En fryktelig krig i Ukraina

Det var jo ganske ventet. Fredsavtalen i Minsk var ytterst skjør, og basert på en rekke forhold som egentlig ikke var gjensidig anerkjent, og som ikke var reelt holdbart. Ukrainsk side anerkjenner jo ikke Donetsk-republikken, som heller ikke det internasjonale samfunnet gjør det, og det blir jo derfor litt spesielt å gå inn og gjøre avtaler med dem. Særlig når det gjelder avtale om hvilke grenser og rettigheter denne republikken skal ha. De grensene den endte opp med, gjorde at den ble værende uten havn, og uten forbindelser med Krim, et annet område som har blitt ytterst problematisk bare det siste året.

Bare det siste året. For ett år siden var det fremdeles slik at noen døde i Kiev vakte ramaskrik. Med rette, det er sånn det skal være. Men skriket gikk på at daværende president Janukovitsj måtte trekke seg. Da han ble jaget bort var det en kort stund med euforisk glede. Det var imidlertid ikke innledningen til en ny og bedre fremtid for Ukraina, det var tvert i mot nå problemene virkelig begynte.

Og det har fulgt en vei med verst tenkelige scenarier. Ukraina er i borgerkrig, det er de facto, og den ene parten i krigen er sterkt støttet av Russland, så sterkt at det bortsett fra krigserklæringen er dekning for å si at også Ukraina og Russland de facto er i krig.

Det er noe som har gått riv, ruskende galt. Og det er ingenting som tyder på at det skal gå noe bedre, fremover.

Problemene er enorme. Og det er mange forhold som tilsier at dette skal eskalere, få ting som tilsier at dette snart vil gå bedre. Ukrainsk side har forsøkt å lamme områdene som er rappet fra dem, ved å stenge forsyningene dit. Det gjelder strøm, gass, vann, transport av mennesker og varer, de ignorerer at områdene eksisterer og at det bor folk der. Det gjelder Krim, og det gjelder Donbass. Russland er sterke nok til å gjøre noe med det. Og det er akkurat det som skjer.

Det har vært varslet hele tiden.

Jeg ser mange er overrasket og oppgitt av at Russland setter i gang denne offensiven nå, nå «som det går så dårlig med økonomien», nå «som oljeprisen er så lav» og «sanksjonene virker så godt». For Russland er forholdet til Ukraina viktigere enn økonomi. Det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Sanksjoner og lav oljepris kan gjøre det vanskeligere å leve i Russland, men det vil ikke endre russisk politikk i Ukraina.

Jeg undres på hva som skal til før dette begynner å gli inn.

Den mer eller mindre selvutnevnte presidenten i DNR, folkerepublikken Donetsk, som de kaller seg, Aleksandr Zakartsjenko, han hadde et møte med studenter fra universitetet i Donetsk, i går. Der sa han ganske klart i fra hva man nå hadde i vente. Det skulle være slutt på fredssamtaler, nå skulle de ta det området Donetsk oblast en gang besto av. De hadde fått nok av de ukrainske styresmaktene. Som en finte sa han at de ville ta Slaviansk først, og at de skulle vente med Mariupol.

Selvfølgelig tar de Mariupol først. Og det store problemet for de ukrainske styresmaktene er at de fint lite kan gjøre med det. De står helt uten penger, de er i ferd med å gå konk. De har ikke råd til å betale lønninger, langt mindre til å utstyre en moderne hær skikkelig.

Den vestlige verden kan være knallhard i retorikken. Men den kan også fint lite gjøre. Meget sannsynlig visste de nok også litt av hva som var i vente, siden møtet i Astana, Kasakhstan, ble avlyst.

Dødstallene i Ukraina har for lengst kommet over 5000. Regimet i Kiev minnes bare dem som dør på deres side. De har også blod på hendene. De har også sendt grad-raketter og bombefly. Så når Porosjenko kaller angrepet på Mariupol en «forbrytelse mot menneskeheten», så slår det tilbake også på den ukrainske hær, som brukte samme taktikk når de var på offensiven, og «skulle ta Donetsk».

Et raskt blikk på sosiale medier og på vanlige medier gjør det smertelig tydelig at partene er helt uforsonlige. De snakker ikke med hverandre, hører ikke på hverandres argumenter, er ikke interessert i sannheten. Det er pinlig den samme retorikken som blir brukt, på begge sider, avhengig av hvem som har stått for angrepet, og hvem som rapporterer det. Døde sivile blir et propagandavåpen, barn og eldre og syke er best.

Det er så vondt og fælt. Og det kommer til å fortsette lenge ennå.

Advertisements

8 comments on “En fryktelig krig i Ukraina

  1. Jens sier:

    «For Russland er forholdet til Ukraina viktigere enn økonomi. Det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet.» Merkelig at noen fortsatt tror at Russlands krig i Ukraina kan forklares med at de må forsvare sin egen sikkerhet. Tydelig at propagandaen derfra er effektiv.

  2. Jens sier:

    Imperialisme. Som vi allerede har sett konsekvensen av på Krim.

  3. Erland sier:

    Paranoiastyrt imperialisme. Intet er nytt under solen. Dette har skjedd i flere hundre år.

  4. Agandaur sier:

    Forresten her er noen flere artikkler fra war news om Ukraina:
    http://warnewsupdates.blogspot.no/2015/01/helping-those-who-need-help-in-ukraine.html
    http://warnewsupdates.blogspot.no/2015/01/russian-president-putin-labels-ukraine.html
    http://warnewsupdates.blogspot.no/2015/01/is-ukraine-losing-war.html
    http://warnewsupdates.blogspot.no/2015/01/are-us-military-boots-on-ground-in.html
    http://warnewsupdates.blogspot.no/2015/01/as-fighting-in-ukraine-escalates-call.html
    http://warnewsupdates.blogspot.no/2015/01/ukraine-in-crisis-news-updates-january.html

    Det er alle opdateringene jeg har fra han. Det ser ikke lyst ut og det ser ut til å bli en militær løsning på konflikten. Bare for å spørre men hva betyr det at Ukraina har erklært «a state of emergancy»? i Donetsk og Luhansk regionen? kilde her: http://www.nrcu.gov.ua/en/148/588146/ Jeg tror det er en slags «mild» versjon av untakstildstand siden de har ikke erklært «martial law».

  5. esalen sier:

    Det er et betimelig spørsmål hva den ukrainske regjeringen innfører «State of emergancy» for i et område den ikke kontrollerer, og hva som er poenget med å innføre det nå, og ikke langt tidligere. På meg virker det som enda et måte fra Mr. Arsenij Jatsenjuk på å utvise mot og handlekraft i form av store ord.

    Ellers må nok paranoiaen til Erland inn i imperialisme-forklaringen til Jens. Hvis motivasjonen kun var imperialisme, så ville den økonomiske og politiske risikoen ikke være verdt den mulige gevinsten. For øvrig er det ikke russisk propaganda, men vestlige forskere og Russlands-kjennere som er mine kilder. Jeg tror ikke man kan få Russland til å endre politikk i dette spørsmålet ved hjelp av økonomiske sanksjoner og politisk press, netttopp fordi det ikke er økonomiske motiver og politisk vinning som er hovedmotivasjonen til Russland.

    Uansett er det for lengst gått dit hen at det ikke er rasjonelle argument og logiske resonnement som styrer utviklingen i Ukraina. Den situasjonen er underlagt sine egne krefter nå, og det ser vanskelig ut for å være noen vei tilbake, verken for Ukraina selv, Russland eller Europa og USA. Det er en dyp, dyp tragedie, og det er uhyggelig mye i den som er selvforsterkende.

    • Jens sier:

      Jeg mener at du tar feil. Det er lang tradisjon i Russlands historie for at innsats/risiko og gevinst ikke veies opp mot hverandre, og avgjør om en handling skal gjennomføres eller ikke. Motivasjonen kan utmerket godt være imperialisme selv om gevinsten ikke «er verdt gevinsten». Det er sikkert mange land som veier disse faktorene opp mot hverandre, men Russland gjør det ikke, det kan historien fortelle mye om, hvis man kjenner den. Jeg tror ikke det er på plass å kalle Erland paranoid, hvis karakteristikker skal utdeles, vil jeg heller kalle deg naiv.

  6. esalen sier:

    Beklager uklarheten i svaret mitt, jeg mener selvfølgelig ikke at Erland er paranoid, det er paranoiaen han tildeler Russland jeg sikter til, den er jeg enig i. Russland har tradisjonelt vært temmelig imperialistiske, og er det fortsatt, men de har også vært paranoide, og det tror jeg er en større drivkraft enn imperialismen når det kommer til oppførselen i Ukraina. Derfor vil ikke sanksjoner føre frem. Og når vi i Vesten velger å fortsette den veien, så vil det koste flere menneskeliv i Ukraina. Det begynner å bli såpass alvorlig nå at sanksjonstilhengerne må hoste opp noe bedre enn «virke over tid». I tiden sanksjonene «virker» vil Ukraina gå i oppløsning, krigen i Donbass vil fortsette og kanskje spre seg, og landet vil etter alle praktiske henseender gå bankerott.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s