Internett tilbake etter et par dager uten

Det var ikke det som passet best, da vi kom hjem fra Kiev, spente på hvordan det ville gå videre der nede, og alt som var på gang, at internett ikke virket. Men slik var det. Mitt lille håp om at jeg skulle klare å fikse det selv, forsvant raskt. Det var å ringe etter service, hos NextGentel, som rett nok stilte godt opp, men som ikke hadde annen løsning enn å sende ny strømforsyning til routeren. Dette var onsdag. Med gru så jeg frem mot et scenario der adapteren ble sendt torsdag, måtte hentes på post, og dermed ikke var tilgjengelig for meg før mandag. En hel langhelg uten mulighet til å sjekke nettnyheter eller være aktiv på nettet, det var veldig dumt, og slett ikke hva jeg ønsket. 

Fri for internasjonale nyheter var det ikke annet å gjøre enn å følge med på norske. Mens vi var i Kiev, var det lite av det. Andre virker rett og slett bedre informert enn vi er oppe hos oss. Det gjelder veldig å ha nyhetsreportere på stedet. Jeg kan ha gått glipp av noe her, men på meg virker det helst som om norske journalister sitter og klipper og limer oppe i Norge, enn at de besøker stedene og finner ut selv hva som skjer. NRK hadde Hans Wilhelm Steinfeld i Moskva. Men han så frem mot sin egen pensjon, og var mer opptatt av å fortelle hvordan tingene var i Sovjettiden, da han selv var på høyden og ambisiøs og fulgte med. Det hjelper ikke å øse av sin kunnskap, når kunnskapen er gått ut på dato og ikke lenger er relevant.

På Dagsnytt 18, onsdag 13. august, dagen vi kom hjem fra Kiev, var krisen i Ukraina et av temaene. Debattantene var Morten Jentoft, påtroppende korrespondent for NRK i Moskva, Tor Bukkvoll, seniorforsker ved forsvarets forskningsinstitutt. Jentoft har vært korrespondent i Moskva tidligere, fra 1996 til 2000, årene landet ikke var sentralstyrt, men oligarkstyrt. Bukkvoll er en av Norges ledende eksperter på Ukraina. Han har studert språket, har hovedoppgave om ukrainsk politikk og doktorgradsavhandling om utenrikspolitikk i Russland, Ukraina og Kasakhstan. Bukkvoll er forsker, mens Jentoft er journalist.

Programleder var Tomm Kristiansen, som også skal ha tyngde i utenriksdekningen. Men det var likevel slik at jeg følte jeg gikk glipp av noe, som ikke hadde nettforbindelse, og kunne sjekke utenlandske nyheter. Bukkvoll fikk spørsmålet om vi nå ser det verste, eller om det vil bli verre. Han svarte det ville bli verre, og uttrykte ingen tvil om det. Inntil man får tatt de to siste byene, Donetsk og Lugansk, så vil dette kreve mange flere menneskeliv. Han argumenterte med at Ukraina sier de ikke vil bruke fly, og at de vil begrense bruk av artilleri. Det betyr gatekamper. Det er opplagt at det vil kreve mange menneskeliv, og at det vil bli stygt.

Likevel stusset jeg over svaret hans. På meg virket det lettvint sånn som ukrainerne skulle «ta» Donetsk og Lugansk. Det er få eksempler på at man har greid å ta hele byer, i moderne krigføring. Det er for lett å gjemme seg i sivile områder. Og en hærs overlegne slagkraft kommer ikke til sin rett, når kampene foregår i en by. Jeg kan vanskelig se for meg hvordan disse byene skulle erobres i praksis. Men Bukkvoll har undervist ved Krigsskolen, og er altså tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt. Han skulle være bedre informert enn jeg. Programleder Kristiansen skulle selvfølgelig spurt Bukkvoll hvordan erobringene skulle foregå, hvilket mønster han ser for seg, om det er eksempler fra historien å sammenligne med. Prisen for å erobre en by er meget, meget høy. Jeg er slett ikke sikker på om Ukraina vil mene det er verd det. Selv om de mot formodning skulle vinne militært, skal det mye til at de også vinner til seg befolkningen. Særlig gjelder det i den situasjonen landet er i, ustabilt, med sterke motsetninger og økonomisk bankerott. Skulle russerne ønske fortsatt opprør i Donbass, skulle det kunne dukke opp anledninger til å fyre opp et nytt. Om ikke befolkningen skulle sette i gang et selv. Dette mener jeg er viktige spørsmål å diskutere. Bukkvoll er en ekspert som kunne opplyst oss.

Jeg har flere ganger her på bloggen sitert rapporter fra Human Rights Watch (HRW) Bukkvoll siterte ikke dem, men brukte i stedet en rapport fra FNs høykommissær for flyktninger. Denne rapporten var jeg dessverre ikke i stand til å finne. Alt jeg fant på norske FN-sider om Ukraina, så ut til å være en spørsmål og svar artikkel om Russland, Ukraina og folkeretten. Denne virket heller uformell, mer ment som skolebruk for elever, enn noen reell oversikt. Det var langt fra noen faglige tyngde, eller diskusjon over kompliserte spørsmål. På de engelske sidene fant jeg denne artikkelen her, som inneholdt små samtaler med noen få flyktninger, og noen anslag på hvor mange flyktninger det er snakk om, uten at det var noen diskusjon om hvordan man var kommet frem til dem, og hvor pålitelige disse tallene var. Jeg vet ikke om det var dette Bukkvoll siterte fra, noen rapport kan det jo knapt kalles, og jeg vil gjerne lese rapporten, om det finnes noen.

Uansett, det var nok også litt lettvint å bare sitere ukrainske myndigheter på at de ikke kommer til å bruke bombefly og artilleri. De har jo konsekvent nektet å ha gjort det, selv om det er dokumentert, blant annet av HRW. De skriver også at begge sider i konflikten har brukt de mest grusomme våpnene, Grad-rakettene, selv om ukrainsk side har brukt dem mest. Dette er naturlig, siden det er opprørerne som forskanser seg i byene, og ukrainsk side som skal jage dem vekk. Det er ikke like viktig for opprørerne å bombe ukrainske posisjoner, og jage dem vekk. De har forsvarernes fordel.

Her hadde det vært interessant å få en reell diskusjon, med alle fakta på bordet, og med eksperten Bukkvoll stilt overfor problemene den ukrainske hæren og dens frivillige støttespillere har, om de virkelig vil slå ned opprøret med våpenmakt. Det vil også gjøre det lettere for oss å bedømme hvordan vi skal forholde oss til det, og hva vi eventuelt kan gjøre. Det hadde også vært greit om våre eksperter med hva internasjonale eksperter sier og mener. I Norge er det nok et problem at man får snakke litt motstandsløst. Enda så opptatt vi er av debatt og ytringsfrihet, så er det egentlig sjelden den gjengse mening blir utfordret.

Heldigvis har man nå internett, slik at man kan oppsøke kildene og se selv. Der kan man også sjekke øyenvitneskildringene direkte, og fra flere kilder, og ikke nøye oss med referatene norske medier gir oss. Bare etter et par dager med begrenset tilgang på nettet, er det veldig mye for meg å ta igjen. Så det vil ta litt tid å få alle poster oppdatert, og i orden. Jeg har jo mitt vanlige liv også å leve, det er veldig gøy, selv om vårt andre hjemland er i store problemer nå, og vi er svært bekymret for hvordan dette vil ende.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s