«Puting»

Det er en morsom halvsannhet som sier at om man lar en nettdebatt pågå lenge nok, så vil det ende opp med at noen trekker inn Hitler. Det kalles «Hitling». Nå er det dukket opp en annen, lignende tendens, mye brukt i avisoverskrifter og sosiale medier. Jeg vil kalle det «Puting».

I dag var det presidentvalg i den internasjonale sjakkorganisasjonen, FIDE. Vi som har fulgt nøye med, visste at dette ville bli kaotisk og stygt, og valget skuffet i så måte ingen. Olia og jeg satt på Mozarella i gaten opp mot Kontraktova Plosjad, og spiste vår businesslunsj. Jeg fulgte ivrig med på Twitter, der de som var til stede levende og a’ tempo beskrev hva som foregikk. Det var hissige tilrop, buing, applaus, truing, og en solid demonstrasjon i hva skitne triks man kan bruke i et slikt allmøte.

Jeg tar jo dette alvorlig, og synes det er fælt at det internasjonale sjakkforbundet er i en slik grell tilstand. Men også jeg fant det nesten morsomt, når fire års sedvanlig kjeltringstyre siden forrige presidentvalg, ble avspist med en spørrerunde på maks 15 minutter. Den britiske sjakkspilleren Nigel Short, kjent for ikke å sky unna kontroverser, og en av sittende president, Kirsan Iljumsjanovs argeste kritikere, er den første som reiser seg med et godt kjent og et godt forberedt spørsmål. Det dreier seg om sjakkforbundets kontrakt med Agon, et selskap Iljumsjanov skal ha eierinteresser i. Kontrakten er undertegnet av Iljumsjanov, og ser ut til å være til mye større fordel for Agon, enn for FIDE. Den ble imidlertid stjålet, altså kontrakten, og gitt til Nigel Short, som straks gjorde den offentlig ved å skrive om den selv, og tipse Sunday times. Etter dette ble kontrakten trukket tilbake, og i FIDE sier man den bare var «et utkast». Det er altså en sak og et spørsmål som ville ødelagt en sunn og frisk organisasjon. Et annet tvilsomt punkt i kontrakten er at Agon skulle betale $500 000 til FIDE, men ingen penger er kommet inn, og ingen i FIDE har brydd seg. Agon er registrert i skatteparadiset Jersey, og samlet aksjekapital skal være – hold dere fast – $2.

Ingen trykkfeil. Selskapet verdt 2 dollar skulle være det internasjonale sjakkforbundets hovedsponsor i årevis fremover, med rettigheter tilknyttet VM-matcher, grand prix, world cup og olympiaden, slik vi har den i Tromsø, nå for tiden. En skarp og vittig tunge som Nigel Short, som kjenner saken ut og inn, og vet å formulere seg, og ikke viker for noen i kontroverser, stiller så president Kirsan Iljumsjanov spørsmålet hva dette er for noe.

Kirsan Iljumsjanov er ikke noen ordkunstner. Han er heller en gåte. Han forsvarer aldri sine meninger, kommer aldri med meninger, argumenterer aldri, strør bare om seg med luftige selvfølgeligheter, og med kontroverser han ikke ser ut til å innse selv. Hele fyren virker i det hele tatt nokså virkelighetsfjern, og lever neppe i den samme verden som oss andre. Han gir seg i kast med å svare, sier de kjente tingene, benekter sitt eierskap til Agon (og juridisk er det også slik, de to aksjene til 1 dollar hver er eid av Andrew Johnson, en annen sjakkperson i bakrommene, en jeg ikke kjenner godt nok til å uttale meg om), hevder kontrakten ikke gjelder (tross den er underskrevet, av ham), og begynner så å snakke om fortiden, der han ganske riktig, og ganske mystisk, har betalt enorme summer av egen lomme sjakken. 80 millioner dollar, i følge ham selv. Det er grunn til å tvile.

På Twitter rapporteres det at godeste Iljumsjanov blir agitert og mister litt kontrollen over egne følelser i svaret på spørsmålet. Det er uvanlig, han virker ellers generelt helt upåvirket av omverdenen, uten kontakt med hva som skjer rundt ham. Våpendrageren, Georg Mastrokoukos, grekeren, griper mikrofonen, og overtar. Hans taktikk er motangrep. Han har forsøplet mange debatter på Twitter om sjakk, OL og FIDE, hans agenda er bare å grise til stemningen og gjøre saklige diskusjoner umulig. Det er bare å sjekke Twitterkontoen hans, for å se hva jeg snakker om. Man vil der se også andre våpendragere i FIDE-systemet, men han er den beste, og best betalte.

Det blir underveis her bestemt at Short nektes å stille flere spørsmål. Folk som følger med i New in chess, sjakkverdenens viktigste magasin, der Nigel Short har en fast spalte, vet at han har mer å komme med. Men FIDE er ordstyrere, og låser debatten. Faktisk tar svaret på spørsmålet til Nigel Short så lang tid, at det blir ikke tid til flere spørsmål. Og så går man til avstemning.

Dette er ikke tull, sånn var det det gikk for seg. Andre høydepunkt var når Kasparov bød 10 millioner dollar til Afrika, bare for å se Iljumsjanov straks etter by 20 millioner. Dette vet jeg norske medier fikk med seg. Det er jo lett og raskt å skrive, lett og raskt å skjønne. De andre, enorme problemene med FIDE og presidentvalgkampen og hele dette systemet, tar lang, lang tid å sette seg inn i.

I Norge var det litt hauset opp som en spennende presidentkamp, men det var nok aldri noen tvil om hvordan dette ville gå. Jeg gjettet på at Kasparov ville gjøre det dårligere enn Karpov gjorde sist, og fikk rett i det. Karpov tapte med 55 mot 92, Kasparov med 61 mot 110.

Som en siste gest tilbød Iljumsjanov Kasparov stillingen som visepresident i FIDE (Iljumsjanov har tradisjon for å strø om seg med visepresidenter, på et tidspunkt hadde han hele fem, stikk i strid med FIDEs egne statutter, noe det ble rettssak på, en rettssak FIDE for øvrig vant) og Nigel Short en spesiell post som utvikler av sjakk i Afrika. Fra en virkelighetsfjern fyr som Iljumsjanov er det ikke bare lett å vite om gesten er et genuint ønske om fred og forsoning, etter en bitter og skitten valgkamp, eller om han gir tilbudet fordi han vet det vil bli avslått. Meg vil det overraske enormt om karer som Kasparov og Short begynner å jobbe for Iljumsjanov, etter alt de har sagt om ham.

Jeg elsker avstikkere som dette, som faste lesere av bloggen vil vite. I en verden der alt skal gå raskt, og tekster og meldinger skal være korte og enkle, er det deilig å bare gi på og skrive det man har på hjertet, så langt som det må bli. Alle som kjenner en sak inngående, vet hvor merkelig det er å lese aviser om denne saken. Hvor mye de ikke får med seg, misforstår, eller utelater. Jeg skulle gjerne sett at journalistene våre brukte litt tid eller ble gitt litt tid til å undersøke sakene skikkelig. Og at det gjaldt om å skrive ordentlig.

Her er vi omsider inne på det denne posten skulle handle om. Puting. Å finne ut av hva det er med denne merkelige sjakkpresidenten, Kirsan Iljumsjanov, er for vanskelig for norske journalister. De griper tak i det enkleste: beskyldningene om at han står nær til Putin. Sjekk avisene dere ikke har kastet, eller gå inn på nettsidene, og se hvor ofte det står «Putin-venn» i saker om sjakkpresidenten, eller om andre som har noe med Putin å gjøre. Ordet «Putin-venn» diskvalifiserer fullstendig. Hvordan kan det være noe godt med en venn av en slik tyrann?

I de siste ukene og dagene før valget, brukte Kasparov dette trikset helt desperat, for å vinne over delegater han så ut til å miste. Man kan sjelden lese en nyere tekst av Kasparov, uten at Putin kommer inn som en demon. Til og med krisen i Irak med soldatene fra ISIS får Putin skylden for. I vestlige medier får Kasparov tale helt fritt og uimotsagt. Kun da han møtte opp i Hardtalk ble han satt til veggs, og bedt om å dokumentere påstandene sine om alt Putin gjør og hvordan han manipulerer alt i hele verden. Når Kasparov beskylder Iljumsjanov for å være Putin-alliert, er det grunn til å holde litt igjen. Kasparovs virkelighetsbilde er nok blitt noe forskjøvet, for å si det diplomatisk.

Sjekk også når det kommer nye lover, eller noe som helst negativt fra Russland, hvor ofte det blir fremhevet at Putin står bak. «Putin undertegner nye lover som krever at alle internettbrukere skal registrere seg». Shaun Walker, Moskva-korrespondent for den ærverdige avisen The Guardian, skrev til og med på Twitter at «Putin undertegner lov som tar bort sommertid». «Bizarre», tok han med, for sikkerhets skyld, om navnet Putin ikke skulle være nok for å vise hva han mente. «Russland innfører permanent vintertid» ville vel være mer informativt. Det er ingen grunn til å nevne statslederes navn, hver gang en ny lov innføres. Vintertid er for øvrig slett ikke bisart, det er den naturlige, astronomiske tiden. Når klokken er 12, er solen halvveis, og står i sør. Jeg skulle ønske flere land fulgte Russland eksempel, og har til og med skrevet bloggpost om det, da sommertiden begynte i fjor,

Det kunne jo være et interessant lite forskningsprosjekt å telle hvor mange ganger navnet Putin brukes i forbindelse med noe negativt, og i forbindelse med noe positivt. Man vil finne en enorm disbalanse. Nå nylig hadde Putin møte med presidentene i Armenia og Aserbajdsjan, to land som var på vei mot en ny krig, men som nå har sluttet fred igjen, etter møtet med Putin. Russiske medier slår dette selvfølgelig opp. Norske og vestlige medier overser det, eller gir det i beste fall en liten notis, med overskrift om at det på ny er fred mellom Armenia og Aserbajdsjan.

I dag kom det også en virkelig gledelig melding fra Ukraina. Eller, alt er relativt, det kan kanskje bedre kalles et lysglimt av håp, enn virkelig gledelig. Jeg er imidlertid litt optimistisk, og tror dette er et viktig skritt på vei mot noe som kan bli varig fred og stabilitet, eller i det minste en tilstand å leve med.

Alle parter er enige om at det internasjonale røde kors skal yte humanitær bistand til Lugansk. Det har vært hektisk telefonaktivitet, mellom statsledere i Ukraina, Russland, EU og USA. Det ser ut som de alle er enige om noe, så vidt. Hva jeg liker ekstra godt med denne avtalen, er at også Russland sender humanitær bistand. Det er viktig at verden får se at russerne ikke er dyr, at også de kan og vil hjelpe til.

Selvsagt er dette bare symbolsk, men symbolsk er etter min mening viktig i denne saken her. Man har i lang tid bare kastet skitt på hverandre i denne krisen. Det er på tide å vise at man kan gjøre noe sammen. Skriv gjerne at det er Putin som gjør det. Det vil ikke være Puting. Det vil være konstruktivt.

Advertisements

10 comments on “«Puting»

  1. Erland sier:

    I nrk sin ol-sending sa de at alle lands sjakkforbund hadde blitt kontaktet av russlands ambassader i sine respektive land i forkant av turneringen og kongressen. Norges sjakkforbund hadde blitt kontaktet to ganger, for å påvirke valget til fordel for Kirsan. Høres sprøtt ut, men hvorfor skulle norges sjakkforbund ljuge om dette?

    Kanskje er det ikke Kirsan dette handler om for Russland. Men Kasparov.

  2. Thomas Såheim sier:

    Dessverre er selv hjelpekonvoien fra Russland utlagt som noe negativt i pressen

    • esalen sier:

      Ja, jeg har sett det. Det er mitt inderlige håp at det vil snu. Her gjør det ingenting bedre a Fogh Rasmussen i NATO maser om at det er fare for at russerne vil bruke humanitær hjelp som unnskyldning for invasjon. Det kan han umulig ha etterretning på. Det er spekulasjoner. Og det er ikke tiden for det nå. For russerne å bruke en nødhjelpsending som denne som dekke for militære operasjoner er galskap. Det gjør de ikke. Nå bør alle parter gripe sjansen til å bygge opp igjen, samarbeide, snakke pent om hverandre, og ikke enda en gang hogge av utstrakte hender.

  3. Dan sier:

    De Ukrainske myndighetene vet jo iallefall å sette pris på hjelp. Lurer på hvordan man skal finne forsoning når alt man hører er negativt laddet. Her er jo en ny uttalelse som igjen fører den negative og aggressive linjen. Hadde jo vært greit å tilført att kanskje de fleste sivile liv er gjort av de ukrainske styrkene ( her kan jeg ta feil, men har inntrykk av att de er mest aggressive og bomber gjerne bebodde strøk, aldershjem, barnehager osv).
    Hadde Russland brukt dette som skjul for å innføre våpen, so hadde jo det vært en håpløs dum strategi…men i kjent stil, så elsker jo særlig Jatsenjuk å buse ut med slike «lite forsonlige» uttalelser. Godt mulig han har et poeng når han sier dette, men det gjør vel ikke saken bedre ved å hele tiden holde en aggressiv linje.

    http://www.bbc.com/news/world-europe-28768746

    • esalen sier:

      Ja, men her skal de nok være litt forsiktige. Det kan meget lett slå tilbake på dem selv, om det ukrainske regimet også angriper Russland når de sender humanitær hjelp. Nødvendigvis vil noen etterhvert begynne å stille spørsmål om hva ukrainerne egentlig gjør for sine innbyggere i øst, annet enn å bombe dem. Hvis de selv ikke ønsker eller evner å yte bistand til sivilbefolkningen som lider i Lugansk og Donetsk, ser det slett ikke bra ut om de også nekter andre å gjøre det. Så lenge hjelpesendingene er administrert av Røde kors, blir det vel helst at ukrainerne ikke vil gi russerne den propagandaseier det er å være den som først gjør noe som helst for sivilbefolkningen. Det er et alvorlig faresignal når egen propaganda blir viktigere enn egen befolkning. Det faresignalet er også enkelt å se.

      For øvrig er det stygt når Jasenjuk nevner Grad-raketter som russerne liksom har levert. Det er ukrainsk side som bruker grad-raketter mest, og det er også noe Human rights watch har dokumentert. Generelt driver opprørerne lite angrepskrig, naturlig nok, siden de ikke i samme grad har områder de skal ta. Så det er de ukrainske hørstyrkene som bomber sivile områder, i et forsøk på å drive opprørerne ut. Her går det sivile liv tapt, og det er mitt bestemte inntrykk at mange ukrainere ikke tar det så nøye, siden mange i disse områdene litt for mye er pro Russland. Så de blir jo tatt litt på sengen, når Russland plutselig tilbyr humanitær hjelp, til disse.

      • Jens sier:

        Enig i at det er et godt tiltak å sende nødhjelp. Det blir spennende å se hvor Russland vil forsøke å frakte det over grensen. Foreløpig ser det ut til at det vil skje ved grenseovergangen Donezk (som ligger på russisk side, og ikke skal forveksles med byen Donezk). Dette er på veien til Luhansk, og altså et område som er kontrollert av «opprørerne». Hvis det faktisk skjer på denne måten, så ville det vært interessant å vite hvorfor de ikke ønsker å overlevere nødhjelpen til ukrainske myndigheter, men istedet på egen hånd frakte den inn i et område kontrollert av «opprørerne». Om ikke annet ville det bidratt til å redusere mistenksomheten vesten har mht Russlands motiver. Det blir spennende å følge utviklingen, jeg tror dette med nødhjelpen kan bli en lang saga, dessverre.

  4. Dan sier:

    Steve Rosenberg fra BBC følger transporten og det han skrev var «We have turned off the M4 highway, the turning to the Russian town of Donetsk near the border; lorries are parking in a field».
    Mange som spekulerer og elsker å fyre opp stemningen. Hele verden følger dette med argus øyne og Russland har alt å tape på å gjøre noe dumt her.
    Betingelsen er vel att lasten er godkjent av røde kors. Så lenge den blir det, så spiller det vel ingen rolle hvor de leverer lasten.

    Ellers leser jeg att Porosjenko har godkjent ratifisering av et lån på 100mill dollar fra Japan. Pengene skulle brukes på fornuftige mål, men mistenker vel att dette ikke går til hva de skriver.

    Ser også USA vil sende 600 tunge militær våpen til baltikum nå i Oktober. Alt for å forsterke alliansens styrke ( som vel inneforstått er for å forsvare seg mot fienden Russland).
    USA kan dette med fred rundt om i verden. Vi kan vel ikke si annet, for Obama har jo nobelsfredsprisen.

  5. Dan sier:

    Vil legge til et par spm. eller ord som kanskje noen kan svare mere på. Virker ikke forsonende på meg, men mulig her er ting jeg ikke har fått med meg.
    Ifølge siste rapport jeg leste idag, så vedtok idag det ukrainske parlamentet lovforslag om sanksjoner mot Russland. Dette som de nå har vedtatt, fører dette noe godt med seg? Det snakkes om å stanse transitt av russisk gass, men hvordan vil dette ev. henge sammen da styresmaktene har innrømmet att dette vil koste opptil 7mrd pr.år? ( jeg tar tallene fra en artikkel fra samme side som under).
    Link under.
    http://norwegian.ruvr.ru/news/2014_08_14/Verkhovna-Rada-vedtok-lovforslag-om-sanksjoner-mot-Russland-0049/

    Mitt andre spørsmål er dette med lovligheten i Ukraina for å stenge av russisk TV. Virker rart att vi i det internasjonale samfunnet ikke reagerer på dette. Hvordan kan disse kanalene bryte med internasjonal lov? Jeg kjenner ikke innholdet i alle kanalene og der har sikkert vært mye pro-russiske innslag, men bryte med internasjonal lov?

    http://norwegian.ruvr.ru/news/2014_08_14/Kiev-stenger-av-Euronews-pa-russisk-7318/

    • esalen sier:

      Etter hva jeg har fått med meg, så åpner ikke ukrainsk lov for sanksjoner. Så parlamentet må først vedta et lovforslag som gjør sanksjoner mulig, deretter kan de vedta eventuelle sanksjoner. På veien kan de blafre med mange trusler om mulige sanksjoner, men for de fleste vil sanksjonene være langt mer skadelige for ukrainsk økonomi, enn for russisk. Å nekte for transit av russisk gass vil også ramme EU-land i sørøst-Europa, det ser spesielt umulig ut. Medie- og kultursanksjonene er vanvittige. Hadde de blitt vedtatt, hadde de gitt langt større begrensninger på det frie ord i Ukraina, enn hva vi finner i Russland. Heldigvis har de gått tilbake på de verste, med Jatseniuk uttale i kjent stil, at disse tingene er en sak for rettsvesenet, og ikke for parlamentet. Det er nok noen som har hvisket ham noe i øret.

      For øvrig, lite kjent i vestlige medier, i Odessa skulle det være en konsert med artisten Ani Lorak (les baklengs), den ukrainske vinneren av melodi Grand prix i 2008, tror jeg det var. Nå har hun vært i Moskva og vunnet priser i Russland. Hun har også hatt en sang om fred, der det var bilder av Maidan-opprøret i bakgrunnen. Det ble for mye for ukrainerne. Konserten endte i opptøyer, og politiet hadde ingen sjanse til å stanse villmennene. Dette så vi mens vi var i Kiev. En mann holdt en blodig klut for tinningen, ristet på hodet, og sa han hadde bedt folk om å roe seg ned, og for det blitt slått han også.

      Det er syke ting som skjer. Man er nødt til å begynne på en mer oppbyggelig vei. Og vestlige medier skulle nok vært bedre til å rapportere feilene det ukrainske regimet begår, og den hatske stemningen som brer om seg i den ukrainske befolkningen, slik at man hadde vurderte krisen i Ukraina på litt riktigere grunnlag. Mye av det den gamle presidenten Janukovitsj ble kritisert for, gjør det nye regimet like ille eller verre. De kan også så absolutt måle seg med Russland og Putin, når det gjelder respekt for andres meninger, demokrati og menneskerettigheter. Alt dette er det store mangler på i Russland. Men sannelig er det også det, i Ukraina.

      Man ser jo også hvordan de reagerer på konvoien med humanitær hjelp, som Russland har sendt nedover fra Moskva. Det er ingen i den ukrainske regjeringen eller i de førende partiene i parlamentet, som har sagt noe som helst om at dette er bra. Den blir sett på som et problem, de forsøker å stanse den. Det er noe sykt med det. I hvilken annen konflikt får noen av partene forståelse for å ville stanse nødsendinger? Vestlige journalister har nå tilgang til lastebilene, de kan åpne alle de vil. Ingen har rapportert om en eneste en bil, som har noe annet, enn det russerne sier. Sjåførene er kledd i tynne klær, kortbukse og sandaler. Det er ikke truende i det hele tatt. Den vestlige verden er også ytterst skeptisk. Som om vi er fornærmet, over at det ikke var vi som kom med humanitær hjelp først.

      Det er stygge greier. Forhåpentligvis skjer det mer ting under bordet, enn retorikken og uforsonligheten vi ser på overflaten. Det ukrainske parlamentet og regjeringen der har jeg ingen tiltro til, fra dem kan vi ikke vente noe godt. Porosjenko er det noen muligheter med. Han kan åpne for å gå med på en løsning, om ikke annet så for å få sving på sine egne forretninger igjen. Antagelig har han vist om konvoien, før den ble sendt. Eller, jeg skal være forsiktig med å påstå ting jeg ikke vet, min gjetning er basert på at Kutsjma er involvert, og Porosjenko og Kutsjma skal kjenne hverandre fra tidligere. Uansett, nøkkelen ligger hos EU, og særlig Tyskland. Angela Merkel har tidligere vist store, diplomatiske evner. Hun har også svært god innsikt i konflikten, og skjønner bakgrunnen for den, langt bedre enn de ser ut til å gjøre i Washington. USA er heller neppe så uforsonlige i reelle forhandlinger, som de er i retorikken.

      Jeg var lite grann optimistisk da vi reiste hjem fra Kiev, jeg øynet et håp. Det er klart, sannsynligheten er større for at det skal være ille lenge ennå, at heller ikke denne hjelpekonvoien fører til noen egentlig bedring, at den ikke blir brukt som en åpning for å komme frem til noe. I dag er det fortsatt omfattende bombing, både av Lugansk og Donetsk, mens konvoien er satt på vent langt inne på russisk side av grensen. Fortsatt ser det ut til at Ukraina vil løse denne krisen med våpenmakt. De ser ut til å ha tro på strategien med å omringe byene, og med det kutte tilførselen av forsyninger. Men selv om de lykkes i det, så vil det fremdeles være mange opprørere tungt bevæpnet inne i byene. Det er ikke realistisk mulig å sprenge dem bort. Og alternativene ser heller ikke forlokkende ut. Så de vil være nødt til å komme til enighet, på en eller annen måte. Det er det som gjør meg ørlite grann optimistsk. Tross alt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s