Fred i Ukaina?

I morgen blir en veldig spennende dag. Angela Merkel og Hollande reiser til Moskva, og det gjør de ikke uten å ha reelle fredsforslag å diskutere. Spekulasjonene går i at Donetsk og Lugansk forlater Ukraina, at de får en slags status som Transdenistria i Moldova, og at det ikke er Kiev som skal finansiere dem. Videre skal områdene som blir gitt til opprørerne, være større enn det som var avtalt i september.

Det er ikke sikkert det vil gå bra. Utfordringene er enorme. Men det er svært løfterikt at nettopp disse to reiser, at det er et initiativ fra Putin, og at det er smått reforhandlet av Merkel og Hollande. At Kerry bare er delvis fornøyd, og Jatseniuk et misfornøyd, lover også bra. De to har sin egen agenda. Porosjenko virker preget av stundens alvor, men villig til å gå med på den planen som måtte komme.

Kanskje, kanskje ikke, har det noe med USAs rasling med våpenforsendelser å gjøre. Amerikanske tjenestemenn et ikke løsmunnede, når generaler og ambassadører foreslår å sende våpen, så er dette klarert med Washington. USA ville noe med denne trusselen, kanskje teste Russlands reaksjon, kanskje skremme dem. Kanskje ville de også teste verdens reaksjon.

Noe av reaksjonene var kanskje, kanskje ikke, uforutsette. Tyskland og Frankrike er neppe interesserte i at USA sender våpen til Ukrania, og at konflikten med det eskalerer. For USA er det enklere, en halv verden unna, og til land de ikke har noen særlige handelsforbindelser med. For Europa er det like ved stuedøren, og med landet som sørger for svært store deler av energiforsyningen.

Så kanskje har Tyskland og Frankrike blitt ivrige på en løsning, som ikke er helt bra for USA, og som er uakseptabel for Jatseniuk og hans Ukraina, men som Putin og Russland kan godta, og som dermed kan bli noe av. En vond fred er bedre enn alternativet, som er fortsatt krig, og stor fare for eskalering.

Det er noe med argumentasjonen for våpenleveranse som ikke henger sammen. Det ene er at Ukraina bare er et stoppested for Putin og Russland, de vil gå hele veien, så det er like bra å ta kampen først som sist. Om EU og NATO viser svakhet i Donbass, vil Putin prøve seg på resten av Ukraina, og så venter kanskje de baltiske statene. Dette er et skremmebilde. Det er ikke sannsynlig. Derimot er det sannsynlig at Putin og Russland vil gjøre det som skal til for å nå sine mål i Donbass, selv om det kommer flere våpen til Ukraina. Russland vil uansett være overlegne. Helt til USA og NATO ikke bare sender penger og utstyr, men også mannskap, den amerikanske hæren. Dit ønsker ingen å komme.

Noen argumenterer med at om USA hjelper Ukraina med noen moderne våpen, så vil det bli vanskeligere for Russland å skjule at de er involvert. Det vil flere russiske soldater som vender hjem i kister. Men om USA åpenlyst hjelper Kiev, kan Russland åpenlyst hjelpe Donetsk. Det vil ikke være nødvendig å skjule det lenger.

Jeg håper det blir fred. Jeg håper det blir reell fred, en fred som kan vare. Det er noen sjanser for at det skal være mulig. Russland får revet ut Donetsk og Lugansk, da vil de være fornøyde. Donetsk og Lugansk må da få betingelser som gjør det mulig for dem å overleve. De må ikke være økonomisk stengt, som de i praksis ble etter fredsavtalen i Minsk. Den kunne ikke vare. Om Russland får økonomisk ansvar, så må de betale litt for premien de får, og får slitet med å bygge de ruinerte regionene opp igjen.

Ukraina vil miste kontrollen over landområder som formelt hører til deres stat, men som de reelt har hatt lite kontroll over, også før dette opprøret startet. Det er et større prinsipielt tap, enn et reelt. Ukraina har også nok av andre problemer å ta fatt i. Bare i dag falt valutaen deres over 30 prosent mot dollaren, etter at sentralbanken gav opp å holde noen fast kurs.

I den forbindelse kan vi ta med i forbifarten at Kerry – som også er i Kiev – tilbød Ukraina krisehjelp på 15 millioner dollar. Det er omtrent det krigen i øst koster dem – hver dag.

Det ligger også i kortene at det kan bli brudd mellom Jatseniuk og Porosjenko. Jeg sier ingen andre skrive om det, men forskjellen i retorikk mellom de to er jo påfallende, og Ukraina har lange tradisjoner med samarbeid og splittelser i politikken. Jeg kan ikke skjønne at Jatseniuk og Porosjenko skal holde, så forskjellige de to er. På meg virker uttalelsene til Jatseniuk så krasse, at han posisjonerer seg for hva som siden skal komme. Han skal ha stemmene til nasjonalistiske ukrainere.

Det er mye mer å skrive, men jeg må sove.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s