Russian market – borte fra Twitter

I dag tar jeg en liten pause fra den vanlige postingen om krisen i Ukraina. For nytt om den vil jeg henvise til kommentarfeltet i En svært farlig eskalering, og Rykter om fred drukner i krig.

Denne posten skal handle om informasjonskrigen, Internett og sosiale medier. Det er nærmest opplest og vedtatt at nettet og muligheten for hvem som helst å legge ut hva som helst, er demokratiserende. Det er ikke lenger noen redaksjon som bestemmer hvem som skal få komme til orde, og hva som skal vektlegges. Alle kan selv velge hva de selv vil publisere, og alle kan selv velge hva de vil lese. Mediemakten har dermed gått fra en liten gruppe redaktører og innflytelsesrike journalister, til folket. Mener vi.

Men som så mange ting, er ikke disse tingene så enkle som de første innskytelsene skulle tilsi. Vi snakket varmt om de sosiale mediers rolle under den arabiske våren. Noen prøvde seg til og med med uttrykket «facebook-revolusjonen». I Tyrkia, Thailand og Ukraina, og sikkert i flere land, har man prøvd noe lignende. Tanken er at styresmaktene ikke kan styre disse mediene, og at dette virker demokratiserende. Informasjon som ikke skulle ut, kommer ut.

Dette er den gode siden av de sosiale mediene. Det finnes også en vrangside. Der det finnes informasjon, finnes også desinformasjon. Og fremdeles er det slik at de med flest ressurser, har størst sjanse til å påvirke. De skruppelløse har en stor fordel, over de som forsøker å spille ærlig.

På ny vil jeg sneie innom sjakkorganisasjonen FIDE. Jeg mener det er mange fellestrekk mellom hvordan denne organisasjonen er drevet og organisert, og hvordan Russland og flere andre land – og idrettsorganisasjoner – er det. Det er viktig å holde kontrollen, holde på makten, og få avgjørelsene man ønsker. Med alle midler.

Selv de som ikke følger med på sjakk, må ha fått med seg at det var en opprivende og bitter strid om presidentembetet, mellom den sittende Kirsan Iljumsjanov, og utfordreren, Gary Kasparov. Her var det også innslag av storpolitikk, da Iljumsjanov er en gammel – og ubetydelig – alliert av Putin, og Kasparov er en av Putins argeste kritikere. I Russland hatt Kasparov helt minimal innflytelse, og svært liten støtte, men i den vestlige verden har han små vanskeligheter med å finne noen som vil høre på ham, og publisere det han sier og mener. Det var derfor viktig at Iljumsjanov vant, og at Kasparov ikke fikk skinne i kraft av å være FIDE-president.

I denne presidentstriden ble internett og sosiale medier brukt aldeles skamløst. Det var en informasjonskrig, og i krig og kjærlighet er alt tillatt, som Don Quijote så ridderlig har formulert det. FIDE var helt klart skitnest, med løpegutter og lakeier som kastet seg inn i enhver diskusjon, med den hensikt å torpedere den, med beskyldninger, personangrep, provokasjoner og usaklige påstander. Kasparov-siden hang seg på, og fikk meg til å tenke at i gjørmebryting, så blir alle skitne.

Noe av det verste FIDE gjorde var å opprette anonyme kontoer på sosiale medier, og anonyme blogger og nettsider. Her kunne man kjøre enda sterkere på, fordi det var ingen å stille til ansvar. Alt Kasparov og hans folk gjorde galt, med publisert og blåst opp, med sannheter og halvsannheter og nærmere løgner om en annen. Jeg vet ikke om disse sidene finnes ennå. Fide not for sale, heter den kanskje mest representative.

Russland har også åpenbart mange slike nettsider og kontoer på sosiale medier. Det er helt umulig å vite hvem de er, hvem som finansierer dem, og hvordan de får tak i informasjonen de publiserer. De er uangripelige, for de er anonyme, og de trenger bare leke diskusjon.

En av disse kontoene het Russian market. Jeg må skrive «het», i fortid, fordi kontoen er sperret nå. Den eksisterte på Twitter, og publiserte bilder, meldinger og rykende ferske nyheter om en annen, alltid bemerkelsesverdig godt informert, på en rekke språk, og fra en rekke land. Det meste ble presentert med humor, uhøytidelig, og det var aldri noe som ble tatt alvorlig.

Herfra kom meldinger om bestefaren til Donald Tusk, den nye EU-presidenten. I en tidligere presidentvalgkamp i Polen ble det en stor diskusjon om denne bestefarens rolle i andre verdenskrig, han skal i en kort periode ha kjempet for Wehrmacht. Meldingen fra Russian market var skremmende elegant, og gikk noe sånt som:

Oh no, now the story about the grandpa of Tusk is coming up again. Stop it, please, you should all stop it at once.

Selvsagt vet folkene bak denne Twitterkontoen at alle nysgjerrige vil sjekke opp hva denne historien om bestefaren var, og dermed vil man ha lyktes med å kaste skitt på Tusk. Mens man med glimt i øyet gir inntrykk av at man må slutte med det.

Årsaken til at kontoen ble sperret er angivelig at den publiserte nakenbilder, i form av et sladdet bilde vist på russisk TV, og av en kjendis som har fått disse bildene lekket. Det tok ikke mange minuttene før det var opprettet en ny konto, Russian market1, med akkurat samme bilde, og akkurat samme stil. Den nye kontoen kjørte straks på med ytringsfrihet i USA og Russland, og hva som er lov på russisk TV, er visst ikke lov på amerikanske sosiale medier. Det virket på meg som om også denne nye kontoen ble stengt, i løpet av kvelden.

Min kone roper, jeg må gå…

Advertisements
This entry was posted in Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s