En svært skrøpelig våpenhvile

I dag morges ringte mor til Olia. Hun ringer alltid til min telefon, det kommer opp ukjent nummer, fordi hun ringer fra Skype. Prosedyren er at jeg viser Olia moren ringer, slik at hun kan koble seg opp på Skype, og ringe henne. I dag ringte hun klokken ti, da Olia fremdeles sov, etter å ha vært våken litt på natten og grytidlig morgen. Moren pleier aldri ringe om morgenen eller formiddagen, det er alltid om kvelden. Så denne gangen må det ha vært noe helt spesielt.

Mor til Olia heter Irina. Hun er vant til et hardt liv, og vant til et godt liv. De gode årene hadde hun i Sovjettiden, da hun var nygift, fikk barn, og levde i en tid og et system der et godt mål av sosiale goder var sikret. Hun er nostalgisk til Sovjettiden, som så mange andre på hennes alder. Det var tiden da de hadde i overflod. Da de ikke trengte å snu på skillingen. Da de hadde mer enn nok penger, for alt hva de ville ha.

De vonde årene var på 90-tallet, da Sovjetunionen ble oppløst, og landene som kom ut av det ble kalt demokratier og fikk innført markedsøkonomi. Det er en av de store feilene vi gjør her i vest, en av de virkelig store feilene, og det uavhengig av hvilken side man velger i spørsmål om Russland og deres interesseområder. Vi undervurderer helt hvor katastrofalt mislykket dette demokratiforsøket var, og hva det gjorde med folkene som levde under det. Det var et kaosets og lovløshetens demokrati, og et system som rev opp den faste grunnen under folk, plutselig hadde de ingen sjanse til å få pengene til å strekke til. Og det var ingen som stod klar til å ta seg av dem. Det var et eksperiment med nærmere 250 millioner levende mennesker. Rådgiverne i hvordan systemet skulle være, kom fra Vesten, mange fra USA. De skulle lære russerne demokrati og markedsøkonomi. De lærte i så fall at dette er et system som ikke virker. At det gir en liten gruppe kjeltringer sjansen å stikke av med nasjonalformuen, og plassere den i utlandet.

Det er 90-tallet som la grunnlaget for at russerne kunne ønske den sterke mann, kunne ønske en Putin. Men man skal også huske, at da Putin kom til makten i år 2000, så var en av hans viktigste kvaliteter at han ikke var maksimalist. Han ble sett på som moderat, som litt anonym, en som ikke hørte til de ekstreme. Han kunne kanskje rydde opp i kaoset Jeltsin, demokratiet og markedsøkonomien hadde skapt.

På denne tiden jobbet mor til Olia i barnehage. Her i Norge er det vel tre barn per voksen, som er regelen. Der var det 30. Alle skulle ha av og på sko og tøy når de skulle ut og inn, mor til Olia pleide å si at hun tok fem om gangen. Det var å dele inn i grupper, og la de andre barna vente. Jeg husker et gripende øyeblikk da Olia fortalte hvordan barndommen hennes hadde vært, der på 90-tallet. Hun så aldri moren sin, fortalte hun, moren kom hjem på kvelden når Olia og søsteren hadde lagt seg, så alt de fikk sagt var Hei, kjære mama, som de siser det så søtt på russisk, og så vinket hun, slik hun og søsteren hadde vinket, mens tykke tårer trillet ut av øynene på henne.

Verken Olia eller moren har klaget på de vanskelige årene. De sier det bare sånn det er, sånn de opplever det. Nå, i denne krisen, er noe av frykten at det skal bli sånn som på 90-tallet, en gang til.

Det var i skrekk over dette moren ringte i dag formiddag. Våpenhvilen på fredag er under sterkt press, både i Donetsk, ved flyplassen der, og ved Mariupol, havnebyen. Det er aldeles viktig at våpenhvilen holder. Jeg tenkte på det i dag, slike kriger kan jo fort vare i 3-5 år, skal det virkelig være krig i årevis fremover? Det er krefter i sving som gjør det vanskelig å tro oppriktig på en rask løsning. Det er så mange som ikke vil være villige til noe kompromiss, som ikke vil godta noe mindre enn alt, og de er utstyrt med stor støtte og tunge våpen. Det gjelder på begge sider. Det er forferdelig å tenke på.

Jeg hørte Olia og moren snakke om Ukraina, de snakker jo ellers sjelden om politikk, og aldri før denne krisen krevde menneskeliv og eskalerte så voldsomt som den har gjort. Moren kunne fortelle at folk kommer til Kiev, utstyrt med passet sitt, og ingenting annet. De er flyktninger, og håper på å få hjelp. I følge moren, har de nå forstått at det aldri vil bli noe fred og ro i Donbass. De fikk med seg denne siste fredsavtalen, og at denne også ble brutt. Det er bare å komme seg vekk, alle som kan.

Journalister og reportere på stedet melder om at samtlige sivile nå bare ønsker at krigen skal ta slutt. De er lite politiske, om det blir Russland, Ukraina, uavhengighet eller hva som helst, så har de ingen illusjoner. De ønsker bare å beholde husene sine og livene sine, og at den vanvittige bombingen skal ta slutt, slik at de kan streve videre for å få endene til å møtes, som de har gjort hele sitt liv.

Om denne fredsavtalen ikke holder, er det en tragedie. Da er det virkelig vanskelig å se hvordan en ny skal komme. Det er foruroligende å se kommandantene for Folkerepublikken Donetsk, som de kaller seg, ha kart på veggen over «Novaja Russia». Landet inkluderer Kharkiv-regionen i nordøst, og strekker seg helt bort til grensen mot Romania. Det tar fra Ukraina hele kysten. Det er galskap hvis dette er målet. Splitter pine galskap.

– Hvordan skal vi varme opp husene våre til vinteren? Spurte mor til Olia. Det er hennes største frykt, de praktiske tingene. Ukraina er helt avhengig av russisk gass, og har nå endt opp i en situasjon der de ikke er i stand til å betale for den. Det er en reell fare for at det kan bli store problemer med gass og elektristiet i vinter. Det er i alle fall en reell frykt.

Olia forsøker så godt hun kan å hjelpe, og kommer med kreative forslag. Men i en leilighet uten peis, så er det ikke lett å få til varme når strømmen går. Det er så alvorlig at man er nødt å finne en løsning. Selv Kiev og Moskva skjønner det, selv om de har endt opp i en søskenkrangel så håpløs som idiotiske krangler kan være. Jeg er helt med folket i Donbass, de sivile i krigsområdene, bror skal ikke krige mot bror, det er helt ufattelig at dette kan få lov til å skje.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) uttaler at det hender fredsavtaler blir fulgt av spredte kamper sånn vi har sett nå. I følge dem betyr ikke det at den er brutt. Både Russland og Ukraina har store interesser av at avtalen blir respektert. Ukraina kan ikke vinne en langvarig konflikt med Russland, og Russland vil også møte store problemer om målet virkelig skulle være hele området de kaller Novaja Russia, hele området noen av separatistlederne åpenbart drømmer om. Jeg tror president Putin og Porosjenko skjønner dette. Jeg tror de genuint ønsker at avtalen skal holde.

Problemet er at ingen av disse to har full kontroll over forholdene på bakken. Der er det på begge sider litt for mange frivillige med litt for lite å leve for. Endelig får de delta i en kamp som de føler er meningsfull, endelig har de fått et mål å ofre seg for. Det er ikke så lett for dem å bare legge ned våpnene, og vende tilbake til den gamle, grå hverdagen, uten at de har en seier å drømme om og snakke om. Disse folkene er ikke innstilt på å gi seg, før seieren er full. Og de har tunge våpen.

Derfor er det en skrøpelig fredsavtale man har vedtatt. Derfor er det også svært viktig at den holder. Slik at Ukraina og Russland kan få bygge opp forholdet seg i mellom igjen. Slik at man kan få slutt på handelskrigen, og finne frem til en praktisk løsning hvordan Russland fremdeles skal få forsynt Ukraina med gass, og få betalt for den. Slik at Ukrainas store befolkning, de som ikke bryr seg så mye om politikk, de som ikke er aktive med meningene sine, de som bare vil at livene skal få fortsette på en eller annen måte, at de, som er flertallet, skal få oppfylt dette lille ønsket sitt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s