Kontroversielle valg i Donetsk og Lugansk

Når jeg skriver om Ukraina nå, så er det i moll. Vi har jo fått et lite barn, og vi vil gjerne få reist ned til Kiev i julen, så det kan få treffe sin bestemor som det er oppkalt etter. Men min kjære kone har ikke helt lyst lenger. Så akkurat i dag vippet vi mot å feire julen i Norge.

Det var valg i Ukraina i dag. Eller, det var valg i Ukrainas opprørsregioner, de som stadig oftere foruroligende kaller seg og blir omtalt som Novaja Rossija. Det indikerer at de har ambisjoner om å bli større. Det vil de ikke kunne klare uten med våpen. Trusselen om at krigen skal spre seg, er vond. Det er en våpenhvile nå. Man skulle sette alt inn på å overholde den. Det gjelder også separatistene.

Nå er det riktig å kalle dem separatister. De kjemper virkelig for å bli en selvstendig del, løsrevet fra Ukraina. Hva status området egentlig skal ha, og hvor grensene skal gå, er høyst uklart. Det irriterer nok strategene at de ikke har helt kontroll over flyplassen i Donetsk, den som ble modernisert for flerfoldige millioner til Europamesterskapet i fotball i 2012, og som nå, to år etter, er sprengt i filler. Det er et trist og vondt og ufattelig syn, bildene. Det er rundt denne flyplassen kampene fremdeles står, tross våpenhvilen. En liten gruppe ukrainske soldater nekter å gi seg. Kampene må nå ha pågått i månedsvis.

Flyplassen er viktig. Det samme er tilgangen til havet, og forbindelse til Krim. Det er av de viktige seire ukrainsk side har gjort, de tok havnebyen Mariupol. Der kom rebellene bare like utenfor, før våpenhvilen trådte i kraft. Ukrainsk side har også et pressmiddel mot Russland, om de skrur av gassen til Ukraina, kan de skru av strøm og gass og vann til Krim. Russerne skulle nok gjerne hatt vennligsinnet område helt ned til Krims grense, så de kunne styre og kontrollere dette selv. Skal de få det, må separatistene inn i angrepskrig, i åpenbart brudd med våpenhvilebestemmelsene. Det vil dessuten være dem som da sender bomber inn i boligstrøk, noe som hittil har vært forbeholdt de pro ukrainske styrkene. Der har separatistene en liten moralsk overlegenhet, som benyttes for alt det er verdt, og mer til, på sosiale medier.

Hovedhensikten for russerne er å få etablert et område i Ukraina utenfor Kievs kontroll. Krim er ikke nok, det er for dem russisk, og i et tenkt og mulig scenario kunne plutselig verden og Ukraina gå med på det, og Ukraina smette inn i EU og NATO. NATO har vedtekter på at de ikke kan ta opp i seg land der det er tvil om grensene. Veldig betimelig er det tvil om grensene nettopp i de tre landene EUs prosjekt mot øst har rettet seg mot, Moldova, Georgia og Ukraina. I alle landene har det blitt krig, i alle konfliktene har Russland støttet opprørsregionene, og alltid har det endt med at opprørsregionene har endt utenfor regimets kontroll. Transdenestria i Moldova, Abkasia og Sør-Ossetia i Georgia, og nå deler av Donetsk og Lugansk i Ukraina.

Jeg er derfor kritisk til denne EU-utvidelsen. EU og NATO kunne holde fingrene fra fatet, de har områder nok som det er, og skulle ikke forsøke å lokke til seg land som ikke kommer til dem og ber om medlemskap. Det er litt drøyt å bare skvette tilbake, og la seg overraske av motreaksjonene, når disse reaksjonene er varslet på forhånd, og ender likt hver gang. EU har ingen rett til å påføre Ukraina, Georgia og Moldova krig og lidelser, gjennom falske forhåpninger om hva de kan tilby, og hva de kan oppnå. Jeg synes EU skulle vært mer forsiktige. Ukraina satt mye bedre i det, ille som de også da hadde det, for ett år siden, mens forhandlingene om tilnærming til EU gikk inn i sin sluttfase.

Når det er sagt, så har EU verken startet eller ønsket krigene. Verken de eller NATO hadde nok sett for seg hvor ille det skulle bli i Ukraina, og hvor forverret forholdet til Russland skulle bli. Det er Russland som har overreagert, mer enn EU og NATO. Det er Russland som har gjort at det som først var forhandlinger og tautrekking, nå er blitt en væpnet konflikt, der landegrenser blir forandret, gjennom maktbruk. Men dette lå det i kortene at Russland ville gjøre. Det var noe EU, NATO og USA måtte ta med i beregningen. Og det er Ukraina som lider aller mest for dette vanvittige maktspillet.

Dette er rammen for valgene som er i dag. Ved å holde disse valgene, blir opprørsområdene etablert som selvstendige regioner, uavhengig av Kiev. Statslederne der får også en legitimitet som ikke er så enkel for Kiev bare å avvise. Folkevalgt er bedre enn selvutnevnt. Det var også viktig for opprørsområdene å ta kontrollen selv, og ikke vente til det planlagte valget Kiev skulle legge til rette for dem, 7 desember. Et slikt valg ville gitt Kiev en form for overherredømme, og områdene ville ikke være selvstendige nok til at ikke NATO ville være en trussel.

Det er også noen fine symbolske poenget for opprørerne og pro russerne med denne dagen. Det er bare en uke etter parlamentsvalget i selve Ukraina, et valg som ble veldig feiret over hele den vestlige verden. Hvorfor skal ikke fri valg i Donbass få samme anerkjennelsen? For de som støtter pro russisk side – og det er mange -, så vil det bli veldig synlig at den vestlige verden har en dobbelt standard. Dagen i dag er også halvårsdagen for brannen i Odessa, der et 40-talls pro russiske ukrainere døde under svært stygge omstendigheter. De brant inne, mens pro ukrainere stod utenfor og så på og sang. Etterspillet etter tragedien har også vært stygt, der ukrainsk side nektet å anerkjenne dødsfallene, og heller har satt i gang en etterforskning av politifolkene som «ikke stanset demonstrasjonene på et tidligere tidspunkt». Jeg var i Kiev da det skjedde, og har skrevet om det her på bloggen.

Vestlige medier har avvist valget, og journalister, kommentatorer har vekslet mellom å latterliggjøre det og fordømme det. Det er mange som har sagt at dette vil eskalere krisen, og gjøre fredsprosessen verre. Mange legger vekt på at det bryter med Minsk-avtalen, en avtale verken vestlige medier eller vestlige politikere er så opptatt av, men som har et punkt om at det skal holdes lokale valg i utbryterregionene, og at dette valget skal være under ukrainsk lov. Det er det ikke. Utbryterregionene har selv tatt kontrollen over det.

Valget blir latterliggjort fordi det er så få kandidater, fordi «valgobservatørene» – i hermetegn – kommer fra den hittil ukjente organisasjonen ASSE, som det vel må bli på norsk, til forveksling likt OSSE, og det er også hensikten. OSSE nektet å stille opp på valget også de hevder er ulovlig, og dermed ble det opprettet en ny organisasjon, ASSE, dagen før valget. Organisasjonen består av representanter fra en rekke europeiske land, og da helst fra fløypartiene, fascister og kommunister. De rapporterer ikke noe galt fra valget, naturlig nok.

På nettet florerer bilder med lange køer fra de ulike valglokalene. Disse bildene lyver ikke. Det var rimelig god oppslutning. Man ser også at det er helst eldre som stemmer, nostalgiske til Sovjettiden, og nå ferdige med Ukraina. De unge har flyktet, eller flyttet. De lange køene skyldes et smart triks fra organisatorene. I de opprørskontrollerte områdene bor det omtrent 3 millioner mennesker, eller om det var så mange med stemmerett. Uansett hadde de bare litt over 360 valglokaler å stemme i. Det blir noen tusen på hvert lokale – og lange køer, som gjør seg godt i sosiale medier og andre medier. Det går også rykter om at det ventet billig eller gratis mat for dem som stilte opp og stemte. For noen valglokaler gjaldt dette, ikke for alle.

Både vestmaktene med EU og USA, og Ukraina, må ta inn over seg at den store valgdeltakelsen er et uttrykk for at man er misfornøyd med Kiev, og at det er en stor del av Ukrainas befolkning som ikke vil være med på den veien landet har valgt. Tross alle problemene med valget i dag – jeg har jo ikke engang nevnt at de ikke hadde valglister, som i folkeavstemningen i mai nektet Kiev å gi dem fra seg, så man fikk stemme ved å legitimere seg, noe som åpner for at man kan stemme flere ganger, eller stemme, selv om man kommer utenbys fra, som flere gjorde – så er det slik at ved å delta i det, så viser man at man ikke anerkjenner Kiev som styresmakt. De som vil ha ukrainsk kontroll over Donetsk og Lugansk, holdt seg hjemme. Det var det få som gjorde.

Så Ukraina er et land som splittes opp. Skumle meldinger går ut på at det beveger seg tungt våpenmateriell mot Mariupol, og at ukrainsk side foretar noen evakueringer der. Vi kan kanskje vente et angrep. Mariupol hører til Donetsk, og det er en for viktig by til at rebellene vil la ukrainsk side beholde den. Ukrainsk side har jo ikke penger til å opprettholde hæren sin. Hvis kampene fortsetter, så vil opprørerne vinne. I hvert fall hvis de er støttet av Russland, som pro ukrainsk side insisterer på at de er. Hvis støtten er så sterk og omfattende som pro ukrainsk side vil ha det til, er det et betimelig spørsmål hvordan de tror de kan vinne.

President Porosjenko kalte valget en farse. Slik taler en mann som har gitt opp å gjenforene landet. Han henvender seg til pro ukrainsk side, slik det ukrainske regimet og dets støttespillere konsekvent har gjort siden Maidan. Folket i Donbass hevnder i gjentatte intervju at ingen bryr seg om dem, særlig ikke regimet i Kiev. Ord som dette fra Porosjenko understøtter en slik oppfatning. Når de nå får anledning til å si sin mening, anerkjennes ikke denne muligheten, og heller ikke det faktum at folket i Donbass har god grunn til å være misfornøyd med utviklingen etter Maidan. De har havnet i en krigssone, der verken de som angriper eller forsvarer dem har klart å overbevise noen om at de vil dem vel.

Det er dystert det som skjer i Ukraina. Det begynner å gå tomt for gode utveier fra krisen. Hatstemningen er så sterk, at regimet i Kiev står ute av stand til å gjøre noen innrømmelser av betydning for folket i Donbass og andre kriseområder. De må snakke sånn som Porosjenko gjør. Om at det er en farse det de holder på med, at de er terrorister og separatister. Jeg har ikke registrert ett positivt ord om Donbass og folket som bor der, fra regimet i Kiev. Det er ikke så rart at folket der da ikke vil høre til dem.

Så når man skriver om Ukraina, så er det i moll. Fremdeles er det ikke strøm og vann i betydelige deler av landet. Det er helt uklart hva det vil bli til med Donbass, og med Krim. Ukraina vil ikke ta ansvar for disse områdene, naturlig nok, siden de ikke har herredømme over dem, og Russland er ikke helt i stand til å gjøre det. Selv mangler de en del basisvarer. Og hvordan økonomien deres en gang skal fungere, det ser ut til å basere seg på provisoriske løsninger og improvisasjon. De som nå vant valget i Donetsk og Lugansk, har i hvert fall ingen fornuftige svar på disse spørsmålene. Det er heller ingen journalister som spør de kritiske spørsmålene på den riktige måten. Russiske journaliser skjønnmaler, ukrainske svartmaler, mens våre vestlige latterliggjør. Folket i Donbass har et poeng når de påstår at ingen bryr seg om dem. Det ser nå ut til å være ganske nærme sannheten.

Advertisements

5 comments on “Kontroversielle valg i Donetsk og Lugansk

  1. Agandaur sier:

    Vet ikke ome separatistene følger våpenvilen lengere, kilde: http://www.businessinsider.com/ukrainian-ceasefire-is-over-2014-10 også denne: http://en.ria.ru/world/20141023/194479030/Donetsk-Forces-Plan-to-Retake-Slaviansk-Kramatorsk-Mariupol.html

    Grunnen til at han sa opp våpenhvilen var at den dagen så ble en kjemisk fabrikk sprengt, av enten ukrainske styrker via en Tocha missil (noe Ukraina benekter), eller fra Lykashenkos perspektiv, så er historien at separatistene prøvde å bruke fabrikken til å lage våpen. kilde: http://www.ibtimes.co.uk/ukraine-crisis-donetsk-chemical-plant-hit-by-massive-explosion-1470895 og denne, du må bla ned for at nyheten loades: http://www.interpretermag.com/ukraine-liveblog-day-246-submarines-gas-deals-and-human-rights/#4682

    Vet ikke hva din mening er om dette men ville vært fint å høre den, vet det har vært raporter om massiv troppeforflytninger i Donetsk de siste dagene, kan være de gjør seg klare til kamp, selv skjønner jeg dem etter alt som har skjedd, trist at konflikten ikke kunne løses fredelig. Foresten hørt noe om konkuransen for en nasjonal sang til Donetsk folkerepublikken? De skal velge mellom 30 forskjellige sanger, kilde: http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/ukraine/11180325/Novorossia-Factor-the-national-anthem-song-contest.html

    Vet du noe om dette?
    Også er «the intepreter» sponset av CIA, har hørt prat om det men usikker på om det er pro russisk propaganda.

    • esalen sier:

      Jeg synes også separatistene opptrer aggressivt om dagen. Det er de som har mest å kjempe for, med flyplassen i Donetsk, som ukrainsk side holder, og den viktige havnebyen Mariupol. Troppeforflytningene kan tyde på at det skal skje noe i Mariupol. Men det kan også være en bløff. Jeg vil være forsiktig med å uttale meg, her. Det er noe med situasjonen som ikke er stabilt.

      Saken med nasjonalsang er nok for å gjøre alt for å skape en egen, nasjonal identitet, og etablere Donbass eller Novaja Rossija som en slags nasjon. Når man ser av historien hvordan nasjoner oppstår, så er det skapt nasjoner på tynnere grunnlag enn det. Det er spesielt med dette området at det skjer så raskt og målrettet. Man vet nøyaktig hvilke knapper man skal trykke på, og pøser på med nyhetsartikler i vennlige medier og med deling og spredning i ekte og i manipulerte kontoer på sosiale medier.

      Jeg vil bli svært overrasket om Russland ønsker full løsrivelse av dette området, eller andre områder i det gjenværende Ukraina. Hva separatistene selv ønsker tror jeg er så mangt, de virker til å være en broget forsamling med svært sprikende ønsker og ideer om hva som foregår. Folk flest i området tror jeg bare vil leve i fred, og at de helst vil vende tilbake til de gamle livene sine. De virker til å være lei hele greiene, forståelig nok.

      • esalen sier:

        Her har jeg lenke til bildene for valgdeltakelsen. Det er Twitterkontoen til noen som kaller seg Alex Thorn, Twitternavn Black_Bomb, og denne kontoen legger ut tjukt av forferdelige bilder fra krigen og konflikten. Man kan absolutt stille spørsmål ved hvordan han får tak i dem, men det er i et slikt omfang at det skal godt gjøres å forfalske alle.

        Denne kommentaren med lenke ble lagt ut etter at saken ble omtalt av Erland igjen, i en flott kommentar til posten Flybilletter i Ukraina i en skjebnetid for landet og Europa. Det tar ekstra tid å legge ut lenker til sidene jeg refererer til, og bruker som kilder, men jeg vil gjerne være etterrettelig, og gjør det på forespørsler, så langt som det er mulig. Jeg skal også prøve å få lagt ut underveis som jeg skriver, men det er altså tidkrevende, særlig de gangene jeg skriver på nettbrett, som jeg gjør oftest.

        Jeg har også begynt å organisere kildene mine i notater og bokmerker, så de skal være lettere å finne tilbake til. Bildene til Alec Thorn fant jeg som følge av (det jeg tror er) den nye søkefunksjonen til Twitter, der man også kan søke på datoer. Særlig når kildene er sosiale medier, er det viktig å legge ut lenker, så leseren selv kan bedømme troverdigheten.

  2. Erland sier:

    Hvilke kilder har du, angående valgdeltakelsen – og stoler du på dem? Er det RT, sosiale medier, eller…?

    • esalen sier:

      Det er fotografier av køene utenfor valglokalene. De kan vanskelig lyve, mener jeg, det er mange bilder fra mange lokaler, og det er enkelt å avsløre om det er forfalskninger. Men det er som jeg skriver et triks, med at det er få valglokaler, så det kan blit gitt inntrykk av at oppslutningen er større enn den er. Det er også påfallende at det helst er eldre mennesker på disse bildene. Så har jeg sett flere intervju og meldinger fra journalister på valgstedene. Her er gjennomgangstonen at befolkningen i Donbass er lei av Kiev. Dette er vestlige journalister, tydeligst hos The Guardian. Den sterkt pro ukrainske avisen Kyivpost har også saker om dette. Verken russiske medier eller russiske sosiale medier er helt å stole på når det gjelder valget og valgdeltakelsen, mener jeg, de tar altfor lett på problemene som vitterlig er der. Men den fullstendige avvisningen av valget er helle ikke helt god, mener jeg, for gjennomføringen og oppslutningen er et uttrykk for at ikke alt er som det skal være i denne delen av Ukraina, og at store deler av befolkningen der er villig til å være med på protesten dette valget er. De gir jo på en måte uttrykk for at de ikke anerkjenner Kievs overherredømme.

      Men alt i alt synes jeg det nå er blitt veldig vanskelig. Regimet i Donbass er jo slett ikke noe man skulle ønske å leve under, og det er rapporter om interne stridigheter og korrupsjon der også. Så det er nesten en umulig oppgave for Kiev å forholde seg til dem, særlig når det er så sterkt press i fra store deler av folket om ikke å gå inn på noe kompromiss. Det er ikke lett å si hva Kiev skulle gjort i stedet for å fordømme valget. Det skjønner jeg godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s