Sanksjoner, bombing og ingen lyspunkt i sikte

I dag da jeg kom hjem fra min lille treningsrunde i Hydropark møtte jeg en kvinne i oppgangen. Jeg hørte på foredrag, som vanlig, så da hun snakket til meg, måtte jeg ta ut øreproppene. Siden jeg bar på varer jeg hadde kjøpt, var ikke det så enkelt som det pleier å være. Jeg måtte virkelig stoppe opp, og sette varene fra meg, for å høre hva hun hadde å si. Det hadde vært et dødsfall, i en av leilighetene her. Nå trengte hun hjelp. Jeg var selvfølgelig beredt til å hjelpe, men i en så alvorlig sak tenkte jeg også Olia måtte være med, så det ikke ble noen misforståelser i språk og kultur. Kvinnen mente da at det ikke var nødvendig, men nå bare et jeg som insisterte. Selvfølgelig skulle jeg hjelpe. Jeg løp opp til leiligheten vår, låste opp, og ropte på Olia, som kom med en gang. Men da kvinnen så hvilken leilighet det var, vinket hun, og sa hun ikke trengte noen hjelp.

Olia forklarte hvorfor. Det var ikke hjelp til å bære noe eller ordne noe praktisk, som jeg med en gang hadde tenkt. Hun trengte hjelp med penger. Dødsfall er som i Norge en ekstra utgift. Men i motsetning til i Norge har ikke folk her råd til det. Så når noen dør, er det vanlig å gå rundt og samle inn penger i nabolaget. Hun hadde allerede vært i leiligheten vår, og Olia hadde gitt penger. Så da hun så at jeg også hørte til der, ville hun ikke ha mer. Fattigdom er en skam. Og ukrainerne er som russerne et stolt folk. Kanskje er det derfor resten av verden ikke helt skjønner hvor dårlig det egentlig står til der borte, særlig i Ukraina.

Øst i Ukraina er det mye, mye verre. Styresmaktene i Lugansk har erklært byen en humanitær katastrofe. Det får ikke så mye oppmerksomhet, siden disse styresmaktene ikke er anerkjent. I området er det også kultur for å være raskt ute med de ytterste begrepene. Humanitær katastrofe er et uttrykk man skal være forsiktig med. Men det internasjonale samfunnet skal heller ikke overse at situasjonen er prekær. Byen er uten vann og elektrisitet, telefonlinjene er brutt sammen, og det er jevnlig – om ikke kontinuerlig – bombing med våpen som burde blitt ulovlige, slik klasebomber ble det etter krigen i Bosnia-Hercegovina første halvdel av 90-tallet.

Jeg tenker på kvinnen fra Lugansk, hun vi traff i lekeparken utenfor, for et par dager siden. Hun har moren sin der borte, og får ikke snakket med henne. Olia fortalte at en av dagene hadde det kommet en pro ukrainer, en patriot eller nasjonalist, eller hva man skal kalle henne, til lekeparken. Det hadde blitt diskusjon. Olia virket rimelig fortvilet, selv når hun gjenfortalte hendelsen til meg. Og det er jo noe vondt spesielt med det, å forsvare beleiring og bombing av en by til et menneske som har moren sin i denne byen.

Avstanden mellom øst og vest i Ukraina har blitt veldig stor dette året.

Også mellom øst og vest i verden blir avstanden større. Russland innførte i dag sanksjoner mot matimport fra land som er med i sanksjonene mot dem. Det er med andre ord en kraftig utvidelse av sanksjonene som først gjaldt frukt og grønt fra Polen, meieriprodukter fra Ukraina og vin fra Moldova. Nå gjelder det matprodukter fra praktisk talt hele Europa, samt USA, og Canada og Australia, vil jeg tro. Japan er også kanskje med, siden de har kastet seg på de siste sanksjonene mot Russland, som del av G7, og – kanskje – som fiende av Russlands nye venn, Kina, vil jeg legge til.

Slik har krisen i Ukraina på ny ført til ytterligere forverring i hele verden. «Det er pris verd å betale i kampen for demokratiet», blir det enkelt sagt, fra de som ikke har noen interesser i mateksport til Russland og som ikke følger så nøye med på hva slags demokrati det egentlig er i ferd med å utvikle seg i Ukraina. Russlands innblanding i Ukraina gjør alt verre, det er opplagt. Men det er ikke slik at om Russland trekker seg ut, er problemene i Ukraina løst. Det er langt i fra. De virkelige problemene i landet har Ukraina sørget for selv.

Jeg tok meg i å tenke om det gjennom hele krisen har kommet meldinger som har gjort situasjonen bedre. Har det siden desember i fjor kommet meldinger som har dempet konflikten, deeskalert situasjonen, i Ukraina selv, og i verdenssituasjonen som følge av krisen? Det har kommet noen meldinger om våpenhvile, om enighet, men de har som regel vist seg å være taktikk for å få fienden til å senke guarden, slik at man kan slå hardere til. Eller så har de bare blitt glatt ignorert av de involverte parter.

Ingen må leve i forestillingen at det er mulig for Ukraina å ta tilbake store byer som Donetsk og Lugansk uten at det vil koste mange, mange menneskeliv, og store, store lidelser. Jeg er skeptisk til om det er mulig i det hele tatt. Mektigere hærstyrker enn Ukrainas har forgjeves forsøkt å knuse partisanstyrker som skjuler seg i byene. Vanligvis ender det med at man knuser byene, mens partisanstyrkene reorganiserer seg andre steder. Dette vet partisanstyrkene utmerket godt. Ukraina kan ikke vinne. Og i forsøket på å gjøre det likevel, øker kløften mellom øst og vest, øker hatet og motsetningene. Det er noe som tjener separatistenes sak.

Jeg mener det er nødt til å bli funnet en diplomatisk løsning. Hva som helst er bedre, enn situasjonen som er nå. Det er mange løsninger mulig å se for seg, mange som burde være akseptable. Men de involverte parter ser ikke ut til å være interesserte i akseptable løsninger. Det er bare full seier som teller.

Dermed blir alle tapere.

Advertisements

6 comments on “Sanksjoner, bombing og ingen lyspunkt i sikte

  1. Felix sier:

    Hei igjen!
    Jeg må enda en gang berømme bloggen din. Keep on the good work! 🙂
    Ellers har jeg et spørsmål:
    Hvorfor tar det så lang tid med å få svar på hva som er spilt inn på de svarte boksene fra MH17?
    Har du noen funderinger rundt det?

    • esalen sier:

      Takk for det! De svarte boksene er i England (tror jeg det var, eller Nederland) for undersøkelser. Det tar tid. De som gjør jobben ønsker ingen lekkasjer mens arbeidet pågår, men vil komme med en samlet rapport når alt er klart. Det har vært ukrainere med som observatører, og de har ikke klart å holde seg, men har lekket at trykket cockpit falt brått, noe som tyder på eksplosjon. Lekkasjen irriterte nederlenderne, som ønsket å gjøre dette seriøst og skikkelig. Det vil nok neppe komme flere lekkasjer, før alt er ferdig.

  2. Dan sier:

    Hei!
    Takker for dine innlegg over situasjonen. Er alltid god lesning og noe annet en det vanlige som vestlige media spyr ut hverdag ( russland er skurken og vesten/USA er helten).
    Usikker om jeg skulle skrive noe, men etter jeg kom hjem frå trening og las NATO uttalelsen, så klarte jeg ikke å holde unna.
    Kan først starte med dette med prisene i Russland. Jeg har ikke ført statistikk over prisene når jeg har vært der over de siste årene, men vet jo att inflasjonen er høyere enn normalt der. Har også hørt att prisene har steget ( la også merke til dette, men jeg synes endringene var minimal) og russerne var helt klare på att dette var som følge av konflikten. Dette gjelder togpriser og matvarer. Tog prisene har nok økt ( ikke metro), men er nok litt usikker om dette kom pga konflikten. Tog prisene har jo steget jamnt de siste årene ( jeg kan bekrefte det), men for oss i vesten kan nok økningen føles beskjedent. Er nok mere spent på hva som skjer fremover, nå når Russland har innført sanksjonene. Føler Vesten og Norge ble overrasket over dette ( de kritiserer selvsagt Russland for dette), men ærlig talt, så burde ikke mot sanksjonene fra Russland komme overraskende. Russland sa de ville komme med reaksjoner og Russland er ikke som vesten, her handler alt om handling og ikke ord. Samtidig skal Russland være litt litt forsiktig, for mange av varene de nå boikotter er populære varer og middelklassen ( som har blitt en sterk gruppe) forventer tilgang til varer av god kvalitet. Uten substitutt, så kan det bli litt oppstyr av dette i Russland. Noen mener man kun burde gjort restriksjoner på produkter fra USA, siden USA er drivkraften bak alt dette med restriksjoner. Itillegg er man redd for økte priser. Der er mange rike i Moskva, men Russland er stort og mange vil nok merke det på lommeboken viss det blir markante prisøkninger. Mange er også skeptisk til kvaliteten på varene som kommer fra Russland ( ta fisk som eksempel..en reaksjon jeg fikk fra en i Russland var «hvor skal man ta fisken fra. Der finnes god fisk i Ural, Vladivostok, men hvor ellers?» Dette med melkeprodukter er også noe man er skeptisk til pga ikke alle fabrikker har like god standard ) Dette er noen tanker jeg selv gjør, men også reaksjoner jeg har fått fra russere selv idag. Mange russere spekulerer sikkert og vet nok ikke alt om råstoff tilgang osv, men skepsisen er reell nok.
    Jeg tror heller ikke folk forstår hvor nasjonalistisk russerne er. Jeg har merket en klar endring de siste årene. Tilogmed folk som var kritiske til Putin har nå blitt «tilhengere/mindre kristisk» og Putin framstår nå som en sterkere og sterkere leder. Nå er ikke dette en fasit, bare min generelle opplevelse av mine besøk der. På TV markerer de 100års dagen av 1.verdskrig med gjentatte innslag og konflikten i Ukraina går jevnt og trutt på TV. Jeg var i en by ( 300km fra Moskva) nå i helgen og der feiret mange med flagg og festet. Jeg forsto ikke helt hva det var, men det jeg ble fortalt var noe med militære fallskjermhoppere å gjøre. Slikt er helt uvanlig for oss i vesten og vi hadde vel karakterisert dette som bråk og fyll. Kan også nevne att når Krim ble russisk, så ble også dette feiret der ( og sikkert mange andre plasser i Russland, men det blir spekulasjoner fra min side)
    Mange russere kan gjerne være kritiske til sitt land, men når det kommer til selvfølelse, så er Russland best og sterkest ifølge dem selv. Vi i vesten forstår ikke helt dette.
    Alt dette er litt ukjent for oss i vesten pga vi ikke er så opptatt av å markere 1. og 2.verdskrig på samme måte og vi har heller ikke samme nasjonalistiske følelse for våre egne land. Vi har heller ikke ( skal vi si heldigvis?) samme propaganda og styrt media som Russland.
    Jeg vet også att mange russere har slekt i Ukraina og mange sliter nå pga økte priser. Særlig eldre sliter. Dette blir løst av mange ved att de sender penger, slik balansen går noenlunde i 0 iallefall. Sikkert ikke alle som har økonomi til å sende penger, men mange har ihvertfall slekt i disse to landene og de gjør vel hva de kan for å hjelpe hverandre.
    Itillegg leser jeg nå hvordan vi i vesten øker aggresjonen mot Russland og hvor lite som blir sagt om de uskyldige som blir drept. Er så vanvittig provoserende att jeg har ikke ord. Min første tanke er att vi ser på et liv i Ukraina som mindre verdt enn et liv i vesten ( er jo en saklig konklusjon når vi ser hvor lite fokus dette har, mens når vestlige liv går tapt, så blir det markeringer og mer skriverier i media), det andre er hvor lite kritisk ( dårlig journalistikk) vi har her i vesten ( finnes jo unntak, men de store mediehusene har mest publisitet). Dette kan vi også gjenspeile i den pågående gaza konlikten. De siste er dette med lærdom av historie. I ulike sammenhenger så blir det hele tiden sagt att vi må huske vår historie for ikke att den skal bli gjentatt. Paradokset er iallefall att vi i konflikten i Ukraina har lagt alt slikt til side, vi skiller altså helt klart mellom ord og handling. Hadde vi lært av historien, så burde vi handlet mere rasjonelt, mens vi istedet handler irrasjonelt og bidrar til å øke spenningsnivået. På toppen av dette, så leser jeg nå att Nato vil bistå Ukraina. Link under:
    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ukraina/nato-staar-klar-til-aa-stoette-ukraina/a/23269528/
    Mellom linjene, så kan dette tolkes som att det på et tidspunkt kan bli snakk om kamuflert militære bidrag. Jeg kaller dette for toppen av idioti og jeg lurer på hvordan slikt kan forsvares og hvordan folk kan ev. støtte noe slikt. Ja, mange ser på Russland som skurken i konflikten, men uansett hva slags synspunkt man har, så bør man vel ha såpass mellom øra att man forstår att dette kommer det ingenting godt utav. Jeg ønsker helst ikke å tenke på konsekvensene, for det blir for deprimerende. Jeg håper og tror Stoltenberg faktisk kan gjøre en forskjell her, for Rasmussen er absolutt ikke istand/villig til å bidra til demping av konflikten. Her føler jeg Stoltenberg har mere å bidra, så gjenstår det å se om han blir løpegutt for USA.
    Jeg sitter samtidig å leser kommentarer fra folk som poster under de ulike artiklene og jeg tenker bare på hvor lett det er for folk i trygge Norge å tenke på konflikten som en skurk/helt konflikt. De fleste har åpenbart aldri vært i Ukraina/Russland og mere åpenbart ikke forstår systemet og kulturen. Propagandaen til vesten har helt klart fungert, men heldigvis er der faktisk endel folk som klarer å se på konflikten med mere nøytralitet og skepsis.
    De som tror Russland vil akseptere å bli taperen i konflikten ( miste sin stolthet og Putin vil da helt klart tape ansikt i Russland), men viktigere att de tror alt ordner seg i Ukraina viss det utrolige skal skje att Russland senker guarden og stopper sin støtte, de lever på en annen planet. Det er fint med drømmer og politikk, men dette er virklighet og krever inngående forståelse for selve situasjonen. Usikker på ordbruken jeg skal bruke, men det kreves nesten en revolusjon innen diplomati for att konflikten skal snu og gå rette veien + Ukraina stabiliseres internt ( styresystemet). Som du også skriver, så har det gått en vei siden konflikten starter og det er nedover. For å snu dette på en måte som alle parter kan godta, så må det nesten et under til.

    Blir en lang post dette, men vil også bare kommentere dette med finansiering av hæren og økte skatter i Ukraina. Du har skrevet om dette i andre poster ( jeg burde vel strengt tatt postet det der), men media følger sin vante linje og skriver kun korte ord, uten noen som helst videre undersøkelser om hvor skattene blir hentet fra. De skriver riktignok att oligarkene nå bidrar med finansiering, men intet om hvem som blir rammet av skatteøkningen ( pro-russiske får de største skjerpelsene, mens pro-ukrainske får mindre skjerpelser). Jeg synes slik info er relevant, men media er tydlivis uenig, siden de ikke skriver om noe slikt.

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ukraina/krigen-taerer-paa-ukrainas-oekonomi/a/23266301/

    Ellers håper jeg du fortsetter med de gode artiklene ( om krisen, politikk, dagliglivet og om alt annet). Mye god lesning!

    • Jens sier:

      – Til Dan:

      Jeg har to spørsmål vedr dette avsnittet ditt: «Jeg sitter samtidig å leser kommentarer fra folk som poster under de ulike artiklene og jeg tenker bare på hvor lett det er for folk i trygge Norge å tenke på konflikten som en skurk/helt konflikt. De fleste har åpenbart aldri vært i Ukraina/Russland og mere åpenbart ikke forstår systemet og kulturen. Propagandaen til vesten har helt klart fungert […]»

      1. På hvilken måte er det «åpenbart» at de ikke har vært i Ukraina/Russland?
      2. På hvillken måte er det «mere åpenbart» at de ikke forstår systemet og kulturen?

      Jeg slenger på et tredje spørsmål: er det de som forstår kulturen og systemet på samme måte som deg som virkelig forstår hva dette dreier seg om?

      – Generelt: jeg tror nok en god del mennesker i vesten, blant annet dem som er mer kritiske til Russlands opptreden i denne konflikten enn gjennomsnittet på dette forumet, legger langt større vekt enn sistnevnte gruppe på at Russland er militært involvert i borgerkrigen i Ukraina. Med fare for å gjenta meg selv, noe som blir oppfattet som å være lite fleksibel og fastlåst, er det nå engang slik at Russland står bak en god del av opprøret i øst, i og med at de leverer våpen over grensa, samt at høyere russisk militærpersonell befinner seg i Ukraina og organiserer mye av den væpnede motstanden. Jeg tror at mange, inkludert meg selv, setter dette i en helt annen liga enn EUs tilbud om assosieringsavtale og politiske støtte til regjeringen i Kiev; EU deltar ikke militært i konflikten, slik som Russland gjør. Dette er nok en stor del av forklaringen på at mange ser på Russland som den store skurken – jeg tror ikke nødvendigvis det er slik at dette skyldes «vestlig propaganda», slik Dan skriver. Så er det andre som mener at Russlands krigføring i Ukraina ikke nødvendigvis skal medføre store konsekvenser eller reaksjoner fra vesten, fordi sansksjoner ikke fører frem, og at EU/USA heller skal søke dialog med Russland. Rent nøkternt betraktet har dette ikke ført frem så langt, men hvem vet, kanskje er det den rette løsningen. Akkurat ser det imidlertid fastlåst ut.

      Jeg vil gjerne utfordre en del av dere på om dere synes Russland har bidratt positivt til å løse denne konflikten (og isåfall på hvilken måte – konkret), eller om Russlands militære involvering i krigen har bidratt til å øke/forlenge den militære konflikten?

      • Dan sier:

        Jeg tar ikke side i konflikten, iallefall ikke på den måten mange gjør. Jeg savner et nyansert bilde fra begge sider. Synes det er et fair ønske.
        Jeg bor ikke i Russland og har aldri sagt jeg forstår kultur og system der. Jeg kan altfor lite om historien til å være noen dommer her. Det jeg derimot kan si, det er att de som har vært i Russland forstår att landet ikke er så farlig som mange vil ha det til. Man får et bedre innblikk i land og kultur på denne måten. Dette er et land med store kontraster og på mange kan nok det komme som et sjokk. Som turist og viss man kun bor på hotell, så blir det noe annet enn viss man bor blant vanlige russere i en vanlig et-roms leilighet ( men vanlig, så er mitt inntrykk att de fleste leiligheter er fra Sovjet tiden og deretter standard). På en side har man en klasse med ufattelig mye penger, mens på den andre siden, så er der mange som strever med å få endene til å møtes. Et eksempel var når jeg gav 100rubler ( ca 20 kroner) til en eldre dame. For meg er jo dette ingenting, så jeg spørte mitt følge om hvorfor hun ble så glad. Svaret var att dette var mye penger for henne og de fleste gav kun noen få rubler.
        Når folk snakker om Putin som den neste Hitler, att lovene mot homofile er veldig upopulære, Russland er som et uland med stor nød, russere er banditter og kommunister, russere har lite fridom, russere er ikke vennlige og har ingen rettigheter. Når folk sier slike ting, så er det åpenbart for meg att dette er et Russland JEG ikke kjenner meg igjen i ( Ja, jeg vet Russland er stort og mange plasser er det primitive kår). Heller ikke de som jeg forholder meg til når jeg er i Russland ( russere) kjenner seg igjen i dette. Særlig denne loven ang. homofile var jo veldig het i en periode, men kanskje man forstår standpunktet bedre viss man har snakket med russere? Kanskje man da forstår att loven faktisk ikke er så veldig upopulær blant russerne selv?
        Jeg synes da det er veldig greit å forstå att man forstår et land bedre når man har vært der over lengre perioder over flere år, da kontra noen som aldri har vært der. Om noen er uenig i dette, så får det så være.
        Når folk sier att Russland må stoppe sin støtte, så vil ting ordne seg, så forstår man vel heller ikke systemet i Ukraina og hvordan det fungerer i praksis? Uten å forstå systemet, så ser man vel heller ikke att de korrupte folkene som satt der for flere år tilbake, fortsatt er endel av det nye systemet. Hvordan skal man løse et styresett viss de samme gamle fortsatt styrer? Er det ikke åpenbart att folk ikke forstår dette når de tror alt er quick fix så lenge Russland holder seg unna? Når man snakker om demokrati, men samtidig aksepterer att lover blir endret og vedtatt i en håndvending ( alt etter som hva som passer), man aksepterer att styresettet ønsker å distansere seg fra russerne i landet og innfører lover som diskriminerer denne gruppen ( de får altså ikke noe talerør), så forstår man vel ikke systemet i landet og praksisen der? Vi i vesten liker å debattere, involvere alle parter før noe blir gjort, ha ørten høringer og utkast før noe blir gjort ( er jo t.d derfor mange ting tar lang tid i dette landet, som t.d å bygge veier). I Russland og Ukraina skjer ting mye fortere og handling er stikkordet. Man må vel forstå litt av hvordan slike ting fungerer, før man tror ting er enkelt å fikse? Der er jo flere artikler på bloggen om akkurat dette. Har man lyst til å vite mere om folk holdninger ( vet selvsagt det ikke er representativt for hele landet, men det er nå det man har), så kan man bare lese i norske medier under kommentarfeltene for å forstå hva jeg mener. Itillegg synes jeg att det er hold i påstanden att vesten kjører en ensidig propaganda mot Russland og snakker veldig lite om de uskyldige som blir drept av Ukrainske styrker. Itillegg publiserer man påstander uten bevis ( og viss man har bevis, så publiserer man ikke motbevisene fra Russland) og man har null innslag om hva som foregår internt i Ukraina. Dette med gassprisene var jo også en sak hvor Russland ble sett på som umulig og vansklig ( uten å skrive noe inngående om historien og selve sakens kjerne. Her er en post på bloggen om akkurat dette, les den gjerne) Er ikke en slik vinkling det man kaller for ensidig?
        Når folk vil kaste Putin og sier hele systemet er korrupt. Att de må få en revolusjon for å gjøre kårene bedre, bedre menneskerettigheter osv. Ja, mye av dette er det nok sanning i, men spørsmålet er vel heller HVEM skal ta over. Er der egentlig noe reellt alternativ? Se bare til Ukraina, den arabiske våren og ellers der vi skal få demokrati. Hva har skjedd?
        Hva har Putin tilført landet, bør ikke det også takest med og ikke kun fokusere på alt det negative? Riktignok nevnes endel att de savner sovjet tiden, men Putin er en sterk leder og landet trenger så absolutt en sterk leder for å holde ting under kontroll. Ja, her kommer noe med kultur inn. En kultur og historie er ikke noe man kan skifte hvert 4.år og tror alle endringer kommer. Det er dette som har vært problemet plassene hvor vesten har prøvd å innføre demokrati. Kulturen og levesettet stikker for dypt og man har ikke noen fullgod løsning, men kan si att man har fått en ytterkledning som passer til demokrati ( mens det i realiteten er det samme gamle). Se bare på Norge og hvor få endringer som har blitt gjort i årene som har gått. Når noen prøver å endre noe, så blir det jo ramaskrik i pressen, særlig nå når vi har fått en blå blå regjering. Samtidig tror vi å styrte et regime og innføre valg betyr demokrati. Ja, intensjonen er god, men se på landene hvor dette har blitt gjort, for ikke å snakke om slutt resultatet og hvor ufattelig mye penger som har blitt gjort.
        Jeg har ikke noe godt svar annet enn begrepet kultur og historie hører sammen på hvordan et land fungerer. Den som kan gi et fullgodt svar på dette, de har vel knekt en kode som ingen hittil har klart. Vi hadde vel ifjor en debatt i Norge om hva som var kultur og ikke. Om noen fant et svar på dette, det er ikke godt å si.
        Når det gjelder konflikten, så synes jeg bloggen besvarer spørsmålene på en utmerket måte, mye bedre enn hva jeg selv hadde klart å forklart.

        En annen ting. Vi i vesten skal jo ha rollen som fredsmeglere på denne kloden, har vi da ikke et ansvar for å løse konflikten og ikke eskalere den? Hva mener du konkret vi i Vesten har gjort for å bidra til løse konflikten og ikke minst bedre kårene for Ukraina? Er det en god ide av NATO idag å uttale att et militært bidrag kan være aktuelt?
        Russerne kjemper for sine mål, men imotsetting til hva avisene spekulerer i, så tror jeg ikke målet er å invadere Ukraina.

        Høres nok rart ut, men jeg støtter ikke Russland, men jeg forstår hvorfor det må gjøre noe ( refererer her til artikler på bloggen om dette temaet). Det jeg ikke forstår er hvorfor vesten ikke kan lytte til kravene, slik kanskje vi alle får vite hva det egentlig ønsker. Jeg ønsker att folk også er mere kritisk til USA sin innblanding og alle egeninteressene som er i denne konflikten.
        Jeg ønsker en stopp i konflikten,men samtidig må folk forstå att Krim er og blir Russisk. Russland gir aldri fra seg dette. Konflikten i Ukraina kan stanses, men da må man ha reelle samtaler og være villige til å gi å ta…begge parter. Som det har blitt skrevet tidligere, så må man inngå kompromiss, der ingen taper ansikt. Slik jeg forstår, så skal der vel være nye forhandlinger i Hviterussland, så får man se om noe positivt kommer ut av det. Synes jeg leste en plass att opprørerne ble nektet å delta, men ifølge denne artikkelen har de iallefall sagt ja.
        http://www.fvn.no/nyheter/utenriks/utenriks_ntb/Opprorere-i-Ukraina-sier-ja-til-forhandlinger-i-Hviterussland-2648680.html#.U-QcZPl_umU

      • esalen sier:

        Jeg er ikke sikker på hvordan WordPress organiserer kommentarer. Dette er i hvert fall ment å være et svar til to kommentarer til Dan, og kommentaren til Jens i mellom. Jeg beklager det tok litt tid å svare, sommerferien krevde sitt, og i Ukraina skjer ting av og til så raskt at meninger og poenger blir utdatert, før de rekker å bli diskutert.

        Det kan vanskelig være tvil om at uten Russland ville det ikke vært noen militær konflikt i Ukraina, og at Russland bidrar til forverring av situasjonen. Så til Jens’ siste utfordring, så ønsker ikke Russland noen løsning i Ukraina, som ikke tjener russiske interesser. De er villige til både å forsterke og forlenge krisen, hvis det er det de mener skal til, for at deres egne mål skal nås. De benytter alle tilgjengelige midler for å beholde kontroll og innflytelse over Ukraina. Kritikken mot den militære involveringen er helt på sin plass.

        Samtidig har Dan et poeng i at det er nødvendig å forstå den kulturelle og historiske bakgrunnen for at Russland handler som de gjør i Ukraina. Her er det mange som kommer med kraftige konklusjoner om hvem som er helt og skurk, basert på et ganske tynt grunnlag. Ingen av dem som har kommet med kommentarer her på bloggen, har gjort seg skyldige i det. De har satt seg litt inn i tingene, kjenner kulturen, og har nære tilknytninger til folk i Russland eller Ukraina. De fleste av dem som har det, vil kunne bekrefte at tingene ser litt annerledes ut derfra, enn hos oss i Norge, eller andre vestlige land, der vi nå tar våre egne verdier om demokrati, menneskerettigheter og liberalisme som en slik selvfølge, at vi ikke klarer å ta inn over oss at det er ikke alle som deler eller vil dele disse verdiene.

        Her har Russland blitt den store skurken. Og det må være lov til å påpeke at det er litt merkelig. Kritikken mot Russland og Putin var jo voldsom, lenge før den militære involveringen i Ukraina. NATO-landet Tyrkia og EU-landet Ungarn konkurrerer godt på autoritære styrer, kontroll av media og undertrykkelse av opposisjonen, de nye lederne i Ukraina følger også denne linjen. Den famøse homoloven går ut på at det er forbudt å promotere homofili overfor barn. Homofili i seg selv er ikke straffbart i Russland. Det er det imidlertid i en lang rekke av verdens land, særlig i Afrika og Asia. Etter at konfliktene i Ukraina eskalerte, har retorikken mot Russland og Putin vokst ut av proporsjoner. Seriøse tidsskrift (som forsiden av Newsweek, omtale i Telegraph, BBC og flere andre, søk på Putin pariah) og offentlige personer vil gjøre Putin til paria, utstøtt og uønsket. Det er særdeles kraftig. Og det virker som om stemningen i de fleste vestlige land, i hvert fall de engelskspråklige, er å kaste seg på med sterkest mulige reaksjoner og sterkest mulig kritikk. Det kan godt hende det er forsvarlig, men det skal gjøres med hodet. Det ser det ikke ut til at det blir gjort nå. Det er problemet.

        Ellers er å si til Jens at prisstigningen og de økonomiske problemene i Russland uansett ikke kan måle seg med de som er i Ukraina, landet vi liksom skal hjelpe. En langvarig utpining av Russland betyr en mye sterkere utpining av Ukraina. Og Ukraina tåler det ikke. Det er et faktum at oppslutningen om Putin øker. Det er ikke statlige meningsmålere i Russland som melder dette, det er både uavhengige russiske og våre vestlige, sjekk for eksempel Levada.org. Etter Putin på meningsmålene kommer symptomatisk nok på førsteplass kommunistene, deretter ultranasjonalisen Zjirinovskij, og først deretter igjen den smått liberale Medvedev, på 2%. Som du ser er ingen av opposisjonspolitikerne vesten håper på engang representert. Det er genuin oppslutning, og folk i vesten skulle nok tenke litt mer på hva det kommer av, i stedet for å avfeie det som dårlige meningsmålinger og hjernevasket befolkning. Det er ikke det. Det er et uttrykk for hva Russland er, og hvordan russerne tenker og føler. De ønsker en sterk leder, en som kan holde kontroll og orden, og de ønsker en mild leder, en leder som kan være som en farsfigur for folket. Demokratiet har de ingen tro på, dermokrati, kaller de det. «Dermo» betyr dritt. Det er ikke så rart at de synes det, når man ser hvordan det gikk på 90-tallet, da demokratiet ble forsøkt innført. Det samme gjelder i Ukraina. Her fungerer ikke demokratiet i det hele tatt, men i motsetning til Russland, er det verken kontroll eller orden.

        Som jeg har skrevet mange ganger er det uklart hva den vestlige verden egentlig vil oppnå. Er det å hjelpe Ukraina, eller er det å svekke Russland? Særlig fra USA synes jeg det ser ut som det siste er viktigst, og EU og Norge har jo hengt seg på litt av retorikken fra USA. Så langt har vår «hjelp» gjort situasjonen verre. Det er min oppriktige mening. Ukraina hadde kanskje vært tjent om den vestlige verden holdt seg unna. De hadde selvfølgelig også tjent på at Russland holdt seg unna. Det kommer imidlertid Russland ikke til å gjøre. Ukraina er for viktig. Det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet, som Cuba er for USA. USA satte foten ned med trusler om atomkrig da Moskva prøvde seg der. Fornuftig nok har Russland siden holdt seg unna. Men både EU og NATO har forsøkt å gjøre seg lekre i Ukraina, og trekke landet til seg. De må ikke gjøre det uten å tenke på konsekvensene. Til nå ser det ut til at de har tatt altfor lett på hvor sterkt Russland kommer til å reagere, og hvor stor risikoen er for at dette kommer helt ut av kontroll. Det er også helt opplagt at verken EU økonomisk eller NATO militært kommer til å gi Ukraina den hjelpen landet trenger. Så de har lokket landet inn på en farlig vei, og sluppet løs krefter ingen kan kontrollere. Russland har gått all in, i dette, men det burde ansvarlige styresmakter i Vesten vite, at det kom Russland til å gjøre. Så om Russland er skurken, så har Vesten et stort ansvar i å gjøre skurken farlig. Det er som med bøllen i skolegården, man gjør best i ikke å provosere ham. Så vil tingene gå ganske greit.

        For hver måned som har gått har tingene blitt verre, og vanskeligere å løse. Ukraina satser alt på slå ned opprøret med makt, den vestlige verden satser alt på å støtte opp med sanksjoner. Det er en farlig vei, for det øker hatet mellom ukrainere og russere, og det øker kløften mellom Vesten og Russland. Det øker også problemene innad i Ukraina, både de økonomiske problemene og de politiske problemene. Det gir alle problemer en krig fører med seg. Om Russland virkelig er så uforsonlige som det blir hevdet, at de vil ha Ukraina og intet mindre, at Krim er første skritt, og Donbassenget neste, og så følger resten, da er det greit, da må man ta kampen opp. Men om dette også bare er en del av retorikken mot Russland og demoniseringen av Putin, om Russland vil være fornøyd med Krim og en organisering av Ukraina som garanterer en viss russisk kontroll, da synes jeg det er en liten pris å betale for å få slutt på krigen og stabilitet i Ukraina igjen. Det kan til og med være at det vil være det beste for Ukraina selv, og det er det jeg mener må være viktigst.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s