Fremdeles mye på gang i Ukraina

I går hadde jeg annet å gjøre, og rakk ikke å skrive noen post om utviklingen i Ukraina. Jeg tenkte også at situasjonen var stabil, at den ikke lenger var så langt fremme i det vestlige nyhetsbildet, og at ikke så mye vesentlig vil skje før Merkel reiser til Kiev lørdag, og det store møtet i Minsk tirsdag. Jeg har tror på dette, og jeg ser det også siver ut i norske medier at noe er på gang. Dekningen er nå mer treffende, de skriver at EU må legge press på Kiev, og ikke bare at den vestlige verden må ta kampen om mot Russland. Det er det siste jeg hele tiden har vært så sterkt i mot, at kampen mot Russland skal være den viktigste. Det viktigste må være at det går bra i Ukraina. Det tror jeg ikke det gjør gjennom en full konfrontasjon med Russland.

Stemningen i det ukrainske parlamentet er slik at det er så godt som umulig å få til noe godt kompromiss. Retorikken mot Russland er også svært sterk, og ytterligere forsterket av ukrainske massemedier. Her er det lite snakk om annet enn full seier. Selv fornuftige folk, som kunne finne på å ta til orde for en mer moderat linje, er forsiktige, fordi de vil bli slaktet i mediene og id en ukrainske offentlighet. Landet har kjørt seg helt fast i at det er Moskva-støttede terrorister og separatister som vil rive i stykker Ukraina, og legge landet under seg som før, og at man er nødt til å bruke våpen og økonomisk krigføring for å unngå dette. Gjør man det, vil man vinne, og Ukraina vil bli fritt og helt.

Her er på sin plass en liten episode fra i sommer. Min kone Olia er ikke så sikker på Ukrainas sjanser i en handelskrig med Russland, og heller ikke sjansene til å knuse opprøreret i øst, hvis det virkelig blir jevnt forsynt med våpen og mannskap fra Russland. Russland vil ikke gå tomt for ressurser. Ukraina har vel på noe sett og vis allerede gjort det. Så var det en kar som samlet inn penger til ukrainske tropper i krigen. Det er jo synd at fattige ukrainere skal bruke sine få slanter til å finansiere en krig med dystre utsikter for seier, men det får være. Noen betaler, og føler seg bra med det. Det er jo også et overgrep fra Russlands side, de bruker sin overmakt mot et land i store problemer. Å ta opp kampen er på en måte å kaste penger inn i en brennende bygning.

– Hvordan skal dere klarere å vinne mot Russland, med alle dets ressurser, spør Olia?
– Patriotisme, sier han som samler inn penger.

Det er symptomatisk. En gammel dame vi ble snakkende med på bussen, sa det slik at ukrainere forventer alt mulig i hendene, fordi de er ukrainere. – Hvorfor skal du ha dette, spør hun retorisk? – Fordi jeg er født i Ukraina, ler hun.

Disse små historiene kommer lett til meg i hodet, når Ukraina ber om mer penger fra EU, fra IMF, og fra alle mulige kanter, og alltid ber om å få slippe betingelsene som følger med pengene. De har reagert mot Bric-landene, som stemte ned Ukrainas bønn om å slippe betingelsene ved et nytt lån fra IMF, fordi landet var i krig. Nettopp land i krig, skal man være ytterst forsiktig med å gi penger. Ukraina har også vist seg som notorisk dårlige betalere. Det er ikke et land å gi penger, hvis det ikke er penger du vil bli kvitt.

Fremdeles oppfører parlamentet seg som om Ukraina skal få særbehandling. Som om det å kaste Janukovitsj var nok, til at den vestlige verden bare skal fylle på med penger. Det er også andre land som har hatt revolusjoner, og trengt penger etterpå. De kan godt behandles ekstra strengt, siden penger har en lei tendens til å forsvinne i land med politisk kaos og vaklende regimer. Ukraina er nødt til å forstå at de må betale regningene sine. Det gjelder også regningene til Russland.

Mange ganger fremstår Ukraina som en uskikkelig unge som trenger å strammes opp. Tyskland og Angela Merkel er den rette til å gjøre det. De trenger å forstå alvoret. De går tom for penger, og det står ingen klar til å fylle opp. Like lite som NATO stod klar for å hjelpe Saakashvili militært, i Georgia, i 2008. Ukraina er nødt til å stable på beina økonomiske forhold som gjør det mulig for landet selv å skape vekst, og dette haster, veldig.

Derfor er jeg optimistisk. Forholdene er så ille, at selv ukrainerne må skjønne det. Det er de som står mest i veien for en minnelig løsning.

Russland står også i veien, selvsagt. Mange ser det slik at de har ingenting i Ukraina å gjøre, og derfor bør fravike alle krav. Russerne ser det ikke slik. Og det er et stort spørsmål om vesten har maktmidler til å tvinge dem å skifte mening, og om det er verdt det. Russland skal ikke få herje fritt i Ukraina, og de kan godt få forstå at den militære involveringen er uakseptabel. Men å komme Russland og den russiske befolkningen i Ukraina noe i møte, det synes jeg er meget rimelig, og jeg tror ikke det er noen vei utenom.

Jeg tenkte også skrive litt om ulike avisartikler jeg har sett, men det blir ikke tid til det i kveld. Det får bli i morgen, i en ny post.

Advertisements

4 comments on “Fremdeles mye på gang i Ukraina

  1. Thomas sier:

    Det var en dyster form for optimisme. Håper du har rett.

  2. Dan sier:

    Ja, det blir dessverre spennende å se hva som nå skjer. Ukraina roper varsku som aldri før, da tålmodigheten til Russland nå har tatt slutt og endel av lastebilene med nødutstyr har kjørt over grensen.
    Jeg forstår jo problemstillingen til Russland. De lidende i Ukraina trenger hjelpen, mens Ukraina virker mest opptatt av å hindre sendingen. Russland er nå lei av dette og handler, men det resultat att Ukrainske myndigheter følger sin vante trend i sterk ordbruk.

    Ukraina har nå altså blitt invadert ( ifølge Ukraina)
    Så spørs det om de ukrainske styrkene bomber lastebilene eller hva som skjer. Hvordan vesten vil reagere og spekulasjonene om att forhandlingene blir enda vanskligere..
    Ting skjer fort og uventet i denne konflikten, det viser seg gang på gang.

    • Dan sier:

      Får ikke redigert innleggene, men en liten update:
      Nato`s fredlige Rasmussen fordømmer nå hjelpesendingen som har tatt seg inn i Ukraina.
      Mulig Russland har tatt seg inn uten godkjenning, men kjent ordtak er ofte i krisesituasjoner » målet helliggjør middelet». Russland vil hjelpe, men verden virker å stritte imot. Ja, det blir paradoks att Russland også er skyld i elendigheten, men la oss nå fokusere på nødsendingen.
      Hvorfor har ikke Nato og vesten forstått alvoret i de som trenger hjelp der borte. Er der noen rapporter som sier att den ikke er nødvendig? ( isåfall så skal jeg endre mitt syn på nødsendingen). Hvorfor har de ikke presset mere på for å få kolonnen gjennom? Hvorfor kan de ikke se bort fra Russland som fiende og heller tenke på de sivile som trenger hjelpen?
      Istedet for å hjelpe, så trenerer de sendingen og Russland tok saken i egne hender. Skal si vi er raske å reagere på alt negativt, mens det lille positive klarer de ikke å aggere på.
      Hadde vært interesant med noen synspunkt på dette.

      • esalen sier:

        Ja, når de sier på morgensendingen BBC world service at USA og Tyskland (!) kaller hjelpesendingene en «farlig eskalering», så er jo det en slags eskalering i seg selv. De russisk-støttede opprørerne har jo kontroll fra russisk grense til byen Lugansk, så det har alltid vært mulig å kjøre den rett inn. Det hadde vært fint om de hadde fått ukrainsk godkjennelse først, og tatt ruten gjennom Kharkov, som planlagt, det burde man klare å organisere på et vis. Jeg vet ikke om det er ukrainske styresmakter som ikke ønsket denne hjelpekolonnen på noe sett og vis, eller om det var reelle vanskeligheter. Uansett ville det være for dumt om de hadde blitt stående på russisk side, med hjelpesendinger som er nødvendige.

        Fogh Rasmussen, i denne kommentaren kan jeg ta litt hardt i, han er en vandrende eskalering av konflikten. NATO skulle holde kjeft, de gjør ingenting bedre, og kan fort gjøre mange ting verre. For NATO som organisasjon er det sikkert bra å få Russland som fiende igjen, så kan den på ny prøve å være en forsvarsorganisasjon, og ikke en angrepsorganisasjon, som den har vært de siste 15 årene. Verden er bedre når NATO er usynlig. Forhåpentligvis kan vår egen Jens Stoltenberg bringe litt anonymitet inn i organisasjonen igjen.

        Russiske medier, det vil si Russian Today, har i en meningsytring brakt på bane spørsmålet hvorfor ikke U2 eller andre har laget en sang om Miss Donetsk, som de laget så fint for Miss Sarajevo? Spørsmålet er litt stygt, for konflikten er vesensforskjellig, men også litt relevant, for sjelden har man sett mindre bekymring for sivilbefolkningen i en konflikt. Celebriteter pleier jo være raske med å ta side med de nødlidende i konflikter som når frem i mediebildet, men her er det tyst. Det er en veldig aksept for at befolkningen i Donetsk og Lugansk må lide for at opprøret skal slås ned. De må også finne seg i å ikke få hjelpesendinger, så lenge de kommer fra Russland. Fra Ukraina kommer det ikke noe. Og fra vesten, hva sender vi? Militær hjelp til de ukrainske styrkene. I form av «ikke-dødelig» eller «ikke-skadelig» utstyr.

        Det er jo litt grotesk. Men jeg håper altså at det skjer mer under bordet, enn det viser seg i offentligheten, og at det er noe på gang. Hjelpesendinger er bra. Men virkelig hjelp blir det først når selve krigen slutter. Inntil det vil sivilbefolkningen lide, uansett hvor mange hjelpesendinger de får. Så det må være målet. Og det håper jeg styresmaktene innser. Ukraina ser ikke ut til å ta det så alvorlig, det må det være lov å si. De har vært voldsomme både i gjerning og uttalelser. Russland kommer heller ikke til å gi seg, så lenge de ikke har fått det som de vil, eller i det minste fått innfridd noen betingelser. Så nøkkelen ligger hos Tyskland. De må megle. Og det jeg håper og tror de har tenkt å gjøre nå, og på tirsdag.

        Det er spennende og viktige dager. Ukrainas fremtid står på spill, og med den Russlands, Europas og verdens. Kortsiktige prestisjeseire må ikke være viktigere enn langsiktigig stabilitet, og en løsning alle parter kan og vil leve med. Det er man nødt til å få til. Jo før, jo heller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s