lag som kan komme inn og forstyrre, er Cuba, de fleste lagene fra Øst-Europa, og Norge. Cuba har veldig sterke spillere på de to første bordene. Lenger ned er det svakere. Dermed vil de tape mot lagene som er mer jevnt besatt. Men de kan også slå til, og overraske. Norge er ratet som nr 13, også høyest i vår sjakkhistorie. Det er Magnus Carlsen, selvfølgelig, som løfter snittet opp mot verdens ti på topp, men også de andre spillerne vi nå har, er sterkere enn norske spillere har pleid å være. De mest optimistiske snakker om medalje. Topp ti må være et naturlig mål. Det gjelder alltid å bli bedre enn forhåndsrangeringen.

Jeg tror imidlertid Norge vil skuffe litt, og gjøre det dårligere enn ventet. For å komme inn blant de aller beste må Magnus Carlsen gjøre en superprestasjon, og vinne omtrent alle partiene han spiller. Selv om han er best, pleier han ikke vinne hver gang mot sine beste motstandere. En topprestasjon er også avhengig av at de andre spillerne ikke taper. Det tror jeg de kommer til å gjøre. Flere av de norske spillerne har tidligere vist svake resultat under press, når de får mye oppmerksomhet, og noe er forventet av dem. Simen Agdestein gjorde det bra i Norway chess, men det var en turnering det var forventet han skulle det meste. Han fikk problemer da han skulle følge opp i neste turnering, i Polen. Det samme gjelder Jon Ludvig Hammer. Han hadde veldig fin fremgang lenge, men så var det litt stopp. Kjetil Lie hadde et av sine dårligste år, det året han tok permisjon fra jobben, for å satse på sjakken. Leffi Johannesen har vært på det jevne hele tiden, når det gjelder sterk stormesterstandard. Hans oppgave vil nok ofte være å holde remis, når han kommer inn som reserve.

Det norske laget har godt samhold og god stemning. De har også et meget godt støtteapparat, som vil ta seg av spillere som får problemer med psyken. De vil også hjelpe godt til med åpninger og strategi. Men problemer med psyken løser seg best ved å vinne partier. Det tror jeg Norge vil få problemer med mot de beste lagene.

Den beste historiske plasseringen for det norske sjakklandslaget i OL, er 30’de plass. Den rekorden vil de klare i år. Men så mye mer enn topp 20, tror jeg ikke det vil være snakk om.

Kampene starter i morgen klokken 15, og varer til 14 august, var det vel. De første par tre rundene vil være rimelig uinteressante, da er det for stor forskjell mellom lagene som møtes. Et par dager uti neste uke vil det kunne begynne å bli spennende. Da skal jeg følge med.

Advertisements
This entry was posted in Sport.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s