Ubåt i Sverige, valg i Ukraina og endrede forhold hjemme hos oss

Min kjære, tapre kone sitter bøyd over ingeniørstudiene. Det er lørdagskveld, jeg har spist elgstek, jeg drikker rødvin, hun jobber med papir, datamaskin, nettbrett og lærebøker. Vi har fått vite av NAV at hun må være fulltidsstudent for at jeg skal få utsatt farspermisjonen min, hun må også være fulltidsstudent om jeg skulle tatt den ut nå. Så hun har fått press på seg. I hele dag har hun jobbet med obligatoriske oppgaver hun er på etterskudd med. To ganger i dag har jeg vært ute med barnet i barnevogn, lange turer, så hun skal få fred til å arbeide.

De siste dagene og ukene har vært veldig travle. Jeg har strevd med å finne ut av NAV-systemet, det har tatt timevis, de siste par dager all min tid og energi. Norge har et av verdens aller beste velferdssystemer, men det er mye som mangler på å gjøre det tilgjengelig og forståelig. Olia har vært under press med studiene. Nå som det nærmer seg eksamen, blir innleveringsoppgaver presserende, og når hun skal oppfylle kravet fra NAV om å være fulltidsstudent, så blir det enda verre. Det er nesten så vi ikke får tid til barnet, som vi gjør alle disse tingene for.

Blogging er selvsagt ikke et tema slike tider. Jeg kan gjøre det nå, siden barnet sover. Men ellers må vi gjøre som best vi kan for å avlaste hverandre med barnet. Jeg har jo på toppen hatt en liten jobbreise og en opptreden på toppen, så det har virkelig vært fart og stemning her, Olia har i praksis hatt barnet alene denne uken. Barnet – for øvrig – er helt upåvirket av alt stresset, og skinner som solen, og gir oss mye mer energi og glede og inspirasjon, enn det tar fra oss.

I morgen er det valg i Ukraina. Det begynner å gli inn hos folk at dette valget ikke kommer til å bli noe lystig. Ukraina blir ikke noe demokrati, det kommer ikke med i noe Europa, det er vel kommet lenger unna både Russland og Europa, etter alt som har hendt. Landet ligger alene, i kaos, og ser ut til å falle fra hverandre, og ikke bare geografisk. De ulike politiske partiene og meningene spriker i så mange retninger, og har så liten respekt for hverandre, at det er vanskelig å se for seg at den politiske situasjonen i landet skal ende opp i noe annet enn det verste noen sinne. Det er ingen politiske parti som ser ut til å ville forholde seg til den situasjonen landet faktisk er i.

Vi skeptikere varslet tidlig at de vestlige landene ville miste interessen når tiden går, og Ukrainas virkelige problemer viser seg frem. Det er enkelt å være ivrig og snakke demokrati og menneskerettigheter når man har medienes søkelys på seg. Det gjorde alle da det stod på fra cirka et år siden, da demonstrantene samlet seg på Maidan i Kiev, og ville demonstrere mot at makthaverne i Ukraina ville vende seg mot Russland, og ikke mot EU og USA. Da var det ikke måte på hvor ille dværende president Janukovitsj og hans regime var, hvor rett demonstrantene hadde, hvor riktig det var å velge Europa og Vesten, og ikke Russland. Siden er det Russland som har vært den onde, etter at Janukovitsj falt, og det så ut til at demonstrantene på Maidan virkelig skulle skyve Ukraina mot Europa, og fra Russland.

Det var en ganske naiv tro. Våre politikere burde vite bedre. Det samme burde journalister, eksperter og kommentatorer i avisene. Det har jo vært et ganske jevnt mønster hvordan det går med disse landene, som liksom skal ta til seg demokrati og menneskerettigheter etter vestlig mønster, men som bærer på en tradisjon der disse tingene ikke har hatt noen særlig plass. Vi i Vesten gir Russland skylden for at det ikke går noe bra i Ukraina. Det er Russland som har vært aggressive, de har annektert Krim og de støtter separatistene i øst. Men i vestlige medier blir det underslått at Krim er en halvøy som mer enn gjerne ville over i Russland, og som selv ikke bruker uttrykket om at de er annektert. Separatistene i øst støtter Russland, mer enn Russland støtter dem, kan det kanskje gå an å argumentere. Og regimet i Kiev gjør ingenting som skulle gjøre det fristende for den betydelige pro-russsiske delen av Ukraina å støtte opp om hva som nå foregår i landet. Slik det nå ser ut til å gå, er det umulig å støtte det. Selv de mest innbitte optimistene står pinlig igjen med argumentene sine, når man går i mot dem og viser hva som faktisk skjer. Vestlige politikere har begynt å tie stille. Mediene toner ned dekningen.

Da det var folkeavstmning på Krim, så kokte det. Presidentvalget i mai ble ganske godt dekket. Parlamentsvalget som skal være i morgen, får ikke stort mer dekning enn parlamentsvalg har hatt til vane å få i Ukraina.

Og landet er så skakkjørt at selv om det hadde vært noen gode krefter som kunne vunnet valget i morgen, så hadde det vært bort i mot umulig å få til noe. Landet er bankrått. Penger fra USA og Europa kommer det selvfølgelig ikke, nå kommer det heller ikke fine ord. Det er ikke avtalt noen gasspris med Russland, om det ikke har blitt til noe uten at jeg har fått det med meg. Og skulle prisen bli avtalt, har ikke Ukraina penger til å betale den. I et populistisk fremstøt en jallastat verdig har president Porosjenko nå skrudd på sentralvarmesystemet i landet. Husene blir varmet opp, to dager før valget. Heller det, enn å ha gass og varme i januar og februar,  da det nok kan være mye kaldere, men det er uoversiktlig lenge igjen til neste valg. Kanskje går det jo også an å komme frem til noe, i løpet av en kald og lang vinter, slik at Ukraina på ny skal få sikre gassleveranser fra sin store nabo i øst.

«USA vil kjempe for Ukraina til siste ukrainer«. Ordene tilhører ikke meg, men den russiske komikeren Zadornov. Hele den vestlige verden har kommet i en bitter konflikt med Russland over det som her har skjedd. Vi i Vesten lider ikke så mye under dette, det er et par desimaler prosentpoeng lavere vekst, 0,4 % i stedet for 0,6 %, for eksempel. Europeisk økonomi sliter også uavhengig av denne krisen, med sanksjonene og handelshindringene som har fulgt med den. Men den ukrainske økonomien er i fritt fall. Det ukrainske folket lider virkelig.

Det blir spennende å se hvordan fremtidens historikere vil skrive om det som nå skjer. Historien endrer seg jo, etter som årene går. Det finnes ingen fasit. Men det kommer nok kanskje en tid, da det vil se veldig rart ut med det hysteriet som våre ellers sindige naboer, svenskene, viste, da det dukket opp observasjoner av det som kunne være en ubåt i skjærgården deres. Var ikke det ut over alle proporsjoner? Det var et mye større styr enn noe av det som skjedde under Sovjettiden, for eksempel.

Sverige ønsket å vise noe med den hektiske jakten og den massive publisiteten. Det viktigste kunne neppe være å finne båten, hva skulle de så gjort? Kaste bomber på den? Det hadde vært noe. På meg virker det som om publisiteten var et mål i seg selv. Kanskje var det for å vise Russland at Sverige nå tar dem på alvor, og ikke finner seg i å få landegrensene sine krenket. Det vil neppe hjelpe. Russland har jo vist temmelig tydelig at de ikke lenger lar seg diktere av Vesten, og at de tar seg til rette. Kanskje var det for å vise svenske politikere at Forsvaret ikke har ressursene som trengs, det må bevilges mer penger. NATO har jo også hatt noe som ligner på en slik agenda, med kravet om at hvert medlemsland skal bruke 2 % av budsjettene på forsvaret.

I så fall har vi et rustningskappløp også ut av krisen i Ukraina.

Det har virkelig gått så ille som det kan gå. Det har overgått det meste av worst case scenarioer. Vesten gir Russland skylden. Men Russland hadde aldri klart å lage all denne dritten alene. Vi har virkelig lagt alt til rette, vi i Vesten, med vår «utvidelse mot øst», som liksom skal være så fin og uskyldig, men som så langt har ført til krig i hvert land prosjektet har vært forsøkt i. Det er Russlands feil, sier vi. Kanskje det. Men kanskje hadde ikke Russland gjort disse «feilene», hvis vi hadde oppført oss på en annen måte.

Advertisements

3 comments on “Ubåt i Sverige, valg i Ukraina og endrede forhold hjemme hos oss

  1. Agandaur sier:

    Takker for en fin analyse av Ukraina nå for tiden. Du er en av de få bloggene jeg har lest som er nøyrale og skjønner det russiske perspektivet. Jeg er selv pro-russer i denne konflikten, men jeg kjønner folk som er nøyrale også. Vet at Russland bruker propaganda, har sett et par propaganda reportasjer i russiskt media men så har de en god del fine analyser også, det er bare a ta informasjonen med en klype salt, men så gjelder det også med vestelig og ukrainsk media. Kan også bekrefte at Poroshenko har skrudd på gassen 2 dager før valget, så det i et par aviser også nevnte: http://warnewsupdates.blogspot.no/ War news det. Du minner meg litt om han i dekningen av Ukraina Krisen, nøytrale og forstår det russiske perspektive men er ikke fullstendig ukritisk til Russland. Liker selv ikke at en del russiske medier kaller Porosenkos regjering for illegale nazier siden det er avkreftet. Men liker selv ikke Poroshenko, fordi han bomber folket i Donbass. Bare for å spørre hva bruker du som kilder, vet du har en Ukrainsk kone Olia som styrker din troverdighet i mine øyne. Vil bare stille at par spørsmål, hvordan vet du at Ukrainsk økonomi er i fullkollaps, war news nevte også det samme, er nok enig selv men ville vært fint med noen kilder vis du vet om noen som raporter om det. Også er det så ille i Ukraina at landet glir fra hverandre? Noen kilder sorry for at jeg maser om det men ville vært fint siden jeg diskuterer med et par pro-Ukrainere i blant og det ville vært fint til hjelp på skolen også. Foresten takk for at du dekker den krisen, du gjør en god job og det er fint at du dekker krisen objektivt og nøytralt, stå på! 🙂

    • esalen sier:

      Tja, det er drøyt å kalle den ukrainske regjeringen illegale nazier, det er vel ikke de mest stuerene russiske mediene som gjør det, men vestlige medier har tilsvarende tatt lett på ganske foruroligende sympatier fra folk høyt oppe i eller langt inne i det ukransike regjeringssystemet. Det var vel heller ikke helt legalt slik denne regjeringen kom til makten, ved at en aggressiv folkemasse jaget bort den sittende presidenten, og den nyutnevnte formannen i parlamentet får parlamentet til å utnevne seg til midlertidig president med alle fullmakter, så peker han ut en regjering, og så fortsetter denne regjeringen mer eller mindre før, også etter presidentvalget, som Porosjenko vant. Det som skjedde her, var i mot den ukrainske konstitusjonen. Men så var jo også landet i en umulig situasjon, og en eller annen regjering måtte de jo ha, og alternativet de endte opp med, var kanskje ikke mer illegalt enn alternativene. Russiske medier er ikke så ute på tur som vi forsøker å gjøre det til, de har noen poenger. Det er også naturlig at russerne er skeptiske og engstelige for ukrainsk ultranasjonalism, siden denne ultranasjonalismen er fiendtlig til dem.

      Når jeg hadde god tid feide jeg over det meste av engelskspråklige aviser, og informasjonskilder på nettet, i tillegg til Russia Today og KyivPost, og artikler som ble delt på sosiale medier, og andre jeg kom over av forskjellige årsaker. Nå må jeg være mer målrettet, og sjekker bare daglig artikler som blir delt på Twitter. Min kjære kone vet selvfølgelig en god del hvordan ukrainere tenker, og hennes familie er nødt til å være representativ for en stor gruppe ukrainere, men verken hun eller familien følger noe særlig med på politikk. Jeg leser mange flere nyhetsartikler enn dem, men de har mer innsideinformasjon. De får også ukrainske nyheter, og ser ukrains TV, der det virkelig foregår mye rart, og der splittelsen i landet er uhyggelig synlig. Jeg skjønner når de snakker russisk, men når de snakker ukrainsk, skjønner jeg ingenting. Dog sier toneleie og kroppspråk nok til at man skjønner hva det går i. Noen ganger har jeg brukt GoogleTranslate på offisielle, ukrainske nettsteder, som den til regjeringen, eller til Porosjenko.

      Tilstanden til ukrainsk økonomi trenger man imidlertid ikke noen spesielle kilder for å finne ut av. Jeg er vel mest inne på Forbes, men også Bloomberg, og andre. Nærmest fra måned til måned, blir progonsene verre. Det siste tallet jeg så, var 10 % nedgang for neste år. Det er helt vanvittig. Det betyr at den ukrainske stat har 10 % mindre å bruke til neste år, enn de har i år. Det er praktisk talt umulig for dem å kutte i offentlige utgifter, og økte inntekter er en ønskedrøm, så de har ingen annen utvei enn å øke inflasjonen og devaluere valutaen. Begge deler vil gjøre vondt. Allerede nå har vi sett hvor latterlig lave prisene har blitt, for oss som kommer til Ukraina med norske kroner. Men for ukrainere, der lønningene ikke har steget, så har prisene økt, og pengene strekker dårligere til. Jeg så nettopp en økonomisk journalist varsle et økonomisk Tsjernobyl i Ukraina. Og det er virkelig vanskelig å argumentere mot det. Det er vanskelig å se hvor pengene skal komme fra. Ukraina er i dyp gjeld, de har tosifret negativ vekst, de har økonomiske reformer de er nødt til å få innført, men et politisk landskap der det er temmelig umulig å få det til, og de har krigen i Donbass på toppen. Den tar bort oppmerksomheten fra de egentlige problemene. De ser også ut til å være interessert i å bevilge mer penger til militæret. Da må pengene tas fra et sted. Vi snakket med en billetselgerske på bussen i Kiev, hun sa hun ikke hadde fått lønn på 3 måneder. Øst i landet er det nok enda verre.

      Når det gjelder påstanden om at Ukraina splittes opp, og ikke bare geografisk, så er det å se på de politiske motsetningene. Vi har den forferdelige tendensen med at høyreekstreme grupperinger kaster politikere i søpla, bokstavlig talt, og at man banker hverandre opp, i stedet for å diskutere. Det er null respekt for andres meninger, det ser vi av intervjuer med politikere og folk som bare engasjerer seg i politikken, det er nesten utrolig slik alle parter ikke ser ut til å slå seg til ro med noen annen løsning enn den ideelle for seg selv. Man skal ikke gi fra seg Krim, ikke Donbass, man skal ha ukrainsk språk, ukrainsk språk, de forholder seg til en virkelighet som ikke finnes. Det er så få i Ukraina som tar inn over seg hvor alvorlig situasjonen er. De oppfører seg og uttaler seg som om det er valgmuligheter, som om det vil komme penger, som at de vil vinne over separatistene og over Russland og hva som helst, som med et mirakel. På russiske, sosiale medier blir mange slike klipp delt, men man ser det også lett ved å lese KyivPost eller Ukrainian week, eller føle på temperaturen ved å snakke med folk («vi vinner, fordi vi er patriotiske», er det dem som sier).

      Det kan godt hende at deling av Ukraina er det beste. Men sånn som det skjer nå, så blir den bare smertefull og vond. Det er virkelig ikke lett, for vi som står utenfor, vet ingenting om hva som er foreslått og tilbudt. Kanskje skulle Ukraina vært raske med å si fra seg Krim, og holde på resten av landet. Nå ser det ut som Donbass også kan ryke, men med grenser som ikke vil være stabile, og med sterke krefter som i hvert fall uttaler seg om at de vil ha hele Novaja russia, altså helt fra Khrakiv i nordøst, til Odessa i sørvest. Det ser ikke ut til å være noen reelle forhandlinger om hvem som skal ha hva, eller hvordan forholdene skal være i disse regionene. Regimet i Kiev snakker om «selvstyre», men jeg skjønner godt at folket i utbryter er skeptiske til hva slags selvstyre Kiev har å tilby dem. Mitt inntrykk er at folket i Donbass er mest interessert i at kamphandlingene skal slutte, slik at de kan komme i gang med sine vanlige liv igjen, og ikke er så opptatt av om det er Kiev, Moskva eller Donetsk som styrer dem.

      Til proukrainere ville jeg spurt hvorfor de er så opptatt av og legger så mye ressurser i å vinne til seg Donbass, vinne med våpenmakt og tvang, i stedet for å legge alle krefter i å utvikle de delene av Ukraina som er fullt og helt ukrainsk, og fullt og helt vestvendt. Det er ikke pent sånn som proukrainske politikere snakker om disse områdene, og folkene som bor der. Det er også foruroligende hvor lett det er for proukrainerne å sende bomber like inn i boligområder i Donetsk og Lugansk. Slike ting gjør at landet mister troverdighet når det gjelder demokrati og menneskerettigheter, og økonomiske reformer, og alt det vakre det blir snakket om. Realitetene er jo fremdeles en nokså intens, politisk maktamp, krig mot områder som ikke vil innordne seg, og en økonomi i fritt fall. Reformer blir snakket om, men de blir ikke innført, og Ukraina har fremdeles alt å bevise når det gjelder å ta et oppgjør med korrupsjonskulturen og å få en uavhengig rettsmakt. Det meste har vel hittil vist seg å være ord for galleriet. De skylder kanskje på krigen i øst, men dette er ikke en krig de er nødt til å føre. Det skulle heller ikke hindre muligheten av å innføre reformer og et bedre system i vest. Man kan innvende at det er øst i landet ressursene ligger. Men de baltiske landene har heller ikke særlig med ressurser, uten at det har hindret dem i å bli atskillig mer velstående enn Ukraina. Om man sier det er på grunn av EU og vestlige verdier, så kan man også peke på Hviterussland, Europas siste diktatur, der også den økonomiske situasjonen er atskillig bedre enn i Ukraina.

      Jeg skal prøve å legge ut flere kilder, jeg pleier jo å legge vekt på å være etterrettelig, men når man skal legge ut kilder, tar det straks lenger tid, særlig når man skriver på nettbrett. Og tid har jeg ikke nok av.

      • Agandaur sier:

        Takker for et informativt svar. Bare ta den tiden du trenger, ikke stress, har lest gjennom mesteparten av blogginnlengene dine og ser selv at du er ganske flink til å analysere krisen nøytralt, noe som jeg setter stor pris på. Lykke til med bloggen kommer nok til å sjekke innnom ofte 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s