Gravid med Olia et vanskelig år for Ukraina

Barnet er badet og ligger og får melk inne hos Olia. Begge kommer til å sovne etterpå. Å få barn forandrer livet og hverdagen, som alle med barn vet. Plutselig er det barnet som dikterer hva vi kan bruke tiden vår til. Heldige er vi dog, som har fått slikt et deilig barn,

Graviditeten til Olia begynte omtrent samtidig med problemene i Ukraina. Det har vært et veldig spesielt år for oss, der vi har gått og gledet oss over lykken vi får oppleve, men også har vært plaget av ulykken landet hennes går igjennom. Vi ville jo gjerne ha et barn i skjønn forening, Norge, Ukraina og Russland, alt i ett. Det er ikke så enkelt nå.

Jeg har flere ganger tenkt at dette har farget synet mitt på krisen. Det har gått inn på meg mer enn det ellers ville gjort. Jeg har virkelig ikke lyst at Ukraina og Russland skal skille lag. Det er personlig. Det gjør meg vondt når russerne og ukrainerne snakker stygt om hverandre, når Ukraina gjør Russland til en fiende, når den vestlige verden jeg er en del av her deler det offisielle Ukrainas syn. Jeg ville gjerne hatt et russisk barn. Det skal ikke være fiende til noe.

Russland hadde sikkert fått flere venner om det hadde latt være å annektere Krim, latt være å støtte separatistene i øst med våpen, mannskap og utstyr, latt være å destabilisere Ukraina. Men som jeg har skrevet mange ganger før, så er dette viktig geopolitikk. Russland kan ikke sitte stille og se Ukraina forsvinne i vest. Vi snakker så mye om at det ikke er et nullsum spill, at man ikke skal dele inn verden i interessesfærer lenger, at alle skal få utvikle seg fritt, og alle skal vokse sammen i fellesskap. Det er hva engelskmennene kaller bullshit. Man ser det tydelig i sanksjonene mot Russland. Hele EU og det meste av NATO er med. Så skal man påstå verden ikke er delt inn i interessesfærer? Skal man vente Russland skal finne seg i at Ukraina blir enda et sånt sanksjonsland, mot dem?

Situasjonen vi har nå er framprovosert av en rekke med land og pressgrupper som følger sin egen agenda, og som alle lyver om hva som er deres egentlige mål. Russland lyver helt åpenbart, det er en finesse hos dem, de gjør det strømlinjeformet og strategisk, løgnene er en av mange strenger de har å spille på. Men når USA og EU uttaler seg om hva som er deres mål med Ukraina, så er ikke følelsen av sannhet påtrengende der heller. Det samme gjelder makten i Kiev. At ingen er ærlige med hverandre, ingen er villige til kompromiss, gjør det vanskeligere for alle parter.

Alt dette har Olia og jeg sittet og sett på, mens magen hennes har blitt større og større. Familien hennes bryr seg ikke om politikk. Moren hennes er nostalgisk til tiden under Sovjetunionen, når man ser på livet hun lever nå, er det lett å skjønne henne. Hun har ramset opp slekten sin for meg. Om man skal kalle henne russisk eller ukrainsk, er ikke godt å si. Selv har hun alltid ment at det ikke spiller noen rolle.

Der roper Olia… Da er det ingen bønn, bare glede!

*
Så gikk natten, morgenen, dagen og kvelden etter med, det ble ingen tid til å gjøre ferdig posten. Det skjedde også såpass mye dagen etter, søndagen, at jeg valgte å begynne på en ny post, for å skrive resten der, bare for å se at det fremdeles ble litt rotete. Jeg har for mye på hjerte, og nå enda mer for liten tid til å få det ut. Men nå er det ikke noe å ergre seg over, for nå blir tiden brukt på mitt lille barn, og bedre måter finnes ikke å bruke tid på.

Jeg avsluttet temaet jeg holdt på med i går, om Olias familie, som ikke bryr seg om politikk, og ikke ser noen forskjell mellom ukrainsk og russisk identitet, men som på grunn av det som har hendt siden i fjor vinter, er nødt til å gjøre begge deler. Så tar jeg det videre derfra, cirka, i morgen. Faste lesere finner vel ut av det, og bærer vel over med meg.

Normalt ville jeg bare fortsatt å skrive på gårsdagens post for å gjøre den ferdig. Jeg ville fulgt opp med hvordan mor til Olia, Olia selv, og alle i hennes lille slekt, ikke har brydd seg om hva vi kalte dem, russere eller ukrainere, hva et forskjellen, spør de. Kakaja raznitsa, som det heter på russisk.

Nå er det forandret. Jeg hadde mye jeg tenkte å skrive om det. Om hvordan det er så spesielt med språket, som er mer forskjellig fra russisk enn folk tror, det er slett ikke norsk og svensk, kanskje mer italiensk og fransk

Advertisements

2 comments on “Gravid med Olia et vanskelig år for Ukraina

  1. Gratulerer så mye! Vi også får en lille prinsese akkurat for 2 uker siden! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s