Mot bedre tider i Ukraina?

Jeg tror jeg vil stikke hodet frem, og si jeg nå tror utviklingen nå vil snu i Ukraina. Siden demonstrasjonene startet i Kiev i slutten av 2013 har det stort sett vært riktig å være pessimist. Det har sett dårlig ut, og det har gått verre. Ukraina har mistet landområder, det er krig og kaos i landet. Dødstallene telles nå i tusen, og flyktningene i hundretusen. Det hadde ikke vært godt å gjette at dette skulle være situasjonen nå, om man hadde gjettet for ett år siden. Ingen så dette komme.

I verdenssituasjonen over Ukraina er det knapt noe bedre. Det har blitt full krasj mellom Russland og den vestlige verden, store sanksjoner mellom EU og Russland, og mellom USA og Russland. Retorikken har vært skremmende. Vi har beveget oss raskt inn i en ny kald krig, med risiko om noe enda verre hengende over oss. Det har vært den verste krisen siden Sovjetunionens fall, når det gjelder potensiell risiko for katastrofe. Andre kriser, som har kostet flere menneskeliv og større lidelser, har vært regionale. Her var det, og er det, risiko for at krisen blir global.

Noe av det som har vært deprimerende, er at hver gang noen har kommet med positive signaler, så har det mest av alt vært en finte, for å oppnå fordeler mens fienden er uoppmerksom. Jeg var litt i stuss hvilket ord jeg skulle bruke, og falt på det sterke, «fiende». Ingen samtaler, møter, avtaler eller uttalelser, har ført frem i det hele tatt, eller holdt så mye som et døgn, om det har vært noe positivt med dem. Med uttalelser tenker jeg på for eksempel på slike som dem Jatseniuk kom med, i mai, da han uttalte at Donetsk og Lugansk nå var tapt, og man nå skulle arbeide for å sikre ukrainsk styre i resten av Ukraina. Det var like før en virkelig stor, militær offensiv, ble satt i gang, i Donetsk, og Lugansk.

På dette tidspunktet kan man selvsagt diskutere hvor positivt det ville vært om Jatseniuk og Ukraina gav opp Donetsk og Lugansk, det er ikke det som er poenget. Poenget er at det var løfter om fred, eller det minste våpenhvile, og så var det bare for å kunne sette i gang et sterkere overraskelsesangrep. Ukrainerne har brukt denne strategien flere ganger. Separatistene også, eller opprørerne, eller bandittene. Jeg tror kanskje det siste er riktigst å kalle dem, de som er igjen nå. Mange av de såkalte frivillige er nok nå kriminelle, uten noe særlig annet å gå til, enn krigen de er med i nå. Det gjelder også på ukrainsk side. 

Forsøkene på å komme frem til avtaler, og få dem til å gjelde, har vært enda mer deprimerende enn ensidige uttalelser, sånn som den til Jatseniuk. Avtalen i Kiev 21. februar, i Geneve 17. april, de rakk ikke engang å late som om de skulle få noen konsekvenser. De ble fullstendig ignorert. Den første klarest fra ukrainsk side, det var ukrainske demonstranter som ignorerte den, den andre klarest fra russisk side, det var russisk støttede separatister som ignorerte den. Man kan diskutere hvem som er verst, det er blitt gjort, men man kan ikke diskutere seg vekk fra at begge sider har hatt svært liten respekt for avtaler, som de mener ikke tilstrekkelig tjener dem.

Så hva er det som gjør at jeg er blitt så mye mer optimistisk nå? At jeg er blitt optimistisk i det hele tatt?

Det er en del positive signaler. I Lugansk og Donetsk ruller krigen som alltid, der hører bomber og raketter til dagens orden, og selv om ukrainsk side snirkler seg nærmere, så er det langt frem til de kan erklære byene under kontroll. Her, på bakken, i krigen, er det lite positivt som skjer. Det positive er utenom.

Et argument som ligger på toppen er situasjonen som er nå, egentlig er uutholdelig for alle parter. Russland kan ikke holde frem med å gjøre seg upopulær over hele den siviliserte verden. De er under ganske tøffe sanksjoner, ganske plagsomme, og selv om de utmerket kan overleve dem, og jeg ennå ikke tror sanksjoner alene er nok til å bøye Russlands vilje, så er det slik at Russland og Putin veldig gjerne skulle vært dem foruten. De er smarte folk, de skjønner utmerket godt at de vil ha høy oppslutning så lenge det går bra i utenrikspolitikken, så lenge Russland forsvarer egne interesser og det er noe å begeistres over. Men hvis det drar ut i måneder og år, så vil folk begynne å tenke på egen økonomi, og misnøyen vil snike seg inn. Det gir også god oppslutning å komme frem til gode avtaler. Det er å foretrekke, fremfor lang og seig konflikt.

For EU har også sanksjonene en kostnad. Vanligvis blir det trukket frem de økonomiske konsekvensene, samlet sett. Jeg har her sett et tall på 0,3 prosentpoeng, altså at veksten i økonomien går ned med 0,3 prosentpoeng, enn den ellers ville gjort. Det er ikke så mye. Men for de delene av økonomien det gjelder, så vil det merkes. For de bedriftene og industriene som er rammet av sanksjonene, så vil det gjøre vondt. Det vil ikke vare lenge før murringen om hva man egentlig driver med, kommer frem til overflaten. Sanksjonene rammer også ulikt, fra sektor til sektor, land til land. Det er også slikt som øker misnøyen. Og EU har nok av indre problemer og indre splittelser fra før. For EU vil jeg si at de nok også kjenner på fiaskoen at de skulle utvide mot øst, for «å hjelpe» Ukraina, Moldova og Georgia. Selv om det er meget delte meninger om hvilken skyld EU har i krisen, så er det nok ikke slik at de bare kan løfte sine hender og si «dette har ikke vi noe med». EU er såpass involvert, at en fiasko i Ukraina, er en fiasko for EU. De vil helt sikkert meget gjerne se en løsning.

Og for Ukraina, som jeg tror er det mest uforsonlige landet, så er også krisen aller, aller størst. Ethvert intelligent menneske må se at det landet holder på med nå, er galskap. Man snakker om desimaltall når man ser på prosentpoengene solide økonomier som EU og Russland går ned med. For Ukraina er det snakk om hele prosentpoeng, og vel så det, og det fra en økonomi som var fullstendig skakkjørt på forhånd. De er i krig og handelskrig med overmakten, de kan aldri holde den ut lenge. Selv om de mot formodning skulle få skikk på Lugansk og Donetsk, virkelig fått jaget opprørerne ut, drept dem eller arrestert dem, fått slutt på krigen, så vil de fremdeles ha en gassregning til Russland de ikke har sjanse til å betale. De vil ha sanksjoner innført av Russland mot dem, som vil virke fullstendig ødeleggende på ukrainsk økonomi, slik også sanksjonene Ukraina har innført mot Russland, vil virke. Russland og EU har klar interesse av å finne en løsning på krisen, Ukraina har ikke noe valg. De nekter å innse det, men selv i det landet der må det finnes folk i stand til å lese budsjettene og skjønne tallene.

Men at alle involverte parter har fordel av en løsning, trenger ikke å bety at det vil bli noen. Problemet er jo det, at Ukraina ikke vil godta annet enn et fullt og helt Ukraina, under fullt og helt ukrainsk kontroll, mens Russland vil beholde Krim, og det er bare en begynnelse. De vil temmelig sikkert ønske mer i tillegg. Så det er klart, tingene er ikke enkle.

Likevel er det et par løsninger det skulle være mulig å se for seg, løsninger det kunne være mulig partene gikk med på. Ikke fordi de nødvendigvis er så gode, men fordi alternativet er verre. Jeg har skrevet en del om det, flere ganger. Det kan være et eller annet om NATO, et eller annet som garanterer ukrainsk nøytralitet, at de får en fast status som landet i mellom, at det verken går helt mot øst, eller helt mot vest, det er mange muligheter Ukraina godt kunne finne seg i, og som Russland heller ikke skulle ha noen problemer med. At Russland får beholde Krim føles sikkert blodig urettferdig. Men det er en pris Ukraina kanskje må betale, og de må jo huske at Krim var en halvøy med gjeld på $55 mrd, etter et tall jeg har sett. Det var ikke akkurat noen inntektskilde. Og det var en region som aldri var helt ukrainsk, og aldri følte seg helt ukrainsk. Det var formelt under den ukrainske statsmakten, men den ukrainske statsmakten hadde vel aldri helt kontroll, der nede. Krim var et feriested, og det vil det fortsatt være.

Jeg vet selvfølgelig ikke hva en eventuell løsning vil gå ut på. Jeg kan ikke forestille meg at Russland skal gå med på full kapitulasjon, og det er antydninger om at noe er i gjære. Det var møte i Berlin på søndag. Det blir fulgt opp av at Angela Merkel reiser til Kiev på lørdag. Angela Merkel er statsleder i Tyskland, Ukrainas andre, mulige pengesekk (ved siden av Russland). Hennes ord vil veie tungt. Hvis Ukraina skal få pengehjelp fra EU, må Tyskland være med. Det gir Tyskland sterk innflytelse over hvordan tingene skal være. De pleier ikke gi ved dørene. Det aner meg at det er noe på trappene her, selv om jeg bare spekulerer.

25. august er det uavhengighetsdagen i Ukraina. Da planlegger de en parade på Maidan. Til da skal plassen være ryddet. De var i gang, da Olia og jeg forlot Kiev. Jeg vet ikke hvordan det har gått siden. Denne paraden kan også brukes til noe, til å forberede folket på hva som vil komme, eller få frem litt begeistring til å tåle en avtale, som ikke vil være perfekt.

Tirsdag 26. august er det samtaler i Minsk. Der deltar Russland, Ukraina og EU. Det er statsoverhodene som deltar, kanonene, Putin og Porosjenko kommer. Putin reiser ikke på tull. Han er mister fix it. Han kommer alltid hjem med avtaler. Hva jeg også finner meget positivt, meget, meget positivt, er at også Hviterussland og Kasakhstan skal være med, altså den eurasiske union. Kanskje ønsker de å finne en måte Ukraina kan være bindeleddet mellom de to unionene? Det er det ideelle for meg, det beste som kan komme. Ukraina er nemlig akkurat det landet som kan være et slikt bindeledd. Det vil løfte landet opp til verdighet. Og det skulle absolutt være noe både EU og den eurasiske union skulle kunne leve med. Hvordan det skal organiseres i praksis, er akkurat sånn som det skulle passe å diskutere i et møte, som det som skal være i Minsk.

Nå har dette møtet vært planlagt en stund. Så det er kanskje overdrevet å bli begeistret for det nå. Men det er enda et viktig tegn, kanskje det viktigste. På Twitter blir en representant for den ukrainske regjeringen sitert, med at Ukraina nå undersøker muligheten for en annen vei. En vei som leder til fred, ikke mer krig.

Jeg mener den uttalelsen er symboltung. Jeg tror på den. Den legger grunnen for å selge inn en avtale til det ukrainske folk, som i stemningen som er nå ville være vanskelig å godta. Det er ikke det samme som når Jatseniuk sa at «nå skal vi satse på at landområdene vi allerede har». Den signaliserte ikke at noe var i emning, den gav skinn av å innrømme nederlag. Den nye uttalelsen gir skinn av at noe er på gang.

Jeg tror på det. Nå er det tro, vel så mye som håp. Bare det er en enorm fremgang, i denne krisen her. Måtte det bare være riktig. Hele verden burde slutte opp om muligheten for en løsning, og være forberedt på at den ikke for noen vil være ideell. Det er bare at veien man er på nå, fører til fortapelsen. Man må derfor finne en annen vei, en vei som går oppover. Det er noen tegn på at det er akkurat det man nå er i ferd med å gjøre. Tror jeg.

*

Jeg skrev posten om kvelden, før jeg skulle legge meg, og må ta forbehold om skrivefeil og faktafeil. Jeg fikk ikke dobbeltsjekket noe. Det er ikke meningen å komme med misvisende informasjon, eller skrive noe feil.

Advertisements

3 comments on “Mot bedre tider i Ukraina?

  1. Dan sier:

    Russland har jo innført sanksjoner mot EU. Nå ser jeg att EU vil erstatte tapene fra frukt og grønnsakprodusenter, som beløper seg til 1mrd. Særlig Polen er jo hardt rammet her.
    Nå er kanskje dette en engangs løsning og sikkert fornuftig. Jeg vet ikke om dette er et signal om att EU vil dekke tap i andre sektorer eller om man skal analysere videre på denne løsningen som nå blir gjort. Eu har jo mye penger, men alt går jo på bekostning av noe. Det er mye som skjer fremover ( møter og positive signaler som du nevner), samtidig så leser man jo om ytterlige sanksjoner er klare. Fin artikkel jeg fant under
    http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2014/08/18/2159/Russlands-boikott/eu-dekker-bndenes-eksporttap

    EU har også problemer siden Tyskland og Frankrike ikke har vekst ( De to største økonomiene). Italia sliter igjen. Spania er et lys punkt, men summert opp, så har EU også merket sanksjonene fra Russland. Dette er jo bare starten, så skal dette fortsette så kan det bli farlig for hele unionen, da siden Tyskland er veldig aktive i Russland og i østen generelt. Tror ikke man skal undervurdere dette, selv om media ikke skriver så mye om det.
    Ellers er vel Finland også landet i eurosonen som er mest avhengig av Russland.( man må skille her mellom kroner og ører og %. I kroner er nok Tyskland størst, men i % er Finland størst).
    Tyskland/Merkel er nøkkelen og kanskje vil Stoltenberg sin inntreden hjelpe på også. Forholdet mellom Putin og Stoltenberg vil jeg påstå er mye bedre iforhold til Rasmussen.

    Norge er vel også rammet av sanksjonene, da ihovedsak fiskeindustrien. Lakseprisen har stupt 20% og jeg antar næringen kjenner dette. Dette løser regjeringen ved å øke midlene til markedsføring, samtidig som GIEK opner for å refinansiere garantier til fiskeeksport til Ukraina. Om dette vil bedre situasjonen for vi se. Forstår ellers att samarbeidet i nordområdene går som vanlig, heldigvis får man kanskje si.

    Møtene som kommer vil være avgjørende eller iallefall kunne gi visse signaler om retningen. Du har nevnt det og jeg er absolutt enig i att USA gjør rett i holde seg unna disse samtalene. Det er vel planen, men man vet vel aldri om Kerry tar seg et hastemøte og blander seg litt allikavell.

    Man må vel til slutt finne en løsning, men jeg lurer på hvordan EU og kanskje USA vil bidra med å få ro i selve Ukraina. Tenker da på en langsiktig løsning på hvordan landet skal utvikle seg. Jeg har litt problemer med å være positiv siden sammensetningen i parlamentet er slik den er. Kanskje man vil være fornøgd med å slutte fred med Russland på et eller annet vis, mens det interne anliggende vil fortsette som før ( korrupsjon, kameraderi, lovendringer, forfølgelse av motstandere etc). Jeg vet for lite, men du har vel også nevnt att de som sitter der idag ikke akkurat har gjort noen store positive kursendringer, men heller følger den historiske trenden på hvordan de utøver sin makt. Dette er nok ikke tidspunktet for den debatten, så vi får vel heller se hvordan ting blir på kort sikt om de først klarer å få slutt på krigen og all elendighet som det medfører.

    • esalen sier:

      Første setning er vel litt misvisende hos deg, det er ikke tap på 1 mrd kroner EU skal dekke, men 1 mrd av tap som er mye større. Det er omtrent 1/3 av fondet EU har satt av til slike formål. Det er lurt og nødvendig av dem, sanksjonene vil jo ellers ramme svært skjevt, og det er forferdelig for bøndene som er avhengig av salg til Russland, å få oppleve at markedet er stengt, akkurat i det maten skal høstes.

      EU og Russland må komme seg ut av disse sanksjonene, som er skadelige for dem begge. Forhåpentligvis er ytterligere sanksjoner mest ment som en trussel, mens man arbeider for å finne en løsning som gjør at man kan komme tilbake til normale handelsforbindelser igjen. Men man skal være forsiktig med å bli for optimistisk. Historien til den russiske hjelpekolonnen viser hvor skeptisk man er til hverandre, og hvor det som kunne være positive signal, blir vridd til å bli noe negativt.

      Finland er et av landene som rammes hardest av sanksjonene, og et av landene som har størst grunn til å være mest bitre i forhold til Russland. Landrøveriet de opplevde i vinterkrigen overgår det meste Russlands naboland ellers har opplevd, inkludert Polen, som fikk god kompensasjon vestover, da Sovjetunionen under Stalin grafset til seg i øst. De er også et av landene som opptrer mest fornuftig, og innretter seg etter virkeligheten. Det har allerede vært møter på høyeste nivå, Finland forsøker å komme frem til løsninger, de skriker ikke opp og lager propaganda. De spilte også en rolle under den kalde krigen, som bør og må inspirere Ukraina. Nå taper de helt enormt i meieriindustrien, en industri som til og med eksporterte til Russland i Sovjettiden. Det er utrolig at forholdene skal være verre nå, enn da.

      Stoltenberg må overta for Rasmussen så fort som bare mulig. Rasmussen har en bakgrunn med skitne triks mot Putin, han førte en samtale med ham, med skjult mikrofon, og gav opptaket til en dansk TV-kanal (eller en annen kanal, jeg skal ikke si for sikkert den var dansk), som publiserte opptaket eller deler av det, i en dokumentar. Det er stygt, og stikk i strid med alle spilleregler for samtaler mellom statsledere. Rasmussen og Danmark var også et av landene som sterkest støttet opp under USA, da det ble påstått at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, og man gikk til krig der. Den gang løy USA mot bedre vitende. Jeg skal ikke si for sikkert hva Rasmussen gjorde, og visste. Men det gir jo en spesiell bakgrunn, til påstandene om at russerne sender militært materiell over grensen, og skyter med artilleri fra russisk side, og fra ukrainsk side, har de vel også sagt. Han skulle hatt en runde på BBC hardtalk, der han ble konfrontert med tidligere løgner, og spurt skikkelig hvorfor vi skal stole på ham nå. Noe er garantert nødt til å være bløff. NATO kan ikke ha all den etterretning de gir seg ut for å ha. Når de smører for tjukt på, blir det vanskelig å stole på dem overhodet, selv de gangene de snakker sant.

      Norge og Stoltenberg har som regel hatt et godt forhold til Russland. Særlig i tiden Støre var utenriksminister, så kom vi jo frem til en rekke viktige avtaler, med nøyaktig samme regime som dem som styrer Russland i dag. Disse avtalene er til fordel også for Norge. De skulle vise at russeren er til å snakke med. De er ikke de demonene og udyrene særlig USA og krefter i NATO forsøker å gjøre dem til, og regimet i Kiev ser på dem som. Forhåpentligvis klarer Stoltenberg å roe tingene lite grann ned, i det minste prøve å gjøre det, i motsetning til Rasmussen, som pleier å bruke sine uttalelser til å fyre opp.

      For øvrig er Norge kraftig rammet av sanksjonene, olje og fisk, det er jo våre viktigste næringer, og Russland er en viktig eksportpartner. Norge som nasjon vil jo klare seg helt utmerket, vi sitter trygt, men i bedriftene som taper penger og kontrakter, der finner du nok mye murring og banning, over at relasjoner som man har bygget opp over år, plutselig blir erklært døde, og man ser Russland finne andre kontraktpartnere. Det er alvorlig, det er slett ikke bra. Det er noe man absolutt må prøve å unngå. Skjønt, den politiske situasjonen i Norge gjør det vanskelig å ikke følge linjen til EU og USA, så Norge vil ikke komme seg ut av sanksjonene, om ikke USA og særlig EU også gjør det.

      Frem til det aller siste har USA vært litt stille omkring krisen i Ukraina. De har jo hatt nok av andre problemer, med opptøyene i Ferguson, og alt det forferdelige som skjer i Irak. Men etter at Russland sendte inn nødkonvoiene, så har de begynt å skrike opp igjen, med beskyldninger om eskalering og forverring av krisen. De har også hatt samtaler med Merkel, der offentlige uttalelser fra det hvite hus ikke etterlater mye håp om at dette kan gå bra. Fra USA sin side ser det ut til å være en personlig kamp mot Putin, og de ser egentlig ut til å være villige til å ofre det meste, for å vinne over ham, og få ham til å innordne seg, eller tape makten. Det er skremmende. Å tro at det skal hjelpe Ukraina, folket i Ukraina, da ser det ut på meg at de ikke har satt seg helt inn i hvilke enorme problemer som finnes i det landet, og hvor urealistisk det er at de skal komme heldig ut av en full konfrontasjon med Russland. Finland gjorde det ikke, de innordnet seg, de bet i seg enorme nederlag – og det har gått bra med dem.

      Nå er det planer om å skrive ut nyvalg til parlamentet i Ukraina. Det skal være i oktober. Jeg kommer til å skrive mer om det i fremtidige poster. Det er jo temmelig urettferdig, dette valget her, siden det bare er de vest-vennlige delene av Ukraina som har partier å stemme på. Kommunistpartiet er jo blitt forbudt, i noe av det mest udemokratiske lovvedtaket som er gjort i Europa, i hvert fall i land som utgir seg for å være demokratier. Regionspartiet til Janukovitsj ligger med brukket rygg. Så dette valget vil overhodet ikke forene landet. De vestvennlige partiene vil ta seg til rette. Nazi-partiet, Svoboda, vil kunne øke sin oppslutning fra omlag 10 % forrige gang. Det er kanskje drøyt å kalle dem nazi-parti, men det er enda mer drøyt å ikke kalle dem høyreekstreme. Det er de, sterkt nasjonalistiske, og sterkt antirussiske. Fedrelandspartiet til Timosjenko ser vel nå ut til å slå seg litt sammen med Porosjenko, president Porosjenko mangler jo et eget parti, og vil vel alliere seg med makten, i kjent, ukrainsk stil. Moropartiet til bokseren Klitsjko, UDAR, blir nok ikke tatt helt seriøst, som heller ikke lederen deres gjør det. De vil likevel få god oppslutning, og de har null og niks respekt for den russiske delen av den ukrainske befolkningen. De vil nekte å ha russisk som offisielt språk, også i de delene hvor den overveldende delen av befolkningen snakker russisk, og de vil ha ukrainsk tyngde i historieundervisningen på skolen. Alle disse tre partiene jeg er nevnt, er atskillig mer nasjonalistiske og ekle enn vi pleier synes er koselig oppe hos oss i Norge. Det vil ikke bli noe godt parlament, ikke noe grunnlag for gode diskusjoner, respekt for mindretallet, og andre ting som kjennetegner virkelige demokratier. Det er med andre ord all grunn til å være pessimistisk.

      Hvis det kommer krig i landet og konflikt med Russland i tillegg, så vil det jo gå enda verre. Det ukrainske parlamentet ser ut til å leve i den villfarelsen at de vil kunne vinne en slik konflikt, noe EU skulle ha plikt til å minne dem om ikke er i samsvar med realitetene. Som jeg har skrevet, man finregner på desimaler, og ser at Russlands vekst blir noe mindre enn ellers, og at den kanskje vil gå i minus. Det er samtidig som ukrainsk økonomi stuper. Og den var mer enn anstrengt allerede før krisen. Russland er landets viktigste handelspartner. De får ingen milliard av EU, slik EUs egne bønder får. Europeiske skattebetalere er slett ikke villige til å hjelpe Ukraina, så det kjennes i egen lomme, de har mer enn nok med å hjelpe seg selv. Så det hviler et tungt ansvar på Merkel å få slutt på krigen, i det minste. Hun er den rette til å klare det. Og resten av verden bør støtte opp, og tvinge frem en forsoning mellom Ukraina og Russland. Her må Ukraina være villig til å gi litt. Det vil gjøre vondt, men alternativet vil være mye, mye verre. Tror jeg.

      • Dan sier:

        Du har rett, litt feil ord sammensetning fra min side, så fint du korrigerte meg.
        Takker for et utdypene svar! Du har god oversikt over det historiske, såvell som det dags aktuelle, så mye god lærdom. Setter pris på slikt, noe jeg tror alle leserne gjør!
        Dette med Finland er også noe jeg har merket meg. Var en artikkel jeg las og det kan absolutt virke som de prøver å forholde seg mere behersket til sanksjonene og ikke ødelegge mere enn nødvendig mht de fremtidige relasjonene. Ser forøvrig Russland lettet litt på importforbudet i det endelige vedtaket og Finland kommer best ut av dette. Særlig Valio kommer godt ut av dette. Når jeg selv er i Russland hender det ofte det blir kjøpt inn Valio melk. Finske meieriprodukter er iallefall lett å få øye på i meieridiskene der.
        Putin har vel også prøvd å øke egenproduksjonen/selvberging av varer i Russland. Selv om tidspunktet nok ikke er det beste, så kan man jo se på dette som en slags tvungen overgang og som på sikt kanskje kan gi positivt utslag for Russland ( altså, man oppfyller den politiske linjen).
        Mulig jeg tar feil eller missforstår artiklene jeg har lest, men tenkte bare å nevne det.
        Forøvrig er vel en stor grad/økning av selvforsyning noe vi også prøver på her i landet.

        Vi får håpe det kommer positive signaler fra samtalene som finner sted nå fremover. Jeg håper bare att Krim ikke skal bli det som velter lasset ( Russland vil vel aldri gå med på å tilbakeføre Krim til Ukraina) og att EU får diskutere dette uten innblanding fra USA.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s