Magnus Carlsen og tittel-kampen

Skal Magnus Carlsen spille VM-kamp?

I dag er siste frist for Magnus Carlsen å bestemme seg for om han vil spille tittelkamp mot inderen Vishwanatan Anand i Sotsji. Sjakkryktene går ut på at han ikke vil underskrive kontrakten, og at han med det fraskriver seg av VM-tittelen.

*

Dette rakk jeg å skrive i går, før jeg enda en gang ble avbrutt. Og før jeg fikk tatt opp skrivingen igjen, var saken avgjor, og Carlsen hadde skrevet under kontrakten. Dermed bestemte jeg meg for å skrive enda en post om krisen i Ukraina i går, og flytte sjakkposten frem til i dag, med litt endret innhold og karakter.

Hva som skjer i sjakkverdenen er på en måte et speilbilde av hva som skjer i den virkelige verden. Vesten og Russland graver seg ned i de retoriske skyttergravene over hva som skjer i Ukraina, og hvem som er skurken. I sjakkverdenen er den internasjonale sjakkføderasjonen, FIDE, tett lenket opp til Russland og Putins politikk. Dette har blitt forsterket av at utfordreren til presidenttittelen nå i august, var Garry Kasaprov, en av Putins aller, aller bitreste kritikere. Det norske sjakkforbundet, NSF, og arrgangørkomiteen av Olympiaden i Tromsø, tok sterkt side til fordel for Kasparov, mot den sittende presidenten, Kirsan Iljumzjinov.

Det er ikke lett å si i hvor sterk grad Carlsen var påvirket av dette. Det er også vanskelig å avgjøre i hvilken grad tvilen team Carlsen signaliserte med å underskrive var reell, eller om hovedhensikten var å legge litt press på FIDE. Nå som han har underskrevet, virker den avgjørelsen temmelig opplagt, all den tid han hadde klart mest å tape på å la være å underskrive. Kanskje ville han i visse kretser fremstå som prinsippfast og bra. Men det ville være til prisen av å kunne kalle seg verdensmester. Han ville også bli husket som den som laget splittelse i sjakkverdenen enda en gang, like etter at den endelig var blitt forenet, etter 20 år med delt tittel, og kaos rundt retten til å kunne stille som utfordrer. Det ville neppe være til noen fordel for sjakken.

Carlsen ville nok også fått litt problemer med å forklare den delen av verden som ikke snakker skandinavisk eller engelsk, hvorfor det var så umulig for ham å spille i Sotsji. Det kunne fort være andre årsaker for å la være å spille hadde blitt trukket frem. Som at prispengene var lavere, eller at han ikke ville sette tittelen på spill. I Norge ville vi alle kunne avvise det som tullprat, Carlsen er da ikke interessert i penger, og han er slett ikke redd for Anand. Men om Carlsen ikke er så interessert i penger, så kan det godt være det er en del av rådgiverne hans som er det. Dessuten er det slik at argumenter om penger pleier å ha god overbevisningskraft. Det skal godt gjøres å overbevise verden, om at en halvvering av prispengene, var uvesentlig for Carlsens tvil om å signere på match-kontrakten.

I sjakk er det tradisjon for at verdensmesterne begynner å stille krav når de har fått tittelen. Så lenge de er utfordrere, så er tonen at verdensmesteren har for mange fordeler, og at det er for vanskelig å vri tittelen fra ham. Utfordreren må bevise at han er i stand til å slå mesteren, mens mesteren vil kunne fortsette å kalle seg mester, så lenge ingen har slått ham. Det er alltid mesteren som stiller krav til betingelsene for tittelkampene, mens utfordreren tar til takke med det meste. Sjakkorganisasjonen, FIDE, har også tradisjon for å være på mesterens side. I årene det var to verdensmestere, var forholdene enda verre, for de som ville utfordre mesteren som ikke hørte til FIDE. Mesteren lot ganske enkelt være å stille opp. Sånn var det også, før FIDE oppsto, og mesteren selv langt på vei kunne bestemme hvem han ville stille opp mot, og hvordan betingelsene skulle være.

Carlsen går også inn i denne tradisjonen. Han stilte villig opp i India, på Anands hjemmebane, fordi det var den eneste måten for ham å vinne tittelen på. Når han selv er mester, lager han vanskeligheter med å så tvil om han vil spille i Russland. Han kan godt si at årsaken er politisk, at har med Putin og Ukraina å gjøre, at det er tvil om hvor pengene kommer fra, om sikkerheten, og hva han enn vil. Det vil alltid koke ned til at han vil ha særbehandling. Han vil legge seg opp i hvor kampen skal spilles, hvem som skal betale den og hvor mye penger den skal inneholde. Per nå er det ikke noe alternativ til Sotsji og Russland. Og det er heller ikke bare lett å komme opp med noen. Norge hadde også muligheten. Men som så mange andre idrettsarrangement, er det simpelthen for dyrt å avholde en tittelkamp i sjakk, i forhold til hva man får igjen for det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s